Regjeringen har varslet av mye av pengepotten vil gå til forsvar, og at det da vil bli mindre penger til andre formål. Men den maritime næringen blir helt avgjørende for både forsvarsløftet og for å nå regjeringens ambisjoner på klima og miljø. Vil vi kunne se igjen den sammenhengen i statsbudsjettet?

På mandag slipper regjeringen sitt siste forslag til statsbudsjett for inneværende regjeringsperiode. Vil de gjenværende løftene i Hurdalsplattformen nå innfris?

Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. Næringen sysselsetter 88 000 personer, omsetter for rundt 500 milliarder kroner og har en verdiskaping på om lag 175 milliarder kroner.

Budsjettlekkasje om nettolønnsordningen
Vi vet allerede av budsjettlekkasjer at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, eller nettolønnsordningen, vil bli prisjustert. Det er ikke en reell styrking av ordningen, men det er i det minste heller ikke en svekkelse av den.

I Hurdalsplattformen har regjeringspartiene slått fast at tilskuddsordningen skulle styrkes. Det har vi fortsatt til gode å se, og vi uttrykte i 2023 at vi var skuffet over at man i realiteten svekket ordningen ved å ikke en gang legge inn en prisjustering. Maritimt Forum skulle helst sett at en årlig prisjustering var en selvfølge, og at lovnaden i Hurdalsplattformen om en styrking ble en realitet før regjeringsperioden er over.

Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk vurderes som ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring, og den fremste ordningen for å sikre norske sjøfolk og kritisk, operativ kompetanse inne i hele den norske maritime verdikjeden. Les verdens enkleste forklaring på nettolønnsordningen her.

Grønne omstillings-ambisjoner må følges opp med øremerking av klimakvote-kroner
Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger for utslippskutt og miljøforbedringer. Regjeringen snakker ofte om næringens potensial for å redusere klimagassutslippene.

For det er et stort behov for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen det maritime næringslivet har hatt de siste årene. Et enkelt men svært viktig grep vil være å øremerke ETS-midlene til grønn omstilling i den maritime næringen. Les verdens enkleste forklaring på ETS-midlene her.

Skipsfarten betaler nå rundt 1,1 milliarder for klimakvoter i EUs kvotehandelssystem (Emissions Trading System/ETS), og en stor andel av dette vil tilbakeføres til Norge. Det stilles krav til EU-land om at disse pengene skal gå til grønn omstilling, men ettersom Norge ikke er medlem av EU står man altså fritt til å bruke disse pengene som man vil. Maritimt Forum mener det er en selvfølge at disse pengene må brukes på grønn omstilling av skipsfarten.