Klimagjelden etter Høyreregjeringa består av tre problemer:

1. Utslippskutt som ikke er gjennomført i tide

2. Kunnskap som ikke er frambrakt

3. Mangel på åpenhet om status nå og videre

Disse tre problemene betyr at Espen Barth Eide startet på minus da han overtok som klimaminister. Han måtte ordne opp i saker vi burde kunne forvente at en ansvarlig regjering allerede hadde gjort. Men det hadde Høyre ikke, selv om de satt i regjering i åtte år.

For det første: Norge skal få til utslippskuttene vi er internasjonalt forpliktet til gjennom Parisavtalen i et samarbeid med EU. Vi har et såkalt utslippsbudsjett etter avtalen med EU, med et fastlagt nivå på hvor mye vi kan slippe ut av klimagasser hvert år for ikke-kvotepliktig sektor. Hvis man slipper ut mer enn denne grensen, tar man på seg «utslippsgjeld», altså må man kutte dette senere.

Høyreregjeringen kuttet ikke nok innen områder som transport, landbruk og oppvarming av bygg. Disse kalles ikke-kvotepliktig sektor. Dermed får vår regjering med seg utslipp som burde vært kuttet innen nå, med tidsplanene som har vært tidligere. Dette er en «klimagjeld» som vi arver. Gjelden ligger an til å bli på nærmere en million tonn i CO2-utslipp. Det gjør kuttejobben framover ekstra krevende – fordi vi henger etter.

For det andre: Når vi har så dårlig tid, er det viktig å vite at de klimatiltakene vi setter i gang, er de som faktisk monner og gir oss utslippskuttene som trengs raskt. Da trenger vi at landets fremste fagmiljøer gir god kunnskap om hva som er de beste klimatiltakene. I 2020 laget flere av de underliggende etatene, som Miljødirektoratet, en slags meny over hva man kunne gjøre for å kutte i ikke-kvotepliktig sektor.

Men forrige regjering laget ikke noe slikt for kvotepliktig sektor, som industri og petroleum. Derfor har man hatt et mangelfullt kunnskapsgrunnlag for disse sektorene, og utredningene har vært overlatt til næringene selv. Med Arbeiderpartiet i regjering har vi i september fått første utredninger på disse områdene fra Miljødirektoratet, og mer kunnskap om gode klimatiltak er på vei, blant annet for skog og arealbruk.

Det er ikke bare å trekke klimatiltak opp av hatten som vil gi raske utslippskutt. Vi har tapt tid på grunn av forrige regjerings manglende utredninger. Nå har vi snaut åtte år igjen på å halvere utslippene i Norge – men må starte med å jobbe i blinde på noen sektorer, fordi Høyre ikke skaffet nok kunnskap.

Til sist, klimapolitikken har vært vanskelig å forstå og lite tilgjengelig. Klimapolitikk er for viktig til at det kan overlates til noen få. Det må ha bred forankring og støtte. Norge skal gjennom en stor omstilling, som vil berøre alle personer, bedrifter og næringer i landet vårt. Det er helt nødvendig at en ansvarlig regjering synliggjør godt hva som er planen for utslippskutt. Vi vil starte dette arbeidet, og hvert år komme med bedre informasjon. Vi vil heller være ærlige på hvor vi står nå, og at vi har en jobb å gjøre framover, enn å gjemme det bort.

Klimaministeren har påpekt at det kommer en klimastatus og klimaplan sammen med budsjettet på torsdag. Den skal forbedres hvert år. Bare slik kan vi sikre at de neste generasjonene får en levelig klode.