Over 100 bedrifter i nordvest kan bli tvangsoppløst

Fristen for å sende inn årsregnskap for regnskapsåret 2023 var senest 31. juli 2024. 

I disse dager har en rekke selskaper fått varsel om tvangsoppløsning på grunn av for sen levering av årsregnskapet for 2023 - med siste frist 11. april.

På landsbasis er det 2953 som ikke har levert regnskapet for 2023. 104 av selskapene som har fått varsel i løpet av de siste dagene, er registrert i Møre og Romsdal. 

• Sjekk hvilke selskap som har fått varsel (ekstern lenke)

I 2022 var var det totalt 2459 som ikke hadde levert, hvorav 95 var fra Møre og Romsdal. 

Kan koste dyrt
Dersom man ikke leverer regnskapet kan man i ytterste konsekvens bli slått konkurs. Men, det er en vei fra å levere for sent til å få tilsendt varsel om tvangsoppløsning. 

Dersom man ikke leverer innen fristen vil det først få konsekvenser for lommeboken: 

– Disse blir ilagt forsinkelsesgebyr, sier presseansvarlig og kommunikasjonsrådgiver i Brønnøysundregistrene, Frode Nordfjellmark.

«Hvis virksomheten ikke betaler, er du som medlem i styret, deltaker eller i noen tilfeller daglig leder, solidarisk ansvarlig for å betale gebyret personlig. Solidarisk ansvar betyr at flere kan ha ansvaret for å betale samme krav, og alle er ansvarlige for hele kravet til det er betalt. Ansvaret gjelder også etter at det er åpnet konkurs i virksomheten», heter det i Brønnøysundregisteret. 

– Forsinkelsesgebyrene løper i 26 uker og kan ende opp på 66.848 kroner dersom kravet om innlevering ikke overholdes innen den tid, forteller revisor Eldar Zahl. 

Det er Statens Innkrevingssentral som krever inn forsinkelsesgebyret. 

I tillegg til at det koster i kroner og ører, vil også bankene se negativt på unnlatelse av levering: 

– Slike kunder er ikke ønskelig for verken revisorer eller bankene. Det er rett og slett dårlig omdømme, sier Zahl. 

Flere årsaker bak varslene
Årsakene til at så mange ikke leverer regnskapene sine i tide, kan ifølge Zahl være mange: 

– Det typiske for de små selskapene med under fem millioner kroner i omsetning, er at de er sovende og liten aktivitet, og burde vært avviklet gjennom oppløsning eller oppbud.  Å melde oppbud koster penger, så det er en årsak til at noen velger å ikke gjøre det. Vi ser også ofte at manglende levering skyldes at man ikke har satt seg inn i regelverket eller ikke forstår reglene rundt dette. 

Zahl er også kjent med at unnlatelsen i få tilfeller kan ha en mer kalkulert årsak: 

– Vi vet at noen ytterst få selskapet unnlater å sende inn regnskapene sine for å tilbakeholde informasjon fra konkurrentene. Disse vil i de tilfellene la gebyrene løpe til en sum de er komfortable med å betale for å holde på «hemmelighetene» sine lengst mulig i et konkurranseøyemed. Men, dette er svært sjelden årsaken til manglende regnskap. 

2953 selskap har fått varsel om tvangsoppløsning
Fredag 14. mars ble det sendt ut varsel om tvangsoppløsning til 2953 selskap som ennå ikke hadde levert regnskapet for 2023. 

– Det utgjør 0,76 prosent av totalt 390.321 innsendingspliktige aksjeselskap, allmennaksjeselskap, boligbyggelag, samvirkeforetak og europeiske foretak for regnskapsåret 2023. I fjor var tilsvarende tall 2.459 foretak og 0,65 prosent av totalt 375.781 innsendingspliktige aksjeselskap, allmennaksjeselskap, boligbyggelag, samvirkeforetak og europeiske foretak for regnskapsåret 2022, forteller Nordfjellmark. 

Varsel til selskapet om at selskapet risikerer å bli tvangsoppløst om ikke årsregnskapet blir innsendt, ble sendt 9. februar 2025, (jf. § 16-16- første ledd). 

– I brevet er det opplyst at hvis ikke årsregnskapet blir sendt inn senest 9. mars 2025 vil vi kunngjøre varsel om tvangsoppløsning på brreg.no. Det er varselet som ble lagt ut fredag. I kunngjøringen får de en siste frist på fire uker til å rette forholdet. Hvis årsregnskapet heller ikke blir innsendt innen fristen, vil vi varsle tingretten om at vilkårene for tvangsoppløsning er til stede, sier Nordfjellmark.