Jan Christian Vestre foto Marius Rosbach 11
TI-PUNKTSLISTE: Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) skriver i dette innlegget om hva han er fornøyd med i regjeringa sin næringspolitikk. Foto: Marius Rosbach
Synspunkt

Nyttårshilsen fra næringsministeren

Jan Christian Vestre (Ap) med ti-punktsliste over hva han er stolt over at regjeringa har gjennomført av næringspolitikk.

Det har vært et spennende år for næringspolitikken. Vi jobber hver dag for å styrke norske bedrifters konkurransekraft. På kort sikt gjennom å trygge arbeidsplassene, holde orden i økonomien og unngå at rentene stiger for mye. Med mindre arbeidsløshet og lavere inflasjon enn stort sett alle andre land i Europa og USA, har regjeringen lykkes ganske godt i den økonomiske politikken så langt. På litt lengre sikt jobber vi for at bedrifter over hele landet kutter klimagassutslipp og tar vare på naturen, samtidig som de kan vokse og eksportere mer. Det handler om å forberede oss på fremtiden og sikre at også kommende generasjoner kan vokse opp i et trygt og godt Norge.

Her er 10 ting jeg er stolt over at vi har gjennomført i næringspolitikken i 2022:

1. I juni la vi frem Grønt industriløft med 100 tiltak for å få fortgang på lønnsomme industriprosjekter innen havvind, batterier, hydrogen, karbonfangst- og lagring, prosessindustri, maritim næring og skog, treforedling og bioøkonomi. Målet er å mobilisere mest mulig privat kapital til det grønne skiftet. I møte med gode private prosjekter vil regjeringen stille opp med statlige lån, garantier og egenkapital. Behovet er anslått til omlag 60 milliarder kroner frem mot 2025. I batteristrategien som vi også la frem i juni peker regjeringen på 10 grep for at Norge skal tiltrekke seg de store investeringene i er globalt marked som er forventet å doble seg 20 (!) ganger frem mot 2030. Vi ser allerede resultatene av den aktive næringspolitikken. Det bygges nå to batterifabrikker i timilliardersklassen i Agder og i Nordland, i samarbeid med statlige aktører som Nysnø og Siva.

2. Norge skal bli en havvindgigant! Gjennom utlysning av 30 000 MW havvind frem mot 2040 vil vi nesten doble norsk kraftproduksjon og skape store eksportmuligheter for norsk leverandørindustri. I praksis skal vi bygge 1 500 havvindturbiner bygget på kompetanse og erfaring fra 50 år med norsk olje- og gassvirksomhet. Det er et nytt og viktig kapittel i fortellingen om energinasjonen Norge.

3. Vi har satt i gang et stort forenklingsprosjekt som skal spare norske bedrifter for 11 milliarder kroner i offentlig byråkrati frem mot 2025. Det skal være enklest mulig å drive bedrift i Norge. Vi vil legge til rette for at næringslivet kan bruke tiden sin på å skape verdier og arbeidsplasser, ikke på å finne fram i det offentlige byråkratiet eller fylle ut skjemaer. Alt som kan digitaliseres, bør digitaliseres. Så langt har vi mottatt over 140 forslag til forbedringer fra næringslivets organisasjoner.

4. Regjeringen vil legge til rette for at folk skal få bedre utvalg til lavere priser. Derfor må konkurransen i dagligvaremarkedet styrkes. Regjeringen har lagt frem en rekke tiltak, blant annet forslag om å forby klausuler som legger kjepper i hjulene for konkurrenter som vil etablere seg i markedet, forslag om å regulere usaklig prisdiskriminering og forslag om å gi Konkurransetilsynet nye verktøy i kampen mot usunne konkurranseforhold.

5. Vi inngår industrielle partnerskap med blant andre EU, Tyskland og Sverige som skal sikre norske bedrifter store kontrakter i det grønne skiftet og hindre at Norge som et lite land faller utenfor viktige samarbeidsprosjekter og avtaler. Det kan for eksempel handle om å unngå lignende situasjoner som batteritollsaken mellom EU og Storbritannia, som kan få negative konsekvenser for norsk næringsliv.

