Mener formuesskatten er et rent politisk spørsmål

Onsdag kom svaret fra staten ved finansdepartementet på søksmålet Lars Oscar Øvstegård med flere har anlagt for å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital. 

Kort oppsummert mener regjeringsadvokatene at det dreier seg om et rent politisk spørsmål, som Stortinget avgjør – og ikke domstolene. 

I tilsvaret til Sunnmøre tingrett skriver regjeringsadvokatene at søksmålet derfor må avvises. De mener også at saka må avises fordi søksmålsfristen er brutt etter skatteforvaltningsloven. 

Om retten likevel vil behandle søksmålet – ber de om at staten blir frifunnet. 

Regjeringsadvokatene mener formuesskatten verken er i strid med menneskerettene eller grunnloven, slik saksøkerne hevder. 

– Et eksempel på «David» mot «Goliat»
Lars Oscar Øvstegård har som kjent gått til søksmål mot staten for å fjerne formuesskatt på arbeidende kapital. Med seg på laget har han fått en rekke stjerneadvokater og flere bedriftseiere fra Nordvestlandet som vil stille i retten. 

Med sitt tilsvar til tingretten i Ålesund, satser nå regjeringsadvokatene på at saka aldri kommer for domstolen. 

Advokat Jan Magne Langseth i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig skal føre saka for saksøkerne i retten. Han opplyser til Nett No at de regner med at spørsmål om saka skal avvises, eller ikke, vil gå helt til Høyesterett. 

– Dette er virkelig et eksempel på «David» mot «Goliat». Ressursbruken for å få stanset en realitetsbehandling av saken kommer til å bli massiv. Staten vil ikke ha spørsmålet om ulovlig konfiskasjon avgjort av domstolene, skriver han i en e-post. 

Avviser diskriminering og brudd på menneskerettene
Regjeringsadvokatene skriver blant annet at formuesskatten er hjemlet i lov og forfølger et legitimt formål i det offentliges interesse. Og videre at det skal svært mye til for at en skattebelastning anses som uforholdsmessig etter menneskerettene. 

At skatten er diskriminerende fordi norske bedriftseiere må betale, mens utenlandske slipper – er heller ikke staten enig i. 

For at det skal være snakk om diskriminering må personene som blir ulikt behandlet, være en «relevant lik situasjon». Det er ikke tilfelle, mener regjeringsadvokatene og viser til at utenlandske eiere for eksempel ikke har tilgang til norske velferdsgoder – slik norske bedriftseiere har. 

Når det gjelder forholdet til grunnloven, som saksøkerne også viser til, peker staten på at det er svært høy terskel for at skatter skal anses å være konfiskatoriske. 

At formuesskatten over tid fører til urimelige utslag, er ikke tilstrekkelig til å konstatere grunnlovsstridighet, blir det hevdet. 

Mener regjeringsadvokatene tar feil
Advokat Jan Magne Langseth mener regjeringsadvokatene tar feil når de hevder at saka dreier seg om et rent politisk spørsmål. 

– Norske domstoler har selvsagt kompetanse til å overprøve Stortingets lovvedtak, og kompetansen innebærer at domstolene kan vurdere om stortingsvedtak er i strid med Grunnloven eller internasjonale forpliktelser som Norge er bundet av, skriver han. 

– Det staten vel nok mener er at det in denne konkrete saken ikke er noe grunnlag for å hevde at Stortinget har gått ut over sin kompetanse selv om formuesskatten får komplett urimelige utslag i enkeltstående tilfeller, skriver Langseth videre. 

– Dette har vi vært forberedt på
Advokaten forteller at tilsvaret fra regjeringa ikke endrer noe i hans vurderinger om mulighetene til å nå fram med søksmålet. 

– Dette har vi vært forberedt på. Prosessuelle spørsmål skal likevel ikke undervurderes fordi det krever mye arbeid og tid på formaliteter når staten motsetter seg realitetsprøving av en så prinsipiell sak som denne. Det burde være unødvendig fordi også staten bør ha en klar egeninteresse i at egne borgere får en realitetsavklaring, skriver Langseth.

– Dessverre fungerer systemet slik i Norge. Det er kostbart å hevde sine rettigheter mot statsapparatet, og dette gjøre ikke styrkeforholdet mellom stat og «den lille mann» noe bedre», legger han til. 

Langseth regnes som en av Norges mest erfarne jurister og har tidligere blant annet vunnet kampen mot EU sine anti-dumpingtiltak mot norsk lakseimport tidlig på 2000-talet.