Å få flere kvinner til å søke mot teknologien har vist seg å være en seig kamp. Kvinneandelen er økende ved flere studiesteder – men det går sakte. Før påska gikk fristen ut for å søke om opptak ved høyere utdanning.

I år er bare 36 kvinner av 396 studenter ved institutt for IKT og realfag ved NTNU i Ålesund – om lag ni prosent. Går det som Isabelle Ringnes håper, er det noen flere neste år.

Selv har hun operert inn en chip under huden og oppfordrer alle til å utforske teknologiens muligheter.

– Teknologien vil ha en vanvittig påvirkning på hvordan verden ser ut om hundre år, og da er det viktig at kvinner er med å forme den fremtiden, legger hun til.

Mer kunstig intelligens
– Det er viktig at vi tar tak i dette nå. Teknologi er allerede overalt i det vi driver med og vil fortsette å bli enda viktigere. Se for eksempel innenfor kunstig intelligens. Dette er teknologi som bygger på enorme mengder data og vil ta viktige valg på vegne av oss som individer og samfunn. Det er ofte valg den ikke kan forklare hvordan den har kommet frem til, og som i økende grad vil være med å bestemme alt fra hvem som blir ansatt, til hvordan samfunnet skal driftes, påpeker gründeren og lederen av Tenk-nettverket.

Er det for eksempel akseptabelt at en selvkjørende bil har vanskeligere for å kjenne igjen en mørkhudet kvinne, enn en hvit mann, spør Ringnes.

– I utviklingen av kunstig intelligens er det mye bias-er (skjevheter, journ. anm.) i historiske data som det er viktig å oppdage. Om de som utvikler teknologien representerer et mangfold av mennesker er det lettere å se de åpenbare skjevhetene i utfallene, sier Ringnes.

Jentene falt fra på 1980-tallet
Det snakkes så mye om digitalisering at Ringnes innrømmer at hun er litt lei av ordet.

Men hvordan jenter kan påvirkes til å velge teknologi er fortsatt blant hennes favorittema. For å forstå hva som kan gjøres for å øke kvinneandelen – kan det være smart å ta en titt bakover.

– It var egentlig et kvinneyrke, sier hun og viser til USA.

Fotografier fra 1940-tallet og framover, viser at kvinner var de typiske «koderne» i luftfartsindustrien og forsvaret.

– Datamaskiner var først kvinnenes jobb. Så skjedde det noe på 1980-tallet: For det første fikk teknologiyrker mer prestisje; flere menn kom inn og kvinnene forsvant ut. For det andre, så ble de første pc-ene markedsført mot husholdninger - men med en maskulin undertone og som en spillkonsoll for gutter. Den ble plassert på gutterommet og ga mange gutter erfaring gjennom spillverden. Da disse alderskullene kom til college var ikke jentene like gode på data – og de falt fra. Det var en stor nedgang med kvinner på it-studier fra 1984, forteller Ringnes.

Rollemodeller og små valg
Isabelle Ringnes påpeker at det er en svak positiv utvikling med flere kvinner ved enkelte teknologistudier.

Ett av grepene som har vist seg å være effektivt, er rollemodeller. Sammen med NHO har Ringnes selv besøkt skolelever over hele landet, blant annet i Ulsteinvik, for å snakke med dem om teknologi.

Hun mener – som instituttlederen på NTNU i Ålesund – at foreldre og skole har et felles ansvar for å påvirke jenter til å velge mer utradisjonelt. NTNU har blant annet «jenteprosjektet» Ada, som skal bidra til å få inn flere kvinner på mannsdominerte retninger.

Les mer: Mener foreldre og skole må påvirke jentene

Marte jobber med utslippskutt for skip: – En fantastisk spennende teknologi

Mannsdominert bransje: Jobber aktivt med å tiltrekke seg flere kvinner

– Vi vet det er en tendens til å oppdra barn i kjønnsstereotypiske roller. Media har også et ansvar, men det er mange små ting som til sammen påvirker de unge: Variasjon i hvordan fag læres bort, hvem som er læreren og hva studiene kalles, kan alt være slike subtile ting, mener Ringnes.

– Kjempeflaut
Det finnes nok av eksempler på at teknologiselskaper kunne hatt godt av å ha flere kvinner på laget i forretningene.

Da Apple for noen år siden lanserte førsteutgaven sin helse-app, som skulle måle helseparametere som blodtrykk, søvn og aktivitet – var det ikke tatt hensyn til kvinners menstruasjonsperiode.

– Jeg mener det er kjempeflaut at et av verdens største teknologiselskap kan overse noe så fundamentalt for 50% av befolkningen, kommenterer Ringnes.

Et mer alvorlig eksempel er airbag-testing utført av menn – med «mannlige» testdukker – som ga høyere risiko for skader for kvinner og barn.

Helse, omsorg, mat og mote
– Bare det å eksponere jenter for teknologiens muligheter har en verdi. Det gir dem muligheten til å overføre erfaringen og kompetansen de får om teknologiverden, til verden utenfor, forklarer Ringnes.

At de blir vist mulighetene for å jobbe med teknologi i vidt ulike bransjer som helse, omsorg, mat og mote, er også positivt, mener hun.

Les også: Tok livet av myten om at kvinner og menn leder ulikt

Gunvor Ulstein om å være kvinneleg toppleiar: - Ingen ting blir betre av at eg gir opp