- Mange ser på dette som framtidas matvareproduksjon fordi det er så bærekraftig, det er som en evighetsmaskin. Det eneste man tilfører er fiskefôr, og så får man mat i to ender – både fisk og grønnsaker, sier Vibeke Evensen i Lotics.
Hun er gartner, agronom og entreprenør. Nå planlegger Lotics pilotanlegg i Stordal der metoden skal testes ut.
Metoden, som heter aquaponic, går altså ut på å kombinere aquakultur med planter i et lukket økosystem, og der vannet fra fiskene gir plantene næring. Dette gir plantene en optimal og effektiv vekst, og når plantene har tatt til seg næringen, pumpes helt rent vann tilbake til fiskene.
Dette er en gratisartikkel fra NETT NO. I julen legger vi ut oppdaterte gratisartikler fra det siste NETT NO-magasinet, for å gi flere smakebitar på hva vi leverer. Del gjerne artiklene med venner og forretningspartnere.
Dette er altså et naturlig økosystem, og der man har en symbiose mellom fisk og planter.
- Dette er heller ikke et nytt system, eksempelvis Kina har hatt systemet i årtusener ved at karper har gjødslet de våte rismarkene.
- Oppdrettsnæringen ønsker å drive mer bærekraftig ved å bruke mindre vann og å ta ut mer av avfallet sitt, sier hun.
Lotics ble etablert som studentbedrift da Evensen tok en bachelor inne entreprenørskap ved Høgskolen i Ålesund. I år vant selskapet NM i Studentbedrift og fikk også en tredjeplass i EM.
- Det er en ressurs som tar slutt. En del forskere mener at man i verste fall bare har fosfor igjen i femti år, og i beste fall i to hundre år. Når man også tenker på den store befolkningsveksten i verden og der man vil være 9 milliarder mennesker i 2050, er dette en stor utfordring, sier hun.
- Det er derfor dette systemet er så bra. Man driver det også ressursøkonomisk ved at man henter næringsstoffene vegg-i-vegg, sier hun.
Evensen mener at vi her i Norge har et suverent utgangspunkt for denne type produksjon.
- Vi har oppdrett, og det er bortkastede ressurser å dumpe tonnevis av nitrater og fosfat på havet.
- Både med hensyn på nasjonal matsikkerhet og fordelen med kortreist mat - både når det gjelder kvalitet, økonomi og miljø – gjør at dette er veldig interessant. Dette er vinn-vinn for alle parter.
Både settefiskanlegg og grønsakshandlere har gitt Lotics positive tilbakemeldinger ifølge Evensen.
- I utlandet er det flere og flere som får øynene opp for behovet for urban matproduksjon. Eksempelvis er det mange prosjekt i USA der man forsøker seg med matproduksjon i byer, sier Evensen.
Utfordringene med Lotics-prosjektet, vil være å få en produksjon opp i full skala og å få lønnsomhet.
I utgangspunktet er det veldig mange ulike grønsaker som kan dyrkes.
- Vi vil teste ut ulik teknologi i pilotfasen. Vi er i ferd med å designe anlegget, og vi har planer om å etablere dette i den gamle Helland Møbler-fabrikken. I tillegg må vi selvfølgelig ha nødvendige konsesjoner og tillatelser til å starte dette. Vi håper å sette i gang på nyåret, og planlegger en pilotfase på 15 måneder, sier Evensen.
- Fra Innovasjon Norge har vi fått betydelig midler i form av etableringstilskudd og tilskudd fra miljøteknologifondet. Det er veldig bra at det nå blir satset på omstilling, nyetableringer og det grønne skiftet, dette er jo veldig i vinden også politisk, sier hun.
Som inkubatorbedrift drar Evensen nytte av kompetanse og nettverk gjennom ÅKP, i tillegg til bistand fra Vekst i Stordal og Innovasjon Norge. Hun har også fått ekstern og relevant kompetanse i styret.
Evensen eier 94 prosent av selskapet, mens tre tidligere medstudenter eier det resterende. Det er Jørgen Skarpnes, Dan Roger Lid og Tomas Pollen Stavik som var med å starte opp selskapet, men de er nå ute av den daglige driften ifølge Evensen.
Hun er gartner, agronom og entreprenør. Nå planlegger Lotics pilotanlegg i Stordal der metoden skal testes ut.
Metoden, som heter aquaponic, går altså ut på å kombinere aquakultur med planter i et lukket økosystem, og der vannet fra fiskene gir plantene næring. Dette gir plantene en optimal og effektiv vekst, og når plantene har tatt til seg næringen, pumpes helt rent vann tilbake til fiskene.
Dette er en gratisartikkel fra NETT NO. I julen legger vi ut oppdaterte gratisartikler fra det siste NETT NO-magasinet, for å gi flere smakebitar på hva vi leverer. Del gjerne artiklene med venner og forretningspartnere.
