Reiselivsnæringen er hardt rammet av smittevernstiltak og reiserestriksjoner. Det kan ikke håndteres som et sesongproblem.
Siden mars har det vært høst i reiselivsnæringen. Nå er vinteren på vei. Bedrifter som har holdt det gående gjennom flere olje- og finanskriser, risikerer å gå dukken. Dette er tradisjonsrike bedrifter som i en årrekke har skapt verdier, arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet, og som holder lokalsamfunn levende. Dette er reiselivsgründere som har bygget opp bedriften stein for stein, stilt personlig lånegaranti og som har jobbet lange dager for å tilfredsstille smittevernkravene. De ser nå at livsverket er i ferd med å smuldre opp. Mange ser ingen annen utvei enn å måtte la de ansatte gå. Det er ikke vanskelig å forstå at situasjonen er fortvilet for bedriftene, de ansatte og alle familiene som rammes. Vårt mål er at flest mulig skal komme seg gjennom krisen.
Verden rundt oss er mer eller mindre stengt ned. Norske turister reddet årets sommersesong for en del bedrifter. Men nordmenn tar ut mindre ferie ellers i året, og mye tyder på at utenlandske gjester vil holde seg hjemme i høst. Mange reiselivsbedrifter ser mørkt på den kommende vintersesongen. Ingen vet nøyaktig når en effektiv vaksine mot koronaviruset kan foreligge.
Så lenge helsemyndighetenes smitteverntiltak vedvarer, vil norsk reiseliv oppleve klare begrensinger på drift og kundegrunnlag. Dette er tilpasninger som er nødvendige for å få kontroll på smitten. Det er all grunn til å snakke om hvordan vi skal håndtere den nye reiselivs-hverdagen. For krisen er ikke avblåst, jobben er ikke gjort. Tvert imot. Mye av jobben gjenstår. Så hva gjør vi?
For det første vil jeg oppfordre næringen selv til å tenke kreativt og praktisk på hvordan de kan tilpasse seg en hverdag med mange smittevernstiltak og få utenlandske turister. Hvordan kan reiselivsbedriftene holde det gående innenfor det regimet som gjelder? Kan vinter-reiselivet forene krefter og skreddersy pakker for alle de som kommer til å droppe juleshoppingen til London og København? Kan dere tiltrekke dere reisehungrige nordmenn, som er villige til å bruke penger på å oppleve landet vårt, ved å tilby spennende kombinasjoner av opplevelser, kortreist mat og drikke?
For det andre vil jeg oppfordre alle bedriftsledere som snart skal planlegge høstens avdelingsseminarer og julebord om å støtte reiselivet i Norge. Normalt når vi bikker september, erstattes ferie- og fritidsmarkedet med forretningsmarkedet - og hoteller og haller fylles av kurs og konferanser. Nå er det viktigere enn noen gang. Kanskje årets fagsamling blir nordlyskonferanse i Tromsø? Eller hundesledekjøring i Alta? Kanskje er det i år kommuner, regioner og fylkesmenn skal legge flere møter utenfor kontoret, etter en vår med hjemmekontor?
For det tredje ser regjeringen nå på nye tiltak som kan støtte opp om levedyktige reiselivsbedrifter i en svært usikker situasjon, tiltak som kan iverksettes raskt, og vi arbeider også med statsbudsjettet for 2021. Vi skal gjøre vårt for å dempe effekten av koronakrisen på norsk næringsliv så lenge det er behov for det.
Reiselivet har allerede fått betydelig drahjelp. Lavsatsmomsen som gjelder overnatting og persontransport er halvert, flypassasjeravgiften er fjernet inntil videre, og det er lansert en tilskuddsordning for reiselivsbedrifter som ønsker å utvikle sine produkter og utvide sitt marked. Pakkereisearrangørene har fått hjelp til å refundere sine kunder. I tillegg har reiselivsbedriftene hatt god nytte av de generelle tiltak for næringslivet, som kontantstøtteordningen, endringene i permitteringsregelverket og statlige lånegarantier for SMB. I sum har reiselivet så langt fått tilført flere milliarder kroner.
Reiselivet er en viktig del av Norges sterke og konkurransedyktige næringsliv. Reiselivsbedrifter har en stor plass i mange lokalsamfunn over hele landet. Det skal de fortsatt ha utover denne sesongen, og inn i fremtiden. Men vi må være innstilt på at det blir krevende, og at alt ikke blir som før. Mye tyder på at dette dessverre ikke er et sesongproblem. Dette er den nye reiselivshverdagen vi må forholde oss til.
(dette innlegget stod først på trykk i Dagens Næringsliv 28. august 2020)