Synspunkt
Bekymringsmelding fra næringslivet i Møre og Romsdal
Næringslivet i Møre og Romsdal er svært bekymret over fylkesadministrasjonens forslag om å avvikle flere linjer som er tilpasset næringslivets behov. Vi ber fylkespolitikerne om å stoppe nedbyggingen av yrkesfaglig studieretninger, skriver fire næringsorganisasjoner i et åpent brev til beslutningtagere i Møre og Romsdal.
08.11.2019
Næringslivet i Møre og Romsdal er svært bekymret over fylkesadministrasjonens forslag om å avvikle flere linjer som er tilpasset næringslivets behov. Vi ber fylkespolitikerne om å stoppe nedbyggingen av yrkesfaglig studieretninger.
Administrasjonen vil sentralisere eller legge ned flere studietilbud ved 15 videregående skoler i fylket Det gjelder innen entreprenørskap, forskerlinje, YSK /TAF, industriteknikk, kulde og varmepumpe, bygg og anlegg, elektrofag og industriteknologi.
(Red.merk: Bildet til denne artikkelen er fra 2015 viser daværende lærling og taf-elev Kathrine Furnes og statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet)
Det som kanskje er mest bekymringsverdig er at YSK (Yrkes- og studieforberedende kompetanse), kanskje mest kjent som TAF (Teknisk Allmennfag), foreslås å bli lagt ned i Ulstein, Ålesund, Haram, Fræna og Kristiansund. Dette framstår nærmest som en rasering av en særs vellykka studieretning.
TAF er en suksessfull kombinasjon av teori og praksis som utvikler elever/lærlinger med en bred og unik kompetanse som næringslivet trenger. Påstanden fra fylkesadministrasjonen om at TAF-elevene ikke bruker fagbrevet sitt faller på sin egen urimelighet. Fagbrevet ligger i bunnen for videre utdannelse og yrkesaktivitet. TAF-eleven er derfor ofte de beste ingeniørene.
De foreslåtte kuttene er stikk i strid med industribedriftenes nåværende og fremtidige behov for kompetanse og vi vil derfor på det sterkeste advare mot å fjerne en ordning som næringslivet trenger og benytter fullt ut.
I forbindelse med framleggelsen av budsjettet, sa fylkesadministrasjonen at de hadde to førende målgrupper for fremtidig tilbud i den videregående skolen: elevene og de ansatte. Hva samfunnet rundt har behov for, ser dermed ikke ut til å være vektlagt i vurderingene.
Både nasjonalt og regionalt er det stor enighet om behovet for å satse på yrkesfag for å sikre at næringslivet får tilgang til ny, kompetent arbeidskraft. I fylkeskommunens egne overordnede mål heter det at videregående opplæring skal «...understøtte regionen sitt behov for kompetanse og arbeidskraft innenfor en bærekraftig økonomi». I lys av målsettingen, og næringslivets behov, er det nærmest ubegripelig at fylkesadministrasjonen foreslår disse kuttene innen fagområder som næringslivet har stort behov for. Industribedriftene i Møre og Romsdal opererer i et svært konkurranseutsatt marked. Tilgang til arbeidskraft med rett kompetanse og rekruttering av ny arbeidskraft er avgjørende for å kunne sikre arbeidsplasser og videreutvikle virksomhetene. I NHOs kompetansebarometer for 2019 oppgir 60 prosent av bedriftene at de har et udekket kompetansebehov. Av disse 60 prosentene oppgir 40 prosent at de har tapt kunder eller markedsandeler i stor eller noen grad. En nesten like stor andel (39 prosent) oppgir at de har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten, mens om lag hver femte bedrift, oppgir at de har måttet redusere virksomheten sin som følge av ikke å ha tilgang til tilstrekkelig kompetanse.
NHOs kompetansebarometer viser videre at behovet for yrkesfaglig kompetanse blant bedriftene i Møre og Romsdal er særlig stor innen teknikk og industriell produksjon (44 %), elektrofag (32 %) og bygg – og anleggsteknikk (26 %). Det er derfor et stort paradoks at det nettopp er innenfor de mest etterspurte yrkesgrenene at fylkesadministrasjonen vil gjennomføre de mest omfattende kuttene i rekrutteringsgrunnlaget. Om det er manglende søkning eller mangel på læreplasser (flest i offentlig sektor), som ligger bak administrasjonens budsjettforslag, vil vi som undertegner dette brevet kunne bidra til rekruttering og til å få godkjente, men «sovende» lærebedrifter til å ta inn lærlinger igjen.
Det private næringslivet bidrar i stor grad til sysselsetting, verdiskapning og skatteinntekter til det offentlige. Det bør være en prioritert oppgave for fylkeskommunen å sørge for at det legges til rette for videre vekst og utvikling av næringslivet. Å gjennomføre de foreslåtte kuttene i utdanningstilbudet vil føre oss motsatt vei.
Som representanter for næringslivet ber vi fylkesadministrasjonen og fylkespolitikere innstendig om å unngå de foreslåtte kuttene innenfor de nevnte utdanningsprogrammene i budsjett- og økonomiplanen for 2020-2023. Yrkesopplæringsnemnda kan starte denne prosessen allerede i dag 7.11 og utdanningsutvalget kan fortsette neste uke. Senere kan både Fylkesutvalget og Fylkestinget endre budsjettet. Vi har vanskelig for å tro at fylkespolitikerne med åpne øyne vil være med på å stikke kjepper i hjulene for fylkets næringsliv.
