Sjeldne jordarter en en samlebetegnelse på flere grunnstoffer som er viktige komponenter i en rekke høyteknologisk og mer miljøvennlige produkter, fra elbilmotorer og batterier til solcellepanel og touch-skjermer.

Ved Ulefoss i Telemark arbeider selskapet Rare Earths Norway med å avklare om sjeldne jordarter i det som er en utdødd vulkan er økonomisk drivverdig. Avklaringen omfatter både kartlegging av ressursene og å utvikle nye prosessteknikker.

Steinsvik-familiens selskap Hustadlitt eier 95 prosent av aksjene i Rare Earths Norway, og Sturla Steinsvik er styreleder i selskapet.

Planen er å etablere en underjordsgruve og to prosessanlegg ved Ulefoss i tillegg til et prosessanlegg på Herøya.

Er forekomsten drivverdig blir det snakk om investeringer på mange milliarder kroner, forteller Sturla Steinsvik til NETT NO.

Sturla Steinsvik og Hustadlitt-konsernet

Sturla Steinsvik overtok driften av det som var Hustad Kalk og Marmor etter sin far Kjell i 1965. Familien solgte seg ut av den delen av virksomheten i 2007, men er fremdeles stor i gruvebransjen gjennom Hustadlitt-konsernet.

Konsernet utvinner kalkstein som selges til bedrifter som videreforedler den til industriformål, fra tilsetningstoffer til papirindustrien, maling- og plast-industrien til finforedlet kvarts til halvledere, optiske fiber og belysning.

Tre døtre som er majoritetseier av konsernet, og en av dem, Nina Steinsvik, er daglig leder i Hustadlitt.

Sturla Steinsvik selv eier 1,002 prosent i Hustadlitt, men er fortsatt aktiv i virksomheten og er styreleder i Rare Earths Norway, der Hustadlitt-konsernet eier 95 prosent av aksjene.

Hustadlitt har hovedkontor i Molde.

Penger fra EU
Hustadlitt-konsernet hadde 235 millioner kroner i driftsinntekter og 107 millioner kroner i skatt i 2021. Den bokførte egenkapitalen var på én milliard kroner, hvorav 188 millioner sto i banken ved årsskiftet.

Konsernet er både lønnsom og solid, men en investering på 700 millioner kroner er ekstremt risikofylt. Viser undersøkelsene at feltet i Telemark ikke er drivverdig er 700 millioner kroner tapt. Den risikoen kan ikke Hustadlitt ta alene.

Daglig leder, Nina Steinsvik, sier at å satse på mineralutvikling i Norge er svært risikabelt. Den siste store gruven som er kommet i drift i Norge er Brønnøy Kalk AS som i forrige uke feiret 25 års jubileum. Det viser at det er svært vanskelig å få driftstillatelse til å verdiskape mineraler i Norge i dag, sier hun.

Lån fra EU
Tidligere i år har Rare Earths Norway fått 45 millioner kroner i risikolån fra EU, som arbeider for at det sikres tilgjengelige kilder for sjeldne jordarter i Europa. Feltet i Telemark kan ha potensiale for å bli en stor leverandør til hele i Europa langt inn i fremtiden, sier Steinsvik.

Et risikolån er et lån der långiverene er med og deler på risikoen. Går det bra blir lånet betalt tilbake med renter, men ikke om det går skeis.

Steinsvik sier til NETT NO at det ønskelige at investeringen i kartlegging finansieres med omlag 70 prosent risikolån - knappe 500 millioner kroner

Han etterlyser at også at norske myndigheter og det norske virkemiddelapparatet kan medvirke til finansieringen i utredningsfasen, og større fremdrift i å avklare regelverk og tillatelser for å etablere utvinning av sjeldne jordarter.