Ingen omstilling uten sjømatnæringen

Ap-regjeringen og de fire andre partiene som samlet danner regjeringens parlamentariske grunnlag, har landet et forlik om statsbudsjettet. Det som til slutt gjorde at forliket ble landet, var enighet om å oppnevne en omstillingskommisjon, som skal «skal vurdere ulike scenarier og tiltak for å bedre norsk økonomis omstillingsevne, verdiskaping, næringsutvikling og konkurransekraft» i en fremtid hvor petroleumsnæringen ikke lenger kan levere de inntektene, de arbeidsplassene og den verdiskapingen den gjør i dag. En ting blir lett for kommisjonen å slå fast: Sjømatnæringen kan bli en helt essensiell del av omstillingen og fremtiden – hvis den får lov av de samme politikerne som er opptatt av omstillingen og fremtiden.

1. Norge står foran en historisk omstilling
Det har MDG helt rett i og det er ikke kontroversielt. Produksjonen av olje og gass vil falle med over 60 % frem mot 2050. Alle regjeringer de siste tiårene har beskrevet det i sine perspektivmeldinger. Der understrekes det også at Norge må erstatte inntekter fra denne svært høyproduktive næringen, med andre produktive næringer. En slik næring er selvsagt sjømatnæringen, og havbruksnæringen i særdeleshet. Det er bare petroleumsnæringen som har like stor verdiskaping per arbeidstaker som havbruksnæringen. Samtidig som vi vil miste inntekter fra petroleumsnæringen, skal Norge kutte utslipp og utvikle samfunnet til et lavutslippssamfunn. Nå vil jo redusert aktivitet med olje og gass i seg selv kutte utslipp, men vi kommer ikke utenom at vi må utvikle næringer som kombinerer høy verdiskaping med lave utslipp. Sjømatnæringen er den fremste av slike næringer.

2. Sjømat er klimavennlig og effektiv matproduksjon
Sjømat har det laveste klimaavtrykket av alle animalske proteinkilder, villfanget lavere enn oppdrettet. Produksjonen krever minimalt med energi, landareal og ferskvann sammenlignet med all annen produksjon av kjøtt. Matproduskjon står for om lag en tredjedel av verdens utsllipp av klimagasser. Økt konsum av sjømat er et effektiv måte å kutte utslipp på, og er samtidig sunt og godt for folkehelsen, med de store gevinstene for samfunnet det gir. Havbruk kan også inkludere karbonbinding gjennom tang- og tareproduksjon.

3. Global etterspørsel gir Norge en unik mulighet
Over 90 % av verdens fiskebestander er fullt utnyttet eller overbeskattet. Akvakultur er derfor den eneste skalerbare løsningen for å dekke en økende global etterspørselen etter protein fra havet. Verdens akvakulturproduksjon forventes å øke fra 94 millioner tonn i 2022 til opptil 255 millioner tonn i 2050, med et investeringsbehov på opptil 2 billioner USD. Norge er allerede verdensledende på havbruk, både på selve produksjonssiden, men også I teknologiutivkling, innovasjon og tjenesteleveranser. Vi har kompetanse, teknologi og strenge bærekraftstandarder som gir oss et klart konkurransefortrinn. Norsk havbruks verdensledende posisjon som bærekraftig produsent understrekes hvert eneste år av omtrent alt som publiseres av internasjonale bærekraftindekser, som måler industriell matproduksjon etter objektive kriterier.

4. Verdiskaping og produktivitet 
Internasjonale analyser, som McKinsey-analysen «Norge i morgen 2025 – De utvalgte få», og Verdensbankens rapport «Harnessing the Waters» viser at norsk produktivitetsvekst må drives av noen få sterke lokomotiver. Havbruk er en slik næring: høy verdiskaping per ansatt, en sterk leverandørnæring, høy eksportandel og evne til å kombinere skala med innovasjon.

5. Sysselsetting og distriktsutvikling
Sjømatnæringen, både villfangst og havbruk, skaper arbeidsplasser langs hele kysten og bidrar til bosetting i distriktene, og det skjer helt uten subsidier. Det finnes knapt et mer lønnsomt og effektiv distriktspolitisk virkemiddel iNorge enn å satse på sjømatnæringen. Det forsterkes av at ledere i snæringen er mer opptatt av å utvikle lokalsamfunn og av bærekraft enn I andre næringer. Det var resultatet da dette ble underøkt av forskere på Mohn-senteret ved Høyskolen på Vestlandet og publisert i artikkelen «Norwegian Aquaculture Firms’ Emphasis on Environmental and Social Sustainability Compared to Firms in Other Industries».

6. Matberedskap og totalberedskap
Sjømatnæringen er en helt essensiell del av Norges nasjonale beredskap. Den sikrer tilgang til proteinrik mat i en verden der forsyningslinjer kan bli sårbare i krisesituasjoner. Sjømatnæringen gir Norge en robust, hjemlig matproduksjon som kan opprettholdes selv under internasjonale handelsforstyrrelser. I tillegg bidrar næringen til tilstedeværelse og suverenitetshevdelse langs hele kysten og i nordområdene, områder som er strategisk viktige for norsk sikkerhet og kontroll over havressursene. Sjømatnæringer er også Norges øyne og ører langs kysten, eller som en representat for Hovedredningssentralen sa det under et medlemsmøte for Sjømat Norge i Bodø: «Dere er Norges kystheimevern».

Sjømatnæringen er:

· Lavutslippsnæring som bidrar til Norges klimamål

· Ekstremt effektiv matproduksjon med lav ressursbruk

· En global vekstnæring der Norge har et klart konkurransefortrinn

· Høy verdiskaping og eksportorientert, med potensial til å bli et av de viktigste lokomotivene for produktivitetsvekst

· En nøkkel for subsidiefri distriktsutvikling og sysselsetting

· En kritisk del av Norges matberedskap, totalberedskap og suverenitetshevdelse.

Så for å slutte slik jeg startet: En sterk sjømatnæring er derfor ikke bare et økonomisk anliggende, men et fundament for totalberedskap og nasjonal sikkerhet. Dette gjør sjømat til en strategisk fremtidsnæring som bør prioriteres i omstillingsstrategien for Norge.