Noreg vil truleg bli utsett for sabotasjeforsøk

(NPK-NTB-Steinar Schjetne): Noreg vil truleg bli utsett for sabotasjeforsøk og meir etterretning frå Russland og Kina, ifølgje styresmaktene. Truslane er meir krevjande enn på mange tiår.

– Samla sett er truslane frå statlege aktørar mot Noreg meir uføreseielege, meir omfattande og meir krevjande enn på mange tiår, skriv sjefen for Politiets tryggingsteneste, Beate Gangås, i forordet sitt til PSTs nasjonale tryggingsvurdering for 2025.

Krigen i Ukraina og sterkare internasjonale motsetningar står sentralt i det tryggingspolitiske bakteppet. Noreg og norske verksemder er i stadig aukande grad mål for utanlandske etterretnings- og påverknadsoperasjonar, ifølgje PST.

– Vi ventar at 2025 vil bli prega av samansette truslar. Dette inkluderer mellom anna sabotasje, påverknad og ulovleg etterretning. Slike verkemiddel skaper uvisse, uro og frykt i befolkninga og angrip demokratiet vårt, skriv Gangås.

Norske tryggingsstyresmakter er samstemde i at Kina og Russland, både saman og kvar for seg, framleis utgjer den største trusselen mot norske tryggingsinteresser. Risikobiletet er vesentleg skjerpa dei siste åra, og etterretningsverksemda til dei to landa kjem til å auke i omfang.

Fysiske og digitale angrep
Det kom fram under overrekkinga av dei årlege trussel- og risikovurderingane til Politiets tryggingsteneste (PST), Etterretningstenesta og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) onsdag formiddag.

Dei nyutnemnde statsrådane – justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen og forsvarsminister Tore O. Sandvik – tok imot rapportane.

– Norske styresmakter og verksemder må vere førebudde på sabotasje, påverknad og bruk av samansette truslar mot norske interesser i tida framover, skriv Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) i si årlege risikovurdering.

NSM viser til at Russland, ifølgje Etterretningstenesta, nyttar både fysiske og digitale sabotasjeforsøk for å skremme vestlege land frå å støtte Ukraina, og at det det siste året har det vore ei rekke hendingar i europeiske land der det er mistanke om sabotasje.

• Det er sannsynleg at Russland ser seg tent med sabotasjeaksjonar mot mål i Noreg.
   
• Også norskeigd energiinfrastruktur og Noregs militære bidrag til Ukraina er potensielle mål for slike aksjonar.

Krev skjerpa tiltak
– For å verne seg sjølv – og blir felles nasjonale tryggingsinteresser – må både offentlege og private verksemder setje i verk nye og skjerpa tiltak. Tiltaka må ta høgd for scenario som for få år sidan verka utenkjelege. Øydelegging av kritisk infrastruktur er eitt slikt scenario, heiter det i samandraget til NSM.

Overordna peikar NSM på at verda ikkje har vorte tryggare det siste året – snarare tvert imot. Fleire forhold skaper ein vedvarande krevjande tryggingspolitisk situasjon:

* Det er framleis krig og konflikt i Ukraina og Midtausten.

* Samarbeidet mellom autoritære statar aukar. Verkemiddelbruken eskalerer.

* Demokrati er under press og samhald blir utfordra.

– Samarbeidsklimaet er vesentleg dårlegare og fører til at etablerte konfliktar spissar seg til, våpenkappløpet mellom stormaktene aukar og terrortrusselen aukar, samanfattar sjefen for etterretningstenesta, Nils Andreas Stensønes, i E-tenestas rapport.

Vesentleg dårlegare klima
Så å seie heile den 69 sider lange tryggingsrapporten tek for seg ulike truslar knytt til Kina og Russland. Sjølv i eit lite kapittel om konfliktar i Midtausten og Afrika trekkjer E-tenesta inn Russland som har «kraftig styrkt påverknad» gjennom fleire år. Russarane utnyttar partnarskapane til å undergrave Vesten, ifølgje tenesta.

– Kina og Russland samarbeider stadig tettare, og Russland er i aukande grad avhengig av samarbeidet. Beijing ønskjer å føre vidare det økonomiske samkvemmet med vestlege land, men førebur seg på at eit aukande konfliktnivå kan føre til brot og konfrontasjon med Vesten, skriv Stensønes.

Ekstrem islamisme og høgreekstremisme er forventa å utgjere dei største terrortruslane mot Noreg også i år, ifølgje PST. Men trusselnivået er moderat – det er like sannsynleg som usannsynleg at vi kjem til å oppleve terroraksjonar på norsk jord i år.

– Vi vurderer det generelt som lite sannsynleg at nokon vil prøve å gjennomføre alvorlege valdelege handlingar mot styresmaktspersonar i Noreg, skriv Pst.