Reduserte fangstinntekter fra torskefisket

Fangstinntektene fra torskefisket faller i takt med reduserte kvoter og en sterkere krone. Parallelt skaper stadig flere sanksjoner mot russisk torsk ytterligere usikkerhet. Den nærmest elleville torskefesten er derfor over for denne gang.

De siste 10 årene har inntektene fra torskefisket økt med nesten 150 prosent. Fordi kvoten har falt, er det høyere priser som har løftet inntektene. I Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (Surofi) har torskeprisen firedoblet seg de siste 10 årene.

Årets torskekvote er den laveste siden tidlig på 2000-tallet. Redusert tilbud har normalt en positiv effekt på prisen. Kvotenedgangen er imidlertid bare en av faktorene som vil påvirke prisen og inntektene fra årets torskefiske. Kronekursen, den økonomiske utviklingen i Europa og sanksjoner mot russisk torsk vil likeledes ha stor betydning. I fjor falt fangstinntektene med rundt 6 prosent, etter rekordhøye fangstinntekter på nesten 10 milliarder kroner i 2022. I år vil inntektene falle ytterligere, fordi kvoten faller mer enn prisen øker.

Kvote og pris
I fjor falt torskekvoten med 20 prosent, i Surofi økte prisen med 9 prosent. I Norges Råfisklag økte prisen på fryst torsk med 6 prosent, mens prisen på fersk torsk økte med 25 prosent. På grunn av kronesvekkelsen mot euro var det en prisnedgang på 7 prosent for fryst torsk i euro. Prisøkningen på fersk torsk kommer etter den rekordhøye prispremien på fryst torsk i 2022. I fjor falt differansen til mer «normale» 5 kroner per kilo. Etter en kvotenedgang på 20 prosent både i 2023 og 2024, er årets torskekvote på 215 000 tonn. Totalt er det forventet en nedgang i tilførselen av atlantisk torsk på 14 prosent i år. Alt annet likt, har det en positiv effekt på prisbildet.

I lys av kvotenedgangen var prisutviklingen i fjor svak, først og fremst på grunn av den svake økonomiske utviklingen i Europa. I følge det internasjonale pengefondet (IMF), vokste økonomien i eurosonen med 0,7 prosent i fjor. Estimatene for i år er en vekst på 1,2 prosent. En svak bedring i den europeiske økonomien er positivt for etterspørselen. En annen forklaring er den kraftige prisveksten i 2022, da prisen til fisker steg med 45 prosent i Surofi. En tredje forklaring er at mange forbrukere valgte og fortsatt velger rimeligere arter som Alaska pollock, noe som særlig har påvirket prisbildet på den minste torsken til filetproduksjon.

Kronekursen
Kronekursen har stor betydning for førstehåndsprisen. Når krona svekker seg, øker inntektene til norske eksportører, uten at prisen til utenlandske forbrukere påvirkes. I fjor var euroen 13 prosent sterkere mot krona enn i 2022. En raskere renteoppgang i utlandet, lavere energipriser og høy usikkerhet på vegne av den økonomiske aktiviteten forklarer utviklingen i kronekursen. Inflasjonen i utlandet har nå falt, og sentralbankene ute har begynt å tenke på rentekutt. Lavere inflasjon og lavere utenlandske renter har og vil bidra til en sterkere krone. Nordea forventer at kronekursen mot euro vil falle ned mot 11 kroner, noe som vil ha en negativ effekt på torskeprisen i år.

Russisk torsk
En av jokerne i år er sanksjoner mot russisk torsk. Våren 2022 økte førstehåndsprisen på fryst torsk betydelig, fordi mange kjøpere unngikk russisk torsk som følge av sanksjoner mot Russland etter den russiske invasjonen av Ukraina. Sanksjoner mot russisk torsk vil påvirke torskeprisen også i år. Økte tollsatser på russisk torsk (35 prosent ekstra tollsats) er eksempelvis en av forklaringene på hvorfor eksporten av fryst torsk fra Norge til Storbritannia økte med 10 prosent i fjor, til tross for kvotenedgangen.

I EU vil russisk torsk være utestengt fra de tollfrie kvotene og tollsatsen vil være mellom 7,5 og 12 prosent, avhengig av produktformat. I takt med at det går mindre torsk fra Russland til Storbritannia, har eksporten av russisk fisk til blant annet Kina økt. Det påvirker den norske eksporten til Kina, som falt med 55 prosent i fjor.

USA
USA innførte i slutten av desember importforbud på russisk torsk, også for torsk bearbeidet eller filetert i tredjeland. Importforbudet gjelder fra slutten av februar for varer i transitt. Amerikanske forbrukere vil trolig erstatte russisk torsk med økt konsum av (amerikansk) Alaska pollock og stillehavstorsk. Importforbudet vil også øke etterspørselen etter norsk og islandsk torsk. Samtidig gjør importforbudet at nærmere 90 000 tonn russisk torsk (målt i mengde rund vekt) som tidligere har gått til USA, nå må finne nye markeder. Mesteparten av dette er fryst filet produsert i Kina. Noe av fisken vil bli konsumert i Russland og Kina, men fordi Europa er verdens største torskemarked, vil USAs importforbud øke tilførselen av russisk torsk til Europa. Siden Europa også er Norges største torskemarked, vil den samlede effekten av USAs nye importforbud kunne påvirke etterspørselen etter norsk torsk negativt.

Det kanskje største usikkerhetsmomentet for særlig fryst torsk i år, er hvilke implikasjoner sanksjoner mot russisk torsk vil ha på etterspørselen og varestrømmen av norsk torsk. I tillegg blir konkurransen fra rimeligere arter som Alaska pollock, hvor tilførselen øker i år, en utfordring for særlig den minste torsken. Storfisken vil imidlertid kunne øke ytterligere i pris, fordi markedet har høyere betalingsevne og vilje for stor enn liten torsk. Likedes har redusert snittstørrelse de siste årene redusert tilbudet av den største torsken mer enn kvotenedgangen tilsier. Det forklarer hvorfor prispremien for storfisken var rekordhøy i fjerde kvartal i fjor.

I første kvartal vil torsken fortsatt få valutahjelp sammenlignet med samme periode i fjor, før kronen fra andre kvartal trolig vil trekke i motsatt retning. Det vil øke usikkerheten for produsentene av saltfisk, klippfisk og tørrfisk, som konkurrerer om den ferske torsken med kjøpere av fersk torsk i råstoffmarkedet. Torskekvoten faller igjen mer enn prisen øker, slik at fangstinntektene vil falle, slik tilfellet også var i fjor. Med forventninger om en kvotenedgang på 20 prosent også i 2025, vil fangstinntektene falle videre også neste år. En nedgang i fangstinntektene tre år på rad har ikke skjedd siden krisen i verdensøkonomien på begynnelsen av 2000-tallet.

Dermed er torskefesten over for denne gang.

Det er imidlertid lett å bli historieløs. Sammenlignet med perioden før pandemien vil fangstinntektene fortsatt være på et høyt nivå, og i 2026 vil pilene igjen peke oppover.

Av: Finn-Arne Egeness i Nordea og Eivind Hestvik Brækkan i Norges Sjømatråd