6. Regjeringens mål er å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 produsent innen 2030. Derfor la vi i mars frem eksportreformen «Hele Norge eksporterer». Gjennom et offentlig-privat samarbeid skal vi løfte frem 5-10 nasjonale, strategiske eksportsatsninger. Først ut er havvind der vi har mål om 10 % av det globale markedet frem mot 2030. Vi har styrket eksportgarantiordningene og etablerer en ordning der små og mellomstore bedrifter kan få dekket inntil 50 % av kostnadene for enkelte eksportfremstøt.

7. Staten eier 70 selskaper og omlag en femtedel av Oslo børs. I oktober la vi frem den nye eierskapsmeldingen med en grønnere og mer aktiv eierpolitikk. Norge er nå det første landet i verden som forventer at selskapene har vitenskapsbaserte klimamål i tråd med Parisavtalen og målet om netto null i 2050. Vi øker også forventningene til naturhensyn, menneskerettigheter, åpenhet og moderasjon i lederlønninger. Selskapene må balansere økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft til det beste for fellesskapets interesse.

8. Mange bedrifter opplever at det er vanskelig å finne frem blant statens mange ordninger og programmer som skal bidra til næringsutvikling. Derfor lanserte vi i februar «Én vei inn» til det næringsrettede virkemiddelapparatet. Dette er en del av satsningen «Virkemiddelapparatet 2.0», som ble presentert i sin helhet i desember. Målet er færre og bredere programmer, tjenester tilpasset kunden og et tilbud basert på logikken til Siri: «Hva kan jeg hjelpe deg med?». Vi har også startet arbeidet med å fornye hele det offentlige anskaffelsesregelverket, med mål om forenkling, innovasjon og grønn omstilling. Når vi med dagens lovgivning har behov for en veileder på nesten 400 sider, er det åpenbart rom for å gjøre ting mye enklere for jobbskaperne landet rundt.

9. Jobber og klima er to sider av samme sak. Frem mot 2030 skal Norge redusere utslippene med 55 prosent. Det er næringslivet som viser vei. Regjeringen har derfor innført et nytt prinsipp om at alle prosjekter som får støtte av det næringsrettede virkemiddelapparatet skal ha sin plass på veien mot lavutslippssamfunnet i 2050. I tillegg har vi foreslått å endre anskaffelsesreglene slik at miljø skal vektes med minst 30 %. Det har noe å si hvordan 650 milliarder kroner i offentlige innkjøp brukes. Vi har også lagt frem en «Fast track»-ordning for bærekraftige mineralprosjekter som gjør at vi raskere skal komme i gang med produksjon av kritiske råvarer for det grønne skiftet.

10. Vi har startet arbeidet med å bedre likestillingen i næringslivet. Kun 20 % av styremedlemmene i norske aksjeselskaper er kvinner, 1 av 4 grundere er kvinner og bare 15 % av topplederne i Norges 200 største selskaper er kvinner. Den store omstillingen norsk økonomi skal gjennomføre krever at vi tar i bruk alle samfunnets ressurser. Derfor har regjeringen sendt på høring et forslag om at mellomstore og store selskaper skal ha 40 % av hvert kjønn i styrerommene.

Vi skal stå opp for norske arbeidsplasser
En av regjeringens aller viktigste oppgaver er å trygge norske arbeidsplasser. Mange bedrifter er nå bekymret som følge av mangel på arbeidskraft og økende kostnader. Dette tar vi på største alvor. Samtidig er arbeidsledigheten nede på 1,6 prosent, vi har fremdeles vekst i økonomien og betydelig færre konkurser sammenlignet med siste normalår før pandemien. Vi har klart å holde inflasjonen lavere enn stort sett alle andre land. Men det gjelder å være forsiktig. Norsk økonomi er i en reell fare for overoppheting.