Med vennlig hilsen
NHO Møre og Romsdal, ved Torill Ytreberg
MAFOSS, ved Jan Thormodsæter
Haram Næring og Innovasjonsforum, ved Henrik Vedde
Maritimt Forum Nordvest, ved Arnfinn Ingjerd
Administrasjonen vil sentralisere eller legge ned flere studietilbud ved 15 videregående skoler i fylket Det gjelder innen entreprenørskap, forskerlinje, YSK /TAF, industriteknikk, kulde og varmepumpe, bygg og anlegg, elektrofag og industriteknologi.
(Red.merk: Bildet til denne artikkelen er fra 2015 viser daværende lærling og taf-elev Kathrine Furnes og statssekretær Birgitte Jordahl i Kunnskapsdepartementet)
Det som kanskje er mest bekymringsverdig er at YSK (Yrkes- og studieforberedende kompetanse), kanskje mest kjent som TAF (Teknisk Allmennfag), foreslås å bli lagt ned i Ulstein, Ålesund, Haram, Fræna og Kristiansund. Dette framstår nærmest som en rasering av en særs vellykka studieretning.
TAF er en suksessfull kombinasjon av teori og praksis som utvikler elever/lærlinger med en bred og unik kompetanse som næringslivet trenger. Påstanden fra fylkesadministrasjonen om at TAF-elevene ikke bruker fagbrevet sitt faller på sin egen urimelighet. Fagbrevet ligger i bunnen for videre utdannelse og yrkesaktivitet. TAF-eleven er derfor ofte de beste ingeniørene.
De foreslåtte kuttene er stikk i strid med industribedriftenes nåværende og fremtidige behov for kompetanse og vi vil derfor på det sterkeste advare mot å fjerne en ordning som næringslivet trenger og benytter fullt ut.
I forbindelse med framleggelsen av budsjettet, sa fylkesadministrasjonen at de hadde to førende målgrupper for fremtidig tilbud i den videregående skolen: elevene og de ansatte. Hva samfunnet rundt har behov for, ser dermed ikke ut til å være vektlagt i vurderingene.
Både nasjonalt og regionalt er det stor enighet om behovet for å satse på yrkesfag for å sikre at næringslivet får tilgang til ny, kompetent arbeidskraft. I fylkeskommunens egne overordnede mål heter det at videregående opplæring skal «...understøtte regionen sitt behov for kompetanse og arbeidskraft innenfor en bærekraftig økonomi». I lys av målsettingen, og næringslivets behov, er det nærmest ubegripelig at fylkesadministrasjonen foreslår disse kuttene innen fagområder som næringslivet har stort behov for. Industribedriftene i Møre og Romsdal opererer i et svært konkurranseutsatt marked. Tilgang til arbeidskraft med rett kompetanse og rekruttering av ny arbeidskraft er avgjørende for å kunne sikre arbeidsplasser og videreutvikle virksomhetene. I NHOs kompetansebarometer for 2019 oppgir 60 prosent av bedriftene at de har et udekket kompetansebehov. Av disse 60 prosentene oppgir 40 prosent at de har tapt kunder eller markedsandeler i stor eller noen grad. En nesten like stor andel (39 prosent) oppgir at de har skrinlagt eller utsatt utvidelse av virksomheten, mens om lag hver femte bedrift, oppgir at de har måttet redusere virksomheten sin som følge av ikke å ha tilgang til tilstrekkelig kompetanse.
NHOs kompetansebarometer viser videre at behovet for yrkesfaglig kompetanse blant bedriftene i Møre og Romsdal er særlig stor innen teknikk og industriell produksjon (44 %), elektrofag (32 %) og bygg – og anleggsteknikk (26 %). Det er derfor et stort paradoks at det nettopp er innenfor de mest etterspurte yrkesgrenene at fylkesadministrasjonen vil gjennomføre de mest omfattende kuttene i rekrutteringsgrunnlaget. Om det er manglende søkning eller mangel på læreplasser (flest i offentlig sektor), som ligger bak administrasjonens budsjettforslag, vil vi som undertegner dette brevet kunne bidra til rekruttering og til å få godkjente, men «sovende» lærebedrifter til å ta inn lærlinger igjen.
Det private næringslivet bidrar i stor grad til sysselsetting, verdiskapning og skatteinntekter til det offentlige. Det bør være en prioritert oppgave for fylkeskommunen å sørge for at det legges til rette for videre vekst og utvikling av næringslivet. Å gjennomføre de foreslåtte kuttene i utdanningstilbudet vil føre oss motsatt vei.
Som representanter for næringslivet ber vi fylkesadministrasjonen og fylkespolitikere innstendig om å unngå de foreslåtte kuttene innenfor de nevnte utdanningsprogrammene i budsjett- og økonomiplanen for 2020-2023. Yrkesopplæringsnemnda kan starte denne prosessen allerede i dag 7.11 og utdanningsutvalget kan fortsette neste uke. Senere kan både Fylkesutvalget og Fylkestinget endre budsjettet. Vi har vanskelig for å tro at fylkespolitikerne med åpne øyne vil være med på å stikke kjepper i hjulene for fylkets næringsliv.
Med vennlig hilsen
NHO Møre og Romsdal, ved Torill Ytreberg
MAFOSS, ved Jan Thormodsæter
Haram Næring og Innovasjonsforum, ved Henrik Vedde
Maritimt Forum Nordvest, ved Arnfinn Ingjerd
Publisert: 08.11.2019 09:34
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42