Krisesituasjon for Runde Miljøsenter

Runde Miljøsenter har fått årlig tilskudd fra Klima- og miljødepartementer siden 2015, men etter 2024 var det stopp. 

Nå håper daglig leder Ottar Håkonsholm ved Runde Miljøsenter at naturmeldingen og Mørebenken kan bidra til å redde det marine og maritime forsknings- og formidlingssenteret på fugleøya i Herøy.

Trenger videre støtte
Et par personer fra styret i Runde Miljøsenter tar turen til Oslo for å møte Mørebenken 4. mars. 

– For oss er det kritisk dersom vi ikke får inn bevilling for 2025 på mellom tre til fem millioner kroner, sier Håkonsholm.

Ifølge Håkonsholm trenger Runde Miljøsenter også at departementet pålegges å etablere en ny senterkategori for kystøkologi, og at det legges inn midler til dette i statsbudsjettet for 2026.

Det reviderte budsjettet vil etter all sannsynlighet offentliggjøres i starten av juni i år, mens budsjettet for 2026 fastsettes til høsten. 

Naturmeldingen kan redde senteret
– Utad er alle parter enig om at vi gjør en god jobb, men så kommer forhandlingene og da faller vi imellom, ettersom vi er til dels et forskningssenter og dels et besøkssenter. Nå har vi etter råd fra departementet og statssekretæren skrevet noen punkter til naturmeldingen og har fått inn tre av seks punkter, så vi har forhåpentligvis noen knagger til når høstens budsjett skal fastsettes, sier Håkonsholm til Nett No. 

I september 2024 la klima- og miljøminister Tore O. Sandvik og landsbruks- og matminister Geir Pollestad frem stortingsmeldingen Bærekraftig bruk og bevaring av natur, som er Norges nye handlingsplan for naturmangfold. Den internasjonale naturavtalen sier at 30 prosent av verdens arealer på land og i havet skal være langsiktig bevart innen 2030. 

– Norges svar på naturavtalen er naturmeldingen som ble vedtatt 30. januar i år, der Norge har tatt på seg forpliktelse om mer naturkartlegging også til havs. Vi har rett og slett for lite kunnskap om livet i havet, sier Håkonsholm. 

Mener senteret er unikt
Forskningsbiten av miljøsenteret undersøker klimaendringer, ressursutnyttelse, arealbruk, forsøpling og forurensing, og blir innleid til oppdrag av både private og offentlige aktører, 

Besøkssenteret står nå uten annen inntekt enn de som retter seg mot formidling og utstilling. 

– Det er besøkssenteret og vitenskapelig arbeid som har fått støtte til nå, og det er også her vi trenger støtten videre. Vi har en helt unik plassering og ikke minst alt samlet på et sted. Besøkssenteret vårt fasiliteter alt fra forskere til turister, med naturguider for besøkende, utstillinger, konferanser og lignende. I samlet sum er det et helt unikt senter for kunnskap og formidling, noe vi selvsagt mener gjør oss både attraktive og viktige, sier Håkonsholm. 

Håper på politisk hjelp
Dersom det ikke innvilges støtte i løpet av året, blir senteret nødt til å se seg om etter andre, mer kommersielle muligheter. 

– Da blir vi potensielt nødt til å si opp folk, eller få tilførsel av ny egenkapital for å drive videre. Det er et arbeid vi ikke har påbegynt, og vi håper at vi slipper å sette i gang med slike prosesser. Vi setter vår lit til politikerne i Mørebenken med Arbeiderpartiet i spissen opp mot revidert budsjett, sier han.