Skjerper sikkerheten etter forlis med skyssbåt
Svikt på svikt da Vard-båt skulle frakte folk mellom verftet og kystvaktskipet.
Statens Havarikommisjon har undersøkt ulykken med skyssbåten «Toja», som skjedde i Tomrefjorden 30 mai 2023.
Havarikommisjonen kommer med til sammen fem såkalte sikkerhetstilrådinger etter ulykken, ifølge rapporten (les tilrådingene under).
– Havarikommisjonen mener at bevissthet rundt bruken av fritidsbåter som benyttes i yrkessammenheng ikke er tilstrekkelig, og at mange virksomheter ikke anser seg som et rederi ved denne type bruk av fritidsbåt som en del av sin virksomhet, heter det i rapporten.
Skyssbåten var verken meldt inn som yrkesfartøy av verftet, og Vard var ikke kjent med at virksomheten var omfattet av et regelverk, skriver havarikommisjonen.
Ni personer havnet i sjøen
Skyssbåten som er eid av Vard, fraktet personell mellom Langsten-verftet og kystvaktskipet KV Bjørnøya som var på prøvetur. Til sammen ni personer var om bord da fartøyet begynte å ta inn vann. Båten sank i løpet av svært kort tid - trolig i underkant av ett minutt.
Alle om bord havnet i sjøen – én uten redningsvest - og det tok opp mot 47 minutter før alle ble reddet.
Også Vard har kommet med et forslag til en «sikkerhetspakke» for bruk av skyssbåten i etterkant av ulykken. Planen er at denne skal innføres som standard for alle Vard-verftene i Norge.
Usikkerhet om posisjonen
Båtføreren rakk å sende nødmelding på VHF-radioen før båten sank, men den inneholdt ikke informasjon om koordinatene for posisjonen deres.
Derfor fikk ikke nødetatene umiddelbar informasjon om nøyaktig hvor de befant seg.
Først etter 12 minutter klarte en av passasjerene å ringe 113 fra sjøen, slik at AMK ble orientert om posisjonen.
Telefonsamtale trolig avgjørende
Det har i ettertid vist seg at telefonsamtalen fra sjøen mest sannsynlig var avgjørende for at posisjonen ble kjent, og at de til slutt ble funnet av brannbåten, heter det i rapporten.
Denne informasjonen ble videreformidlet muntlig til Hovedredningssentralen (HRS). Kystradio Sør mottok imidlertid aldri koordinatene fra HRS, og var dermed lenge usikre på hvor de nødstilte befant seg. Det gjorde at de ikke fikk ledet ressursene som var tilgjengelig i nærheten, mot de forliste.
At det blir brukt to systemer for redning på sjøen, maritim VHF og Nødnett, er uheldig, mener Havarikommisjonen, som skriver at ulykken i verste fall kunne endt med at flere av personene i sjøen omkom, fordi det tok lang tid å berge dem.
Dette er rådene fra havarikommisjonen
Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2024/21T
Tirsdag 30. mai 2023 var skyssbåten Toja på vei fra KV Bjørnøya i Tomrefjorden til Vard Langsten verft, med ni personer om bord, da fartøyet begynte å ta inn vann og raskt gikk ned sør-vest for Molde. Alle om bord havnet i sjøen, men ble senere reddet.
Etter ca. 12 minutter klarte en av de nødstilte å ringe 113 med mobiltelefon mens de lå i sjøen. Dette gjorde at posisjonskoordinatene ble kjent for nødetatene og HRS, men koordinatene ble ikke videreformidlet til Kystradio Sør. Dette medførte blant annet at Kystradioen lenge var usikre på hvor de nødstilte befant seg. De fikk derfor ikke effektivt nok ledet ressursene som var tilgjengelig via VHF kanal 16 mot de nødstilte. Havarikommisjonen mener måten HRS og Kystradio Sør kommuniserte på via logg og muntlig ikke var robust nok for deling av kritisk informasjon, og at dagens system vil kunne føre til at viktig informasjon blir forsinket. En tettere organisering mellom HRS og Telenor Kystradio kunne trolig vært en forbedring med tanke på deling av kritisk informasjon.
Statens havarikommisjon tilrår Hovedredningssentralen i samarbeid med Telenor Kystradio å gjennomføre tiltak for å sikre effektiv deling av kritisk informasjon mellom de to aktørene.
Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2024/22T
Tirsdag 30. mai 2023 var skyssbåten Toja på vei fra KV Bjørnøya i Tomrefjorden til Vard Langsten verft, med ni personer om bord, da fartøyet begynte å ta inn vann og raskt gikk ned sør-vest for Molde. Alle om bord havnet i sjøen, men ble senere reddet.