Naturlig økosystem
- Lotics skal inn å bruke avfallsvann fra settefiskanlegg fordi settefisk står i ferskvann. Vi vil pumpe vann fra fisketankene over i grobed med grønnsaksvekster. Der vil røttene stå i vannet og filtrere ut næringsstoffer, og deretter vil vi pumpe rent vann tilbake til fisken, sier Evensen.Dette er altså et naturlig økosystem, og der man har en symbiose mellom fisk og planter.
- Dette er heller ikke et nytt system, eksempelvis Kina har hatt systemet i årtusener ved at karper har gjødslet de våte rismarkene.
Resirkuleringen innen oppdrett
Ifølge Evensen legger flere og flere innen oppdrettsnæringen nå om til resirkulering.- Oppdrettsnæringen ønsker å drive mer bærekraftig ved å bruke mindre vann og å ta ut mer av avfallet sitt, sier hun.
Lotics ble etablert som studentbedrift da Evensen tok en bachelor inne entreprenørskap ved Høgskolen i Ålesund. I år vant selskapet NM i Studentbedrift og fikk også en tredjeplass i EM.
Fosfor-krise
Ifølge Evensen vil fosfor, som man bruker i kunstgjødsel, også være en mangelvare i framtida.- Det er en ressurs som tar slutt. En del forskere mener at man i verste fall bare har fosfor igjen i femti år, og i beste fall i to hundre år. Når man også tenker på den store befolkningsveksten i verden og der man vil være 9 milliarder mennesker i 2050, er dette en stor utfordring, sier hun.
Norge med suverent utgangspunkt
I avfallsvannet fra settefiskanlegg er det derimot mye fosfor, i tillegg til nitrater.- Det er derfor dette systemet er så bra. Man driver det også ressursøkonomisk ved at man henter næringsstoffene vegg-i-vegg, sier hun.
Evensen mener at vi her i Norge har et suverent utgangspunkt for denne type produksjon.
- Vi har oppdrett, og det er bortkastede ressurser å dumpe tonnevis av nitrater og fosfat på havet.
Rene, sprøytefrie grønnsaker
Ifølge Evensen vil et settefiskanlegg på to-tre millioner fisk, ha potensiale til å produsere store mengder grønnsaker - opp til 450 tonn. Nå importerer Norge femti prosent av alle grønsakene vi spiser.- Både med hensyn på nasjonal matsikkerhet og fordelen med kortreist mat - både når det gjelder kvalitet, økonomi og miljø – gjør at dette er veldig interessant. Dette er vinn-vinn for alle parter.
Både settefiskanlegg og grønsakshandlere har gitt Lotics positive tilbakemeldinger ifølge Evensen.
Urban trend internasjonalt
I Norge har Bioforsk i Grimstad også er lite pilotprosjekt gående.- I utlandet er det flere og flere som får øynene opp for behovet for urban matproduksjon. Eksempelvis er det mange prosjekt i USA der man forsøker seg med matproduksjon i byer, sier Evensen.
Utfordringene med Lotics-prosjektet, vil være å få en produksjon opp i full skala og å få lønnsomhet.
Pilotanlegg i Stordal
- Vi vil bygge et mindre pilotanlegg med 10.000-20.000 fisk, og der vi vil teste ut å produsere salat og jordbær på ca. 200-400 kvadratmeter, sier Evensen.I utgangspunktet er det veldig mange ulike grønsaker som kan dyrkes.
- Vi vil teste ut ulik teknologi i pilotfasen. Vi er i ferd med å designe anlegget, og vi har planer om å etablere dette i den gamle Helland Møbler-fabrikken. I tillegg må vi selvfølgelig ha nødvendige konsesjoner og tillatelser til å starte dette. Vi håper å sette i gang på nyåret, og planlegger en pilotfase på 15 måneder, sier Evensen.
God drahjelp
Lotics har fått midler av Innovasjon Norge og Vekst i Stordal blant annet.- Fra Innovasjon Norge har vi fått betydelig midler i form av etableringstilskudd og tilskudd fra miljøteknologifondet. Det er veldig bra at det nå blir satset på omstilling, nyetableringer og det grønne skiftet, dette er jo veldig i vinden også politisk, sier hun.
Som inkubatorbedrift drar Evensen nytte av kompetanse og nettverk gjennom ÅKP, i tillegg til bistand fra Vekst i Stordal og Innovasjon Norge. Hun har også fått ekstern og relevant kompetanse i styret.
Evensen eier 94 prosent av selskapet, mens tre tidligere medstudenter eier det resterende. Det er Jørgen Skarpnes, Dan Roger Lid og Tomas Pollen Stavik som var med å starte opp selskapet, men de er nå ute av den daglige driften ifølge Evensen.
I utlandet er det flere og flere som får øynene opp for behovet for urban matproduksjon
Publisert: 03.01.2016 06:01
Sist oppdatert: 10.02.2021 13:51