Forholdsstallet er omlag en til fem mellom gutter og jenter i Stewart-Paynes klasse i entreprenørskap og bedriftsutvikling på Ålesund Videregående skole.
Studiet er populært , og det er kamp om plassene.
Stewart-Payne kan godt tenke seg å starte egen bedrift og være sin egen sjef.
- Jeg synes det virker veldig spennende. Vanskelig, men spennende, sier hun.
At det er vanskelig å komme inn på utdannelsen, motiverer jentene, tror lærer og entreprenørskapsleder Ole Reinlund.
.

Appellerer til jenter

- Vår erfaring er at flinke jenter søker seg til utdanninger med status og høye inntakskrav, sier Reinlund.
Han tror jentedominansen forteller at jenter kommer til å gjøre seg mer gjeldende som gründere med egne bedrifter. Den treårige videregående utdanningen er blant annet rettet inn mot å gjøre elevene i stand til å starte for seg selv.
- Så lenge dette er et studie der jentene dominerer så kan du jo tenke deg hva resultat blir, sier Reinlund.

Forsiktige jenter

Forskere ved Høgskolene i Sogn og Fjordane og Ålesund undersøkte i 2001 enterprenørånden blant 19-åringer i Ulstein, Herøy, Årdal og Høyanger.
De fant høy grad av entreprenørånd blant guttene i Ulstein og Herøy. Guttene i de ensidige industristedene Årdal og Høyanger, sammen med jentene på alle fire steder, scoret lavt.
Nå har forskerne gjentatt spørreundersøkelsen, og presenterer de foreløpige resultatene på den store forskerkonferansen i Loen torsdag 19. og fredag 20. juni, Fjordkonferansen 2014. .
Den store endringen er at guttene i Årdal og Høyanger - der aluminiumsindustrien er nedbygget i perioden - er i ferd med å komme etter guttene i Ulstein og Herøy, mens jentene på alle steder scorer like lavt som sist. I Ulstein har jentene til og med blitt litt mindre interessert, viser de foreløpige tallene.
Førstelektor Jon Gunnar Nesse ved Høgskolen i Sogn og Fjordane er en av forskerne bak undersøkelsen. Han tror tradisjonelle kjønnsroller er en del av forklaringen, og mener regionen har noe å hente på å få kvinnene mer med som gründere.
- Med tanke på regional utvikling skulle man mobilisert kvinnene i større grad, sier han.

Seige kjønnsroller

- Kjønnsroller en en del av samfunnet som er en seig materie å endre, men som endrer seg sakte, men sikkert, sier Kjersti Kleven, styreleder i Norsk Industri og styreleder og medeier i Kleven-konsernet.
Hun tror funnene forskerne kommer med delvis henger samme med et tradisjonelt kjønnrollemønster, og delvis sammen med at jenter er mer mobile. De flytter dit arbeidsplassene de vil ha er, men guttene i større grad blir boende og skaper arbeidsplasser der de er.
Det spiller også inn av Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, mener hun.

Skaper mangfold

Ideelt sett burde jenter være like engasjert i nyskaping og nyetablering som guttene, mener Kleven.
Ulikhetene vil bidra til større mangfold i næringslivet, og der er bra.
- Fordi vi er ulike vil vi starte ulike bedrifter og drive dem på ulike måter, sier Kleven.

Nyttig utdanning

En måte å utjevne forskjellene i lysten til å driver med innovasjon og starte egne bedrifter er nettopp å tilby den typen utdanningstilbud som Symone Stewart-Payne satser på, mener Kleven.
- Jeg tror tilbud som ungt entreprenørskap, elevbedrifter og gründercamp gir unge en smakebit på hva det er å starte noe eget. Det tror jeg vil være positivt for jenter, sier Kleven.

Ser kjønnsforskjeller

Symone Stewart-Payne tror kjønnsforskjellene fortsatt er til stede, også på hennes studie.
Det er snakk om to forskjeller, det ene går på risikovilje det andre på motivasjonen for å starte for seg selv:
- Jeg føler guttene kaster seg mer ut i det, mens jenter liker å tenke ut alle mulige løsninger først, sier hun.
Dessuten tenker guttene mer på hva som kan gi penger, mens jentene er mest opptatt av å starte noe de liker å holde på med.