La oss snakke om skatt på «arbeidende kapital»!

Enkelt forklart er skatt på arbeidende kapital en skatt du som bedriftseier må betale fordi du «eier næringskapitalen» i bedriften gjennom aksjene dine. En skatt du betaler uavhengig av om din bedrift går godt eller sliter med underskudd. Det er ikke luksusvarer som blir skattlagt, men anleggsmaskiner, fabrikkbygninger, og nødvendig utstyr for å drive næring.

La meg vise noen konkrete eksempler.

Ola var heldig og fikk ta over en mindre familiebedrift med gode produksjonslokaler i et mindre tettsted på Sunnmøre. Ola er en typisk grunder, full av ideer og skaperkraft. Han har et godt nettverk, og han så fort mulighetene for en leverandørindustri da laksenæringen etter flere år endelig ble skikkelig lønnsom. Ola satset, og sammen med gode kolleger og næringen selv har han utviklet tekniske løsninger som sikrer god fiskehelse frem til slakting. Satsingen innebar store investeringer og det tok år før selskapet gikk med overskudd. Arvet bygningsmasse og utstyr innebar at bedriften likevel hadde god egenkapital, derfor måtte Ola som eier hvert år ta ut utbytte for å dekke formuesskatten. Selv har han tatt ut en beskjeden lønn fordi han mener midlene bør være i selskapet.

Nå er Ola bekymret, han frykter at endrede rammevilkår for oppdrettsnæringen vil ramme hans bedrift som underleverandør. Han har «laksekrisen» for vel 20 år siden friskt i minne. En underleverandør i nabobygda gikk den gang dundrende konkurs, nesten over natta var formuen som bestod av bygninger og maskiner «ingenting» verdt. Markedet var forsvunnet og lokaler og utstyr dårlig egnet til annen virksomhet.

Kari, er relativt nyutdanna fra NTNU Ålesund. Under studiet deltok hennes kull i en Innovasjonscamp. Sammen med tre medstudenter utviklet hun en fantastisk innovasjon innenfor helseteknologi. De har mottatt både etablererstøtte fra kommunen og gunstig finansiering fra Innovasjon Norge. Testsalg er gjennomført, og markedet er positive til det nye produktet. Lønnsomheten lar likevel vente på seg, men jentene bak bedriften forventer overskudd innen 5 år. På grunn av en kunstig fastsatt verdi på et selskap som går i minus tynger formuesskatten. Uten overskudd er det lite å leve av og enda mindre penger til å betale formuesskatten med. Hadde det ikke vært for god støtte fra familie og investorer hadde de gitt opp for lengst, men investorer vil selvfølgelig ha sine andeler av eierskapet i bytte mot kapital.

Eksemplene overfor viser hvorfor vi må snakke om arbeidende kapital og hvordan formuesskatten slik den er i dag rammer spesielt bedrifter i utkant Norge. Vi må ikke glemme at de nye ideene og løsningene ofte kommer i de små bedriftene med færre enn 100 medarbeidere. Disse står for en stor andel av verdiskapingen i Norge og utgjør 95% av norsk næringsliv!

Det blir for enkelt å si at all aksjekapital er arbeidende kapital og må behandles likt. Det er også legitimt å stille spørsmål ved om det er rimelig at norske eiere skal beskattes hardere enn utenlandske eiere og statseide selskap. Utenlandske eiere i Norge slipper formuesskatt. Utenlandsk eierskap får dermed en klar konkurransefordel sammenlignet med norske selskaper, samtidig som det kan bli attraktivt for norske eiere å flagge ut selskaper.

Norge trenger grundere som både tør og vil ta risiko. Kravet om lemping av aksjeskatten på arbeidende kapital handler ikke om manglende skattevilje. Skal vi stimulere til økt verdiskaping og utvikling må vi slutte å bortforklare fakta og stigmatisere de som skaper verdier og arbeidsplasser.

Velferdsstaten forutsetter at verdier omfordeles, og vi må sikre at alle med skatteevne vil betale skatt. De fleste ønsker et helhetlig skattesystem som ser ulike skatter i en større sammenheng, da bør en ikke i ett og samme år øke både arbeidsgiveravgiften, utbytteskatten og formuesskatten.

av Bente Bruun, kommune- og fylkestingsrepresentant for Høyre.