Slik samhandlingen mellom nødetatene er organisert i dag finnes det ikke ett entydig system for deling av kritisk informasjon mellom de ulike nød- og redningsinstansene. I dette tilfellet medførte det at kritisk informasjon om hvor de nødstilte befant seg ikke kom tidlig nok frem til redningsressurser i umiddelbar nærhet. Dette kunne i verste fall medført at flere av personene i sjøen hadde omkommet som følge av ulykken. Flere var allerede kritisk nedkjølt etter tiden i sjøen. Havarikommisjonen mener det er uheldig at det benyttes to systemer for redning på sjøen; maritim VHF og Nødnett, spesielt når Telenor Kystradio, som kommuniserer med alle ressursene til sjøs, ikke har tilgang på Nødnett. Det er avgjørende for fremtidige søk- og redningsoppdrag at systemene videreutvikles, og at man ikke baserer seg kun på muntlig overføring av kritisk informasjon.
Statens havarikommisjon tilrår Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, i samarbeid med Politidirektoratet og Helsedirektoratet, å videreutvikle eksisterende systemer for å ivareta effektiv deling av kritisk informasjon mellom de ulike redningsinstansene.
Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2024/23T
Tirsdag 30. mai 2023 var skyssbåten Toja på vei fra KV Bjørnøya i Tomrefjorden til Vard Langsten verft, med ni personer om bord, da fartøyet begynte å ta inn vann og raskt gikk ned sør-vest for Molde. Alle om bord havnet i sjøen, men ble senere reddet.
Da flåten ikke hadde hydrostatisk utløser, og var stroppet fast til styrehustaket, løste den seg ikke ut da fartøyet sank. Tilgang til flåte vil øke sannsynligheten for å bli oppdaget tidligere, i tillegg til at overlevelsesevnen vil øke betraktelig. Studier som har undersøkt overlevelsessjanse for personer som har havnet i vann i vinter- og sommertemperaturer viser at med 10 grader i vannet skulle det ikke vært mulig å overleve så lenge i det kalde vannet uten annen bekledning og andre redningsmidler enn flytevest. 12-pax forskriften gjør unntak for krav til flåte i sommerhalvåret (1. april–30. september) for fartsområde 2 eller mindre. Det er store variasjoner i sjøtemperatur i Norge, men uansett er temperaturen relativt lav året rundt, slik at overlevelsesevnen vil være begrenset dersom man først havner i sjøen.
Statens havarikommisjon tilrår Sjøfartsdirektoratet å endre unntakskravet i 12-pax forskriften § 16 andre ledd, ved å stille krav til flåte også for fartsområde 2, og at et eventuelt unntak fra flåte bør erstattes med sikkerhetstiltak som gjenspeiler faren ved å havne i sjøen hele året.
Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2024/24T
Tirsdag 30. mai 2023 var skyssbåten Toja på vei fra KV Bjørnøya i Tomrefjorden til Vard Langsten verft, med ni personer om bord, da fartøyet begynte å ta inn vann og raskt gikk ned sør-vest for Molde. Alle om bord havnet i sjøen, men ble senere reddet.
En viktig forutsetning for å kunne overleve etter et forlis, er rask varsling og at posisjonen til fartøyet er kjent. I dette tilfellet ble ikke distressknappen benyttet, og det var ingen andre tilgjengelige sporingsmidler om bord, som fri-flyt satellitt nødpeilesender (EPIRB), radartransponder (Radar-SART) eller AIS-transponder. Det er ikke krav til disse sporingsmidlene i det aktuelle fartsområdet, jf. 12-pax forskriften §§ 13–14, men ved å benytte noen av disse sporingsmidlene vil redningsressursene ha betydelig bedre forutsetninger for å lokalisere nødstilte.
Statens havarikommisjon tilrår Sjøfartsdirektoratet å gjøre nødvendige endringer i 12-pax forskriften §§ 13–14, så sporingsmidler tilsvarende kravet for fartsområde 4 blir et krav for alle fartsområder.
Sikkerhetstilråding Sjøfart nr. 2024/25T
Tirsdag 30. mai 2023 var skyssbåten Toja på vei fra KV Bjørnøya i Tomrefjorden til Vard Langsten verft, med ni personer om bord, da fartøyet begynte å ta inn vann og raskt gikk ned sør-vest for Molde. Alle om bord havnet i sjøen, men ble senere reddet.
Mange virksomheter anser seg ikke som et rederi selv om det benyttes båt til persontransport som en del av virksomheten. Bevisstheten rundt bruk av fritidsbåter i yrkessammenheng er ikke er tilstrekkelig. Dette gjelder spesielt virksomheter som hovedsakelig har andre tjenester enn det å transportere passasjerer som hovedaktivitet, og de er dermed ikke kjent med hvordan det er å operere som et rederi.
Statens havarikommisjon tilrår Sjøfartsdirektoratet å iverksette tiltak som øker bevisstheten hos aktører som benytter fritidsbåter som yrkesfartøy, slik at fartøyene som benyttes oppfyller gjeldende regelverk.
Publisert: 23.04.2024 12:59
Sist oppdatert: 23.04.2024 23:58