I fjor sa jeg at det hadde vært tøft år å være Sunnmøring, og det er nok for enkelte bransjer fortsatt tøft, men vårt konjunkturbarometer viser tydelig optimisme, og

det

for første gang siden 2013.Det skal vi ta til oss og bygge videre på. Bedringen kommer i maritim sektor, samt oppdretts, fiskerirelatert industri.
Det er likevel verdt å merke seg at halvparten av de minste bedriftene har negativ driftsmargin.
Ser vi på de bransjemessige utfordringen og kaster vårt blikk på fiskeri først. Gratulerer til Sigurd Teige og hans kjøp av Haugagut, en fin understreking av optimismen vi registrerer.

Vi ser at volumet på hvitfisk går noe ned, men det kompenseres med en sterkere prisoppgang. Det ble som forventet en ytterligere reduksjon på 20 prosent på kvotegrunnlaget for 2019. Foreløpige 2018-tall viser en pris vekst på nesten 10 prosent, som kan gi et historisk toppår både innenfor hvitfisk og pelagisk. .
Konkurransen i landindustrien er fortsatt sterk, og det er flere som sliter med en stadig høyere råstoffpris. Så konklusjonen for fiskeri er at det er stabile og gode utsikter, mens for industrien er inntjeningen for lav.
Vi tror der må til en strukturendring også innenfor landindustrien, og sett fra vårt ståsted blir det viktig at vi som regionale aktører kan sette oss i førersete og sørge for at eierskapet og hovedkontoret forblir i vår region.
Ser vi på verft og leverandør industrien er det bare å bøye seg i støvet over omstillingsevnen, som særlig verftene har vist. Vi har sett enorme summer gå tapt og på tross av dette har ordreinngangen vært svært høy.
Vi vet at hver verfts arbeidsplass genererer fem-seks andre arbeidsplasser, da er det grunn til å applaudere omstillingen. Vi registrerer at kontraktsprisene er økende og vi virkelig krysser fingrene for økt inntjening i 2019
Ikke en juletale uten en liten status på vårt syn fra offshore.
Første runde av restruktureringen er for de fleste rederiene gjennomført. Avtalenes slutt punkt er litt forskjellig, men de som varer lengst avsluttes 4. kvartal 2021.
Men det som er den store utfordringen nå er at selskapene ikke har oppnådd den inntjeningen som lå til grunn for budsjettene.
Dette gjør at flere av selskapene er i ferd med å tømmes for likviditet. Vi vet fra mediene at Solstad har innledet samtaler med bankene
Utsiktene for 2019 tyder ikke på bedring i inntjeningen, det ligger en forventning til økt etterspørsel, men ikke nok til å skape balanse mellom tilbud og behov.
Derfor tror vi at reforhandlingene vil starte allerede i 2019. Sist runde ble en komplisert og langvarig prosess. Nå er obligasjonseierne ute, det letter litt bilde. Men like vel tror jeg også neste runde vil bli utfordrende, hvor krav til ny egenkapital, kutt i gjeldsgrad og banker med ulik agenda for konsolidering, regionale hensyn etc.
Markedsbildet er heller ikke enkelt, med et tilnærmet gjeldfritt Tidewater versus Solstad med en gjeld på 29 milliarderog en flåteverdi på 7,2 milliarder ifølge Vessel values (en database med anslag på skipsverdier, red.merk).
Selv med en betydelig gjeldsreduksjon vil det være utfordrende å skaffe nok likviditet til å bære Solstad gjennom et dårlig marked, uten tilførsel av ny kapital.
Og vi kan vel konkludere med at konsolideringen vi har sett i det norske offshore markedet ikke har løst noe.
Til tross for de åpenbare utfordringene har SMN tro på at Offshore Service Vessels er en bransje som vil ha god aktivitet og et stort marked i mange år fremover. Men markedet vil være utfordrende til det er oppnådd en markedsbalanse mellom oppdrag og skip. Da vil nok tiden også være inne for fornying av flåten.
Regionen vår har en stor andel av verdiskapning fra industrien. Oppgangen for verftsindustrien påvirker i stor grad øvrige industrien i positiv retning. Regnskapstallene for 2017 er i hovedsak greie, men med stor variasjon mellom enkelt aktører og segment.
Flere aktører har økt omsetning og EBITDA margin, spesielt innen marin sektor, men også elektro- og maskinleverandører har økt omsetning og inntjening.
Rolls Royce leverer sterkt negative tall også i 2017, akkumulert de siste fem årene er det et samlet negativt resultat på 4,9 milliarder i minus.
Det knyttes stor spenning til hvordan Kongsberg vil håndtere denne overtagelsen og hvilke implikasjoner det vil ha for vår region.
Kapital er en nødvendighet for vekst, mens innovasjon er drivkraften. Lokalt eierskap er noe vi som regional bank, heier på, men bidrag fra storkapitalen kan være nødvendig for å ta de tunge løftene.
Vi som bank er en viktig medspiller i dette bilde. PÅ generell basis står norske banker for 80 prosent av fremmedkapitalen i motsetning til resten av Europa der bankene står for kun 20 prosent.
En ting er kapitaltilførselen, men verdien av at vi som bank tar risikoen sammen med dere og ikke minst tilførsel av kompetanse, det å være en sparringspartner, må etter mitt syn være gull verdt.
Vi har de siste to årene engasjert oss sterkt i være en pådriver/støtte for grundere, sammen med Ålesunds Kunnskapspark . Det startet i fjor med et Vestlandsprosjekt med MIT Reap og har fortsatt i år med lokalt Scale up program, hvor bedrifter som har kommet over den første startfase får hjelp til neste steg, månedlig arrangeres det Founders lunsj hvor investorer får møte bedriftene.
Mange flotte aktiviteter som bygger regionen og skaper verdier.
Mye kapital har gjennom siste års transaksjoner blitt frigitt, det som blir spennende er å se hvordan denne kapitalen blir satt i arbeid igjen. Vi ser en vekst av investeringsmiljø i Ålesund, gjennom Novela sin satsning, PIR og sist Roger Halsebakk sin satsning sammen med Oak Three. Sammen med banker som tenker regionalt kan dette gi muligheter og løfteevne vi tidligere ikke har sett.
Dette innlegget er analysen av tilstanden for næringslivet på Nordvestlandet i talen Jan Rune Hurlen holdt på Sparebank1 SMNs julelunsj i Fosnavåg torsdag og i Ålesund fredag denne uken.