Med nesten full kapasitetsutnyttelse i økonomien kan vi ikke kjøpe oss ut av problemene, selv om staten aldri har hatt mer penger. Det er rett og slett ikke nok folk til å utføre oppgavene. Gir vi mer gass i denne situasjonen, bidrar det bare til økte priser. Og med økte priser kommer gjerne økte renter. Hvis renta får stige til nivåene vi hadde på starten av 2000- tallet, vil det påføre norske bedrifter et årlig rentesjokk på 90 milliarder kroner. Det vil sette arbeidsplasser og bedrifter i fare.

Regjeringen vil gjøre alt vi kan for å unngå nettopp dette. Derfor la vi i oktober fram et statsbudsjett som reduserer oljepengebruken med 18 milliarder kroner. Vi holder selskapsskatten uendret på 22 %, og formuesskatten er fortsatt lavere enn den var for ti år siden. Trygg økonomisk styring virker. Tallene forteller oss nemlig at prisveksten i Norge falt fra oktober til november, og ifølge SSB kan vi se inflasjonstoppen allerede 1. kvartal neste år. Flere økonomer spår at vi kan nærme oss rentetoppen for denne gang. Det er gode nyheter for norsk næringsliv.

Fastpriskontraktene faller i pris
Samtidig som det går godt for mange bedrifter, oppleves strømkostnadene som krevende for mange. Det har regjeringen stor forståelse for. Vi har derfor lagt frem en rekke tiltak i møte med de høye strømprisene, deriblant en energitilskuddsordning og en lånegarantiordning for strømintensive bedrifter, ordninger for spesielt utsatte næringer, frivilligheten, og ikke minst husholdningene, i tillegg til å sette ned elavgiften og legge til rette for et nytt fastprismarked. Alle bedrifter som søkte på energitilskuddsordninger vil få penger på konto før jul, slik vi lovet.

Gjennom høsten har jeg ment at det burde være mulig å tegne fastprisavtaler for godt under krona når det nye markedet kommer i gang. Nå har de første aktørene vist kortene. En håndfull strømleverandører har så langt meldt seg på konkurransen og vi ser langsiktige avtaler ned mot 79 øre. Det er 3 øre mer enn gjennomsnittlig spotpris på Østlandet i 2021, før Russlands angrepskrig i Ukraina startet. Prisen på de korteste treårsavtalene har falt nesten 30 % i pris på under to uker, men fremdeles er det alt for få kraftprodusenter og strømselskaper som har meldt seg på konkurransen. Jeg vil sterkt oppfordre flere til å være med, slik at bedrifter som ønsker mer forutsigbarhet opplever at det er reell konkurranse om kundene.

Skape og dele
Den norske velferdsstaten er bygget på prinsippet om å skape og dele. Verdier må skapes før de kan deles. Dette prinsippet har bidratt til at de fleste av oss har det bra her i Norge. Skal vi sikre en rettferdig fordeling og gode velferdstjenester også i framtiden, er vi avhengige av at det norske næringslivet lykkes. Ingen ting inspirerer meg mer enn jobbskapere som satser og lykkes. Vi heier på private bedrifter som tjener penger og vi heier på den norske modellen der arbeidsgivere og arbeidstakere samarbeider til det beste for oss alle.

Mellom 2013 og 2021 falt den private andelen av brutto nasjonalprodukt fra 44 prosent til 38 prosent. Med Arbeiderpartiet og Senterpartiets statsbudsjetter har den private andelen av BNP økt to år på rad. Det er fordi vi prioriterer privat verdiskaping med en klar forståelse for at verdier må skapes før de kan deles.

Siden jeg tiltrådte som næringsminister for litt over et år siden har jeg besøkt flere hundre bedrifter i alle landets fylker. Gode samtaler med tillitsvalgte, bedriftsledere, arbeidslivets parter og mange andre har resultert i mange av de tiltakene regjeringen har lagt frem det siste året. Jeg gleder meg til fortsettelsen og vil si tusen takk for samarbeidet så langt.

Det er krevende tider for mange, og vi skal komme oss gjennom vinteren sammen.

Godt nyttår, alle sammen!

Av næringsminister Jan Christian Vestre (Ap)

Publisert: 02.01.2023 22:09

Sist oppdatert: 02.01.2023 22:18

Mer om
Annonsørinnhold