Synspunkt
Havfylket med nasjonalt ansvar for havrommet
Det er ei stund siden silderekslet la seg over Ålesund sentrum og gjorde Sunnmørshovedstaden til en by med gater av sølv. Havet har på noen måter blitt fjernere for mange, men det er viktigere enn noen gang.
09.04.2019
Havrommet er mulighetsrommet. Ikke minst for havfylket Møre og Romsdal.
En fersk rapport fra SINTEF Ocean forteller om samlet verdiskaping på 35,5 milliarder kroner. En annen rapport fra SINTEF antyder at vi allerede på midten av 2030-tallet kan komme dit at sjømat og marin sektor gir større verdiskaping enn petroleumsindustrien. Allerede i dag står den fiskeribaserte verdikjeden for 27.000 årsverk.
Når GCE Blue Maritime, Blue Legasea, Maritimt Forum Nordvest og NHO Møre og Romsdal nå kommer med flere punkt inn i valgkampen under overskrifta «Havet – vår viktigste arbeidsgiver», så peker de på det som har vært en kampsak for meg på Stortinget i mine år som leder i Nordmøre fiskarlag. Den blå åkeren er et hav av muligheter som vi må skjøtte godt – både på land og sjø.
Jeg har nettopp vært på Atlanterhavsparken der ideen om nasjonal status for akvariet ble lansert. Det ble jeg med på fordi Atlanterhavsparken tar sin del av jobben med å formidle kunnskap om, forståelse av og kjærlighet til havområdene våre, og dette hører med i det store og vidtomspennende arbeidet som må gjøres i alle ledd for å bevare havet som evigvarende ressurs.
Et «Havstrategisk råd» underlagt Statsministerens kontor som nå blir lansert fra kronikkskriverne GCE Blue Maritime, Blue Legasea, Maritimt Forum Nordvest og NHO Møre og Romsdal er en annen måte å gi disse næringene nasjonal status og nødvendig drakraft på. Dette er en god ide som jeg vil ta med og jobbe videre med.
Det er mange ulike næringer som vil dra nytte av havet i fremtiden og det trengs også samarbeid mellom mange næringer for å få dette til på best mulig måte. Vi må i tillegg få til enda mer og bedre samspill mellom realkompetansen og formalkompetansen på hav som finnes.
Havet har løsninger på de to store utfordringene vi har i verden; mer mat og mer energi. Og her har Møre og Romsdal alle muligheter til å sitte i førersetet, eller skal vi si i skipperstolen?
Men for å kunne høste av havet i generasjoner fremover, så må vi ta godt vare på det. Det er gledelig å se støtte til og forslag om å bruke lokale forskingsmiljø i kampen mot mikroplast.
Jeg har sørget for at Runde miljøsenter har fått en fast post på statsbudsjettet i tillegg til at jeg har vedvarende har kjempet for flere ressurser både til Møreforsking og NTNU. Disse har som kronikkskriverne skriver kompetanse på feltet. Det er bare å ta den i bruk.
På Runde miljøsenter har de siden i vinter har enn utstilling om plast i havet. Der var de også med på å arrangere noen av de store strandryddeaksjonene som gikk i vår. Og der ser de på nært hold hvordan plasten dreper. I fuglefjellet henger fugler kvalt av plasten de har brukt til bygge reir. På miljøsenteret har de utstilt en fugl på reir der store deler av reiret er laget av plast – akkurat slik vi ser det i fuglefjellet.
Dersom vi ikke tar tak i dette med plast i havet, kan vi risikere at det er mer plast enn fisk i havet i 2050. Og vi kan gjerne skylde på resten av verden, men det skjer også her. For eksempel ble det i en undersøkelse av havhester i Nordsjøen avdekt at 95 prosent av de hadde plast i magesekken. Undersøkelser av torsk i norske farvann har vist at 27 prosent av torsken i enkelte område hadde plast i fordøyelsessystemet.
Venstre foreslår nå å øke oppryddingspotten til 180 millioner kroner. Det betyr en tredobling av innsatsen for opprydding av plastsøppel på strendene og i havet og man kan doble Norges bidrag til det internasjonale arbeidet mot plastforsøpling.
I dette ligger det blant annet også at vi får gjort prøveprosjektet «Fishing for Litter» til en permanent ordning og utvide den til flere skip og havner. Under startskuddet for valkampen i Møre og Romsdasl fortalte leder i Herøy fiskarlag, Stig-Arne Sævik, at denne ordningen ble tatt godt i mot av fiskererne og at det blir stadig mer brukt. I 2016 ble det samlet inn 48 tonn gjennom «Fishing for Litter», og i første halvår i år er det samlet inn 27 tonn. Ved å bygge ut flere mottaksstasjoner og sikre at marint avfall kan leveres gratis, vil dette bare bli brukt enda mer.
Runde miljøsenter har det som trengst for å bli et nasjonalt senter for overvåking av mikroplast i hav og i biomassen, og bør få den posisjonen. Slik Atlanterhavsparken kan få nasjonal status, slik det bør bli en maritim katapult i Ålesund basert på Blue Innovation Arena og vi bør få et «Industrielt senter for autonome skip» på Campus Ålesund.
Det nasjonale ansvaret for havrommet må ligge i havfylket.
Reint hav er framtida vår.
