Nytt
Trodde det 250 meter lange tankskipet var stasjonært objekt
I den foreløpige rapporten fra Havarikommisjonen forklarer de hvorfor vaktsjefen på KNM Helge Ingstad ikke ville svinge mot styrbord.
Administrator
29.11.2018
Det var en klar natt da KNM Helge Ingstad seilte sydover i Hjeltefjorden, og lysene fra Stureterminalen vil ha vært synlige på lang avstand, skriver Havaritilsynet i .
Da terminalen først ble synlig for KNM Helge Ingstad, lå Sola TS til kai ved terminalen (se nøyaktig tidslinje for hendelsesforløpet i faktaboksen under)
Fordi besetningen på tankskipet forberedte avgang, var dekket på Sola TS betydelig opplyst,
På avstand vil det ha vært vanskelig å skille mellom lysene fra skipet og lysene fra terminalen.
Det var heller ingen bevegelse i lysene ettersom tankskipet fortsatt lå til kai.
Les også:
Begge disse faktorene har etter all sannsynlighet bidratt til at besetningen på KNM Helge Ingstad tidlig fikk inntrykk av at lysene tilhørte et stasjonært objekt.
Selv om Sola TS la fra kai omtrent på dette tidspunktet, var det fortsatt liten relativ bevegelse på lysene mens tankskipet svingte fra en sydlig til en nordlig kurs.
Fartøyets bruk av dekkslys etter avgang førte dessuten til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS.
Da KNM Helge Ingstad ca. kl. 0400 meldte at de ikke kunne svinge styrbord, var dette basert på en vedvarende oppfatning av at lysene de så var stasjonære og at en styrbord sving ville føre dem rett inn i det opplyste objektet.
De trodde dessuten at de kommuniserte med et av de tre nordgående fartøyene som de fulgte på radaren, skriver Havarikommisjonen.
Havarikommisjonens foreløpige analyse er at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, men at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter.
Undersøkelsesgruppen arbeider med å avdekke og forstå disse faktorene. Havarikommisjonen har til nå ingen indikasjoner på at tekniske systemer ikke har fungert som forutsatt frem til kollisjonen.
Da terminalen først ble synlig for KNM Helge Ingstad, lå Sola TS til kai ved terminalen (se nøyaktig tidslinje for hendelsesforløpet i faktaboksen under)
Fordi besetningen på tankskipet forberedte avgang, var dekket på Sola TS betydelig opplyst,
På avstand vil det ha vært vanskelig å skille mellom lysene fra skipet og lysene fra terminalen.
Det var heller ingen bevegelse i lysene ettersom tankskipet fortsatt lå til kai.
Les også:
Begge disse faktorene har etter all sannsynlighet bidratt til at besetningen på KNM Helge Ingstad tidlig fikk inntrykk av at lysene tilhørte et stasjonært objekt.
Trodde de snakket med et annet skip
Etter vaktskifte på broen ca. kl. 0340-0345 var det denne situasjonsforståelsen som lå til grunn.Selv om Sola TS la fra kai omtrent på dette tidspunktet, var det fortsatt liten relativ bevegelse på lysene mens tankskipet svingte fra en sydlig til en nordlig kurs.
Fartøyets bruk av dekkslys etter avgang førte dessuten til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS.
Da KNM Helge Ingstad ca. kl. 0400 meldte at de ikke kunne svinge styrbord, var dette basert på en vedvarende oppfatning av at lysene de så var stasjonære og at en styrbord sving ville føre dem rett inn i det opplyste objektet.
De trodde dessuten at de kommuniserte med et av de tre nordgående fartøyene som de fulgte på radaren, skriver Havarikommisjonen.
Oppdaget tankskipet for sent
Det var først like etter dette at besetningen på KNM Helge Ingstad ble klar over at de var på kollisjonskurs, og det var da ikke mulig å unngå kollisjonen.Havarikommisjonens foreløpige analyse er at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, men at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter.
Undersøkelsesgruppen arbeider med å avdekke og forstå disse faktorene. Havarikommisjonen har til nå ingen indikasjoner på at tekniske systemer ikke har fungert som forutsatt frem til kollisjonen.
Publisert: 29.11.2018 14:55
Sist oppdatert: 10.02.2021 14:28