Forskning, doktorgrader og innovasjoner er noe vi trenger mer av hvis vi skal utvikle fiskerinæringen. Dette er både tidkrevende, koster mye penger, og kan utfordre tålmodigheten til noen og enhver. Forskningen må brukes i praksis, og vi er bakpå i forhold til hvor vi burde være.

Ingen tid å miste
Det foregår et masseopprop om at vi må bli mer klimavennlige. Utslipp av klimagasser og miljøgifter skal bort. Verdens befolkning vokser, og havet blir sett på som løsningen på det økende behovet for både mat, kosttilskudd og strøm. Vi må finne flere arter å utnytte, og råstoffet skal utnyttes 100 %. Alt skal gjøres på en miljøvennlig måte. Endringer må til, og det må gjøres nå!

NCE Blue Legasea er en del av Innovasjon Norge sitt klyngeprogram. Ei marin klynge som består av nasjonale og internasjonale bedrifter som dekker hele verdikjeden fra fangst og produksjon av råstoff, videreforedling, markedsaktiviteter og FOU. Klyngen skal bidra til å øke verdien, og bærekraftig utnyttelse, av villfanget marint råstoff. Være en pådriver for samspill og sirkularitet i hele verdikjeden. Å rigge samarbeidsprosjekter som utvikler næringen er sentralt i vår klynge.

Noen vil mene at det brukes for mye tid og penger på forskning og prat, og for lite tid på handling. Etter deltakelse i utallige prosjekter er bedriftene utålmodige etter å komme et steg videre.

Mye som har vært forsket på tidligere er fortsatt høyaktuelt. FoU institusjonene besitter store mengder kunnskapsmateriale fra næringen som kan bygges videre på. Virkemiddelapparatet med Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, Regionalt Forskningsfond, og FHF i spissen har gitt støtte til disse prosjektene. Nå er det også mulig å alliere seg med aktører i andre europeiske land og søke EU om økonomisk støtte til samarbeidsprosjekter.

The next wave kommer
Nylig deltok jeg på fiskerikonferansen The Next Wave. NCE Blue Legasea er stolt samarbeidspartner for denne viktige møteplassen som løfter frem innovasjon og utvikling. Her fikk vi høre Margareth Kjerstad fra C Food Norway entusiastisk fortelle om millioner av mennesker som liker fiskehoder bedre enn fiskefilet. Unni Grebstad fra Ocean Visioneering fikk oss til å innse hvor kort tid det er siden vi kommuniserte via walkie talkie, og at metaverset er fremtidens møteplattform.

Vi fikk også høre om en lokal bank sitt engasjement som pådriver for bærekraftig utvikling. –For å sikre en utvikling som ivaretar både dagens og kommende generasjoner behov kreves det en endring. Det må være like naturlig å tenke bærekraft som lønnsomhet, var budskapet fra Runar Debess, banksjef marin i Sparebanken Møre.

Da sjef for bærekraft i Ava Ocean, Dagny-Elise Anastassiou inntok scenen på The Next Wave fikk vi se film fra metoden som ble brukte for å fiske haneskjell utenfor Svalbard på 80-tallet. Det var der jeg selv startet min fiskerkarriere. Et fiskeri med lovlige fiskemetoder, men skjellskrapene pløyde havbunnen ikke bare for haneskjell, men også sjøpølser, stein og annet fra havets bunn.

Innovasjon i praksis
Med ny fangstteknologi vil Ava Ocean suge opp haneskjellene gjennom en støvsugerløsning som skånsomt løfter haneskjellene fra havbunnen.

Innovasjonsarbeidet til Ava Ocean, C Food Norway og Ocean Visioneering, er møysommelig og kostnadskrevende. Da er det viktig med gode støttespillere.

Når Arthur Almestad, regionansvarlig for Forskningsrådet i Møre og Romsdal, forklarer hvordan innovasjonsprosjektene fungerer, kommer han bærende med ei reketeine.

–I et innovasjonsprosjekt er innovasjon målet og forskningsaktivitetene (FoU) er verktøyet for å realisere innovasjonen. Enten ved hjelp av helt ny kunnskap, eller ved å ta i bruk kunnskap som allerede finnes og sette den sammen på nye måter. Sist nevnte metode benyttet fiskeredskapsbedriften Frøystad AS da de gjennom tre år i nært samarbeid med fiskere og Møreforsking, og med støtte fra Innovasjon Norge og FHF, utviklet og testet ei ny reketeine. De bygde på eksisterende kunnskap fra Canadisk rekefiske, kartla hva som fantes av FoU, og fant ut hvordan det var mulig å realisere innovasjonen. De tok også teinen med til strømtanken til Sintef i Hirtshals, og på fiske i Porsanger.

Nå har de utviklet ei reketeine med mange fortrinn. Miljøet skånes, bifangst unngås og det blir bedre kvalitet på rekene. Teinen kan også benyttes på områder med vanskelige bunnforhold å tråle i. Og det aller viktigste - Man kan tjene penger og samtidig redde litt av verden.

Ingen unnskyldning lenger
For tretti år siden tenkte vi ikke over at vi kunne ødelegge havbunnen med skjellskrapinga vår. Heller ikke at det var galt i å kaste søppel på havet. I dag kan vi riste på hodet, men vi var i takt med tiden og gjorde ikke noe lovstridig. For vi utvikler oss i takt med samfunnet.

Lovpålagte krav og regelverk for sjømatnæringen kan imidlertid i mange tilfeller fungere som en festbrems for utviklingen av nye innovasjoner.

Vi trenger myndighetene med på laget, og nå har vi dårlig tid, for det haster med å få nye teknologier og nyvinninger på plass. I mellomtiden får vi gjøre så godt vi kan, holde oss oppdatert, og sørge for at nyvinningene kommer.