Kronekursen senket eksportverdien

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 13,8 milliarder norske kroner i februar, en nedgang på to prosent sammenlignet med februar i fjor. 

Nedgang i kvotene på flere ville arter og en sterkere krone er avgjørende for å forklare nedgangen. 

I februar var krona tre prosent sterkere mot euro enn i februar i fjor. På månedsnivå har ikke krona vært så sterk mot euro siden mars 2023. Lyspunktet i februar var mer laks og vekst i etterspørselen målt i verdi.

Makro
I vinter pekte Nordea på mulighetene for en sterkere krone, fordi Norges Bank må overføre mer penger fra «oljefondet» for å dekke det oljekorrigerte underskuddet i statsbudsjettet. Det innebærer større kronekjøp fra Norges Bank, noe som alt annet likt gir en sterkere krone. I tillegg var inflasjonstallene i februar høyere enn hva markedet forventet. Det reduserer sannsynligheten for rentekutt og har en positiv effekt på kronekursen. 

Hittil i år har krona styrket seg med 4 prosent mot dollar og 5 prosent mot euro. Det påvirker inntektene til norske sjømateksportører i norske kroner. De siste dagene har økte oljepriser ført til en ytterligere kronestyrkning.

Tilbud
Fordi det globale fangstvolumet av villfanget fisk har vært relativt stabilt de siste 50 årene, er det akvakulturnæringen som har stått for tilbudsveksten av sjømat. I 2023 produserte den globale akvakulturnæringen rundt 130 millioner tonn sjømat. I norsk oppdrettsnæring er det laksen som dominerer. Målt i mengde står norsk lakseproduksjon for litt over en prosent av den globale akvakulturproduksjonen.

I februar kom Havforskningsinstituttet med rapporten «Ressursoversikten 2026». Rapporten forteller at biomassen av våre viktigste bestander nærmest er halvert siden 2013. Nedgangen påvirker fangstvolumene i norsk fiskerinæring, og er avgjørende for å forklare nedgangen i eksportverdien, særlig for makrell og sei. Kombinasjonen av økte produksjons- og slaktevolum i oppdrettsnæringen, og mindre villfanget fisk, øker også behovet for nye og bærekraftige marine fôringredienser.

Laks
Totalt ble det eksportert norsk laks for 9,4 milliarder kroner i februar, en økning på 5 prosent. Laksen stod for 68 prosent av den totale eksportverdien i februar. Målt i mengde rundt vekt økte eksporten med 10 prosent. Det bidro sammen med en sterkere krone til at prisen på fersk hel laks falt med 4 prosent til 90 kroner per kilo. Laksemarkedet er dermed preget av sterk volumvekst hittil i år, men også noe svakere priser enn hva markedet forventet før jul. Mer fisk til lavere priser bygger marked og kategorier, hvor særlig veksten til Kina (+104%) og Polen (+40%) har vært sterk hittil i år.

I en periode med fallende priser er det fordelaktig at produksjonskostnadene kommer ned, drevet av bedre biologi og noe lavere fôr-kostnader. Selv om lakseeksporten fra Norge til USA falt med 34 prosent i februar, melder flere selskaper at det fortsatt er god fart i det amerikansk laksekonsumet, drevet av sterk etterspørsel etter pre-packed filet i dagligvarehandelen og økt e-handel. Tollsatsene gjør imidlertid at amerikanerne velger laks fra andre produsentnasjoner.

Torsk
Samtidig som produksjonen av laks øker, har kvotene på villfanget fisk falt. Når tilbudssiden strammes inn, øker typisk prisene. Hittil i år er det en økning i eksportprisen på fersk og fryst torsk på henholdsvis 24 og 32 prosent. Selv om kvoten har falt med 16 prosent, gjør prisstigningen at fangstinntektene til flere fartøygrupper øker i år, til tross for kvotenedgangen.

I februar var eksportprisen på fersk sløyd og hodekappet torsk 15 prosent høyere enn eksportprisen på fersk hel laks med hode. De høye prisene på torsk må sees i sammenheng med at det globale tilbudet av atlantisk torsk i år kun er 20 prosent av tilbudet av atlantisk laks. Både torsk og laks selges i filetmarkedene, men skillet går i stor grad på rått konsum og saltede og eller tørkede produkter. En betydelig andel av det globale laksekonsumet skjer i form av rått konsum, som sushi, sashimi eller poké, mens torsken har konvensjonelle produkter som saltfisk, klippfisk og tørrfisk som viktige produktkategorier.

Til tross for kvotenedgang og høye priser, økte eksporten av saltet torsk i februar. Det forteller at produktet har en sterk posisjon i markedet, og at en større andel av torsken blir saltet. Igjen er det en utfordring for industrien at førstehåndsprisen er høyere enn hva eksportprisene normalt skulle tilsi. Skal industrien berge seg gjennom året, er de avhengig av fortsatt prisvekst på ferdigvarene. Kvotenedgangen har ført til en overkapasitet på land og økt konkurransen om råstoffet på første hånd.

Hvis vi ser på torskefisket per uke 9, er det fisket 7 prosent mindre torsk enn på samme tid i fjor. Fordi kvoten er ned 16 prosent, betyr det at en større andel av kvoten er fisket. Kanskje kan det tolkes som et signal på at kvotebunnen er nådd? Samtidig forteller det om en stram tilbudsside resten av året. Mangel på fisk kan derfor løfte prisen ytterligere de neste månedene.

Makrell
Eksportprisen på fryst makrell var 49 kroner per kilo i februar, en økning på 62 prosent sammenlignet med februar i fjor. Sør-Korea og Vietnam var de to største markedene målt i mengde i forrige måned. Selv om noe av makrellen er kjøpt inn på lavere prisnivåer i fjor, er differansen mellom eksport- og førstehåndspris hittil i år tilnærmet lik null. Kombinasjonen av kvotenedgang og lave marginer er krevende for industrien.

En sterkere krone reduserte eksportverdien av norsk sjømat i februar. Hittil i år er det en nedgang i eksporten av norsk sjømat på tre prosent. En sterkere krone og økte tollsatser til USA er avgjørende for å forklare den negative utviklingen i eksportverdien. Prisoppgangen på villfanget fisk reduserer konsekvensene av kvotenedgangen noe.

Av sjefanalytiker Finn-Arne Egeness i Nordea