Utfordrende norsk kultur

Bourrelle snakker engelsk, fransk, norsk og spansk. I flere år har han observert og lært av nordmenn, og han har skrevet boka "The Social Guidebook to Norway". Observasjonene var så interessante at han også tok permisjon fra sitt doktorgradsstudie ved NTNU for å jobbe videre med temaet om hvordan man skal forbedre kommunikasjonen i flerkulturelle miljøer. Torsdag holdt han foredrag på et innvandrings- og integreringsseminar i regi av Møre og Romsdal fylkeskommune.

- Nordmenn er fredelige, hjelpsomme og tillitsfulle. De er ofte sjenerte, reserverte, veloppdratte, organiserte, rolige, effektive, pragmatiske og alvorlige, sier Bourrelle.

Normer

Det er rigide normer som rammer inn den sosiale delen av livet til nordmenn - iallefall når de er edru.
-Hvis du ikke kjenner til og følger disse uskrevne sosiale normene, er det lett å ende opp med at man ikke lykkes sosialt, sier Bourrelle.
Men med alkohol endrer nordmenn seg, og kontrasten kan ifølge Bourrelle være sjokkerende.
F

orsiktig initiativ

- Å forstå den særegne norske sosiale dynamikken, væremåten og normene er vanskelig. Du må ta intitiativ, men på en forsiktig måte og innenfor en definert sosial ramme. Du må altså forstå hvorfor, hvordan og hvor sosiale interaksjoner finner sted.
Nordmenn liker å være sosiale innenfor "rammeaktiviteter", som idrett, foreninger, quiz etc.
- Hvis du er med på en aktivitet, får du bli med i den sosiale bobla, men å invitere inn en som står utenfor denne aktiviten, er en utfordring. En utlending som vil bli med og ta en øl med Birken-gruppa, må gå Birken først!

Middag først når vennskapet er etablert

En aktivitet med mål og mening for nordmenn, er dugnad. Da er samtalene i starten pragmatiske, og der det bare er tillatt å føre målrettede samtaler relatert til aktivitetene man holder på med. Men når dugnaden er over, blir stemningen mer avslappet, og man kan til og med bli invitert på middag etterpå.
-Nordmenn er ikke så god på small talk dersom det ikke er riktig setting – et unntak er på fjellet - der snakker alle! Og en middagsinvitasjon er et resultat av et etablert vennskap, det er ikke en måte for å bli kjent.
Det er ulikt mange andre land, og der en middagsinvitasjon er et middel for å bli bedre kjent.
- Ikke inviter en nordmann du nettopp har møtt på middag. Du kommer aldri til å se personen igjen!

Kompliment og feedback

Den norske samtalen kan for en utlending framstå som enkel, direkte og målrettet. Men et unntak er komplimenter og feedback - her er ikke nordmenn så direkte.
- Nordmenn gir kompliment på en helt annen måte enn i Sør-Europa for eksempel, og der man er mye mer direkte. Også når det gjelder å gi feedback, er ikke nordmenn så tydelige. De bruker ikke store ord, men en utlending kan dermed tro at man ikke har levert gode resultat og at man ikke fortjener ros. Det er supervanskelig å forstå dette for utlendinger, sier han.
Også når det gjelder følelser, virker nordmenn tilbakeholdne - iallefall i starten.
- Men etter en stund, og når man er godt kjent, kan nordmenn gjerne danse sammen med utlendinger hele natten.

Høflige og distansert

Nordmenn hilser på andre måter enn i mange andre land. Kontrasten til blant annet en del sør-europeiske land er stor. Bourrelle mener at nordmenn er høflige på en pragmatisk, målrettet og effektiv måte.
- Å være høflig i Norge handler mer om ikke å forstyrre andre enn å følge strenge sosiale koder og normer. Respekt for privatlivets fred spiller en viktig rolle. Folk sier ikke hei bare for å si hei, og folk unngår å snakke høyt på offentlige steder av hensyn til de rundt seg. De skaper rom både fysisk og mentalt.
Når nordmenn har mulighet til å flykte, føler de seg trygge.
- En norsk heis er et merkelig sted. Stemningen er tung, ikke si hei, ikke prat, ikke se på andre, ikke smil - alt dette vil bare gjøre ting verre. I heisen mangler nordmenn både en sosial ramme, rom rundt seg og fluktmuligheter. Dette er en setting nordmenn ikke trives i.

Når er en benk full?

Nordmenn liker å være alene - også i storbyer. På et norsk busstopp er en benk med to full - selv om det er en ledig plass i midten. Kommer noen for nær, reiser nordmannen seg. Mens det for noen kulturer er plass til to på benken, har andre kulturer plass til åtte.
- Folk i mange andre kulturen har ikke denne distansen som nordmenn har.
Bourrelle mener at nordmenn er litt som ei kokosnøtt.
- De er vanskelige å komme inn i kjernen på, men når man først er blitt venner, er man det for alltid.

Likhet og konsensorientert

Når det gjelder verdier i det norske samfunnet, står likhet svært sterkt. Og nordmenn er langt fra autoritetstro.
- Folk i veldig mange land er autoritetstro, men i Norge er folk konsensusorientert. Dette gjør at nordmenn har en god evne til å løse problem, og at Norge er konkurransedyktig internasjonalt, til tross for høyt kostnadsnivå, sier Bourrelle.