1.kandidat Møre og Romsdal VenstrePål Farstad
En fersk rapport fra SINTEF Ocean forteller om samlet verdiskaping på 35,5 milliarder kroner. En annen rapport fra SINTEF antyder at vi allerede på midten av 2030-tallet kan komme dit at sjømat og marin sektor gir større verdiskaping enn petroleumsindustrien. Allerede i dag står den fiskeribaserte verdikjeden for 27.000 årsverk.
Når GCE Blue Maritime, Blue Legasea, Maritimt Forum Nordvest og NHO Møre og Romsdal nå kommer med flere punkt inn i valgkampen under overskrifta «Havet – vår viktigste arbeidsgiver», så peker de på det som har vært en kampsak for meg på Stortinget i mine år som leder i Nordmøre fiskarlag. Den blå åkeren er et hav av muligheter som vi må skjøtte godt – både på land og sjø.
Havet har løsningene, Møre og Romsdal har mulighetene
Jeg har nettopp vært på Atlanterhavsparken der ideen om nasjonal status for akvariet ble lansert. Det ble jeg med på fordi Atlanterhavsparken tar sin del av jobben med å formidle kunnskap om, forståelse av og kjærlighet til havområdene våre, og dette hører med i det store og vidtomspennende arbeidet som må gjøres i alle ledd for å bevare havet som evigvarende ressurs.
Et «Havstrategisk råd» underlagt Statsministerens kontor som nå blir lansert fra kronikkskriverne GCE Blue Maritime, Blue Legasea, Maritimt Forum Nordvest og NHO Møre og Romsdal er en annen måte å gi disse næringene nasjonal status og nødvendig drakraft på. Dette er en god ide som jeg vil ta med og jobbe videre med.
Det er mange ulike næringer som vil dra nytte av havet i fremtiden og det trengs også samarbeid mellom mange næringer for å få dette til på best mulig måte. Vi må i tillegg få til enda mer og bedre samspill mellom realkompetansen og formalkompetansen på hav som finnes.
Havet har løsninger på de to store utfordringene vi har i verden; mer mat og mer energi. Og her har Møre og Romsdal alle muligheter til å sitte i førersetet, eller skal vi si i skipperstolen?
Plasten dreper
Men for å kunne høste av havet i generasjoner fremover, så må vi ta godt vare på det. Det er gledelig å se støtte til og forslag om å bruke lokale forskingsmiljø i kampen mot mikroplast.
Jeg har sørget for at Runde miljøsenter har fått en fast post på statsbudsjettet i tillegg til at jeg har vedvarende har kjempet for flere ressurser både til Møreforsking og NTNU. Disse har som kronikkskriverne skriver kompetanse på feltet. Det er bare å ta den i bruk.
På Runde miljøsenter har de siden i vinter har enn utstilling om plast i havet. Der var de også med på å arrangere noen av de store strandryddeaksjonene som gikk i vår. Og der ser de på nært hold hvordan plasten dreper. I fuglefjellet henger fugler kvalt av plasten de har brukt til bygge reir. På miljøsenteret har de utstilt en fugl på reir der store deler av reiret er laget av plast – akkurat slik vi ser det i fuglefjellet.
Dersom vi ikke tar tak i dette med plast i havet, kan vi risikere at det er mer plast enn fisk i havet i 2050. Og vi kan gjerne skylde på resten av verden, men det skjer også her. For eksempel ble det i en undersøkelse av havhester i Nordsjøen avdekt at 95 prosent av de hadde plast i magesekken. Undersøkelser av torsk i norske farvann har vist at 27 prosent av torsken i enkelte område hadde plast i fordøyelsessystemet.
Tredoble innsatsen mot plastforsøpling
Venstre foreslår nå å øke oppryddingspotten til 180 millioner kroner. Det betyr en tredobling av innsatsen for opprydding av plastsøppel på strendene og i havet og man kan doble Norges bidrag til det internasjonale arbeidet mot plastforsøpling.
I dette ligger det blant annet også at vi får gjort prøveprosjektet «Fishing for Litter» til en permanent ordning og utvide den til flere skip og havner. Under startskuddet for valkampen i Møre og Romsdasl fortalte leder i Herøy fiskarlag, Stig-Arne Sævik, at denne ordningen ble tatt godt i mot av fiskererne og at det blir stadig mer brukt. I 2016 ble det samlet inn 48 tonn gjennom «Fishing for Litter», og i første halvår i år er det samlet inn 27 tonn. Ved å bygge ut flere mottaksstasjoner og sikre at marint avfall kan leveres gratis, vil dette bare bli brukt enda mer.
Havfylket med nasjonalt ansvar
Runde miljøsenter har det som trengst for å bli et nasjonalt senter for overvåking av mikroplast i hav og i biomassen, og bør få den posisjonen. Slik Atlanterhavsparken kan få nasjonal status, slik det bør bli en maritim katapult i Ålesund basert på Blue Innovation Arena og vi bør få et «Industrielt senter for autonome skip» på Campus Ålesund.
Det nasjonale ansvaret for havrommet må ligge i havfylket.
Reint hav er framtida vår.
1.kandidat Møre og Romsdal VenstrePål Farstad
Publisert: 09.04.2019 14:28
Sist oppdatert: 11.02.2021 08:41