Ulykkestallet doblet seg i Midt-Norge

Det har skjedd færre alvorlige ulykker til sjøs de siste åra, ifølge den ferske Sjøsikkerhetsanalysen til Kystverket.

I årene 2013 til 2022 har det i snitt skjedd 13 alvorlige navigasjonsulykker på landsbasis årlig.

Tilsvarende tall for tiåra før var betydelig høyrere med 21 ulykker i 2003-2012, 42 ulykker i 1993-2002 og 49 ulykker i snitt i åra 1983-1993.

Analysen konkluderer med at dagens tiltak for sjøsikkerhet har meget god effekt. Sist en tilsvarende undersøkelse ble gjort, var i 2013.

To grunnstøtinger i uka i snitt
Det er spesielt blant fiskefartøy at de mest alvorlige ulykkene har gått nedover de siste tiåra.

− Men hyppigheten av ulykker bør likevel tas på alvor, uttaler seniorrådgiver og prosjektleder Trond Langemyr i Kystverket.

På landsbasis skjedde det i snitt to grunnstøtinger i uka i fjor. Denne ulykkestypen står for 92 prosent av hendelsene, mens kollisjoner utgjør åtte prosent.

En mulig årsak til at de mindre alvorlige ulykkene øker, er bedre rapportering.

Negativ trend i Midt-Norge
Samtidig er det en negativ trend for arbeidsfartøy og brønnbåter, spesielt i Midt-Norge. I fjor skjedde nær halvparten av navigasjonsulykkene her til lands i regionen som inkluderer Trøndelag og Møre og Romsdal.

De 46 grunnstøtingene som ble registrert i Midt-Norge i fjor, er nær dobbelt så mange som snittet for de siste ti åra.

Hoveddelen av økningen er ulykker med fiskefartøy eller fartøy i kategorien «andre fartøy», som i hovedsak er arbeidsbåter, brønnbåter og fôringsbåter i oppdrettsbransjen.

Menneskelige feil vanligste årsak
Menneskelige feil, i form av feilnavigering eller at prosedyrer ikke er fulgt, er fortsatt den største direkte årsaken til ulykker.

– Når vi går nærmere på hva som er de største bakenforliggende årsaker, viser det seg at mange navigatører misforstår situasjonen de står oppe i, og at feil oppstår når man er stresset eller opptatt med andre oppgaver enn navigasjonen, heter det i meldinga fra Kystverket.

Årsakene til mange ulykker kan også spores tilbake i hele organisasjonen. Sikkerhetskultur og evnen til å identifisere godt nok hvilke risikofaktorer som foreligger, er blant faktorene som pekes på.

(last ned PDF-versjon av rapporten)