Stabilt marked for naeringseiendom
FERDIG: Innflyttingen i de nye kontorbyggene på Skansekaia startet i 2016. Bildet er fra slutten av anleggsperioden i 2015. Flere nybygg vil gi en svak økning i kontorledigheten, tror Sparebank1 SMN.
Synspunkt

Stabilt marked for næringseiendom

Kontorledigheten i Ålesund og Trondheim har økt litt det siste året, men det er god driv og lyse utsikter for norsk økonomi, skriver senioranalytiker Einar Eide i Sparebank1 SMN.

13.07.2018
I Ålesund øker ledigheten for kontoreiendom økt svakt, fra 8,7 prosent per juni 2017 til 9,3 prosent per utgangen av første kvartal i år.
For kontoreiendom har ledigheten i Trondheim økt fra ni til ti prosent det siste året og er høyest i randsonen. Økningen har vært forventet som følge av ferdigstillelse av nybygg.
Ferdigstillelse av nytt areal forventes å gi noe økt ledighet i begge byene i år og neste år. Leieprisene i Trondheim har steget noe det siste året, primært for høystandard eiendommer i sentrum og nybygg.
Kapasitetsutnyttelsen for hotellene i de største byene er uendret eller økende. Samtidig øker inntjeningen i hotellnæringen. Varehandelseiendom vurderes å være mer usikkert grunnet lav omsetningsvekst og økning i konkurser blant butikkene.
Det er registrert et høyt antall transaksjoner i Trondheimsregionen og fortsatt høye priser. Forventninger om økt rentenivå vil imidlertid kunne redusere prisene fremover.
I

bygg og anlegg

er aktiviteten høy, men både antall registrerte igangsettingstillatelser og salg av nye boliger faller videre i andre kvartal. Nedgangen omfatter både Trøndelag og Møre og Romsdal. Både igangsetting og nyboligsalg er på et høyt nivå historisk sett, men fortsetter fallet kan det gi et utfordrende prosjektmarked. I anleggsektoren er aktiviteten fortsatt høy. Antall konkurser i bransjen har det siste året vært stigende i Midt-Norge, og konkursene rammer i første rekke mindre bedrifter innen byggfagene, men svært få konkurser innenfor anlegg.
Innenfor

maritim industri

og verft

er kontraheringsaktiviteten fortsatt økende. En vesentlig del av kontraheringene er innen nye segment, og dette utfordrer lønnsomheten i prosjektene. For maritim industri er det optimisme å spore. Økt ordreinngang gir forventninger om moderat vekst fremover. Offentliggjorte regnskapstall så langt for 2017 antyder et rimelig greit år for maritim industri, spesielt for leverandører til marin sektor, designselskap og elektroselskap.
Første kvartal var meget svakt for

offshore service fartøy

, og den vanskelige situasjonen fortsetter for rederne. En ny svak periode etter sommersesongen kan medføre behov for en ny runde med restrukturering for flere rederier. Økt oljepris vil ikke gi økt inntjening i spotmarkedet som følge av fortsatt tilbudsoverskudd av fartøy. Økning i etterspørsel har ført til flere lange kontrakter for supplyfartøy og færre fartøy i opplag, men ikke tilstrekkelig for å gi tilfredsstillende rater og utnyttelsesgrader på kort sikt. Subseamarkedet ser svakt ut for 2018, men utsiktene er bedre fra 2019.

Varehandelen

opplevde svak nominell vekst på grunn av lav inflasjon, færre handledager og sterk utvikling i netthandelen i første kvartal. Samtidig er den sesongjusterte volumveksten stigende. Antall konkurser er på et høyt nivå, og har økt det siste året. Veksten i husholdningenes konsum er fortsatt svak, men tok seg noe opp i første kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. Dette er i tråd med utviklingen i norsk økonomi og indikerer bedring. På den andre siden vil hard konkurranse presse lønnsomheten og forventninger om økte renter vil kunne slå negativt ut i konsumet.
Innen

havbruk

er etterspørselen høy. Lakseprisen har vært rekordhøy gjennom vinteren og våren, men har kommet noe ned de siste ukene. Den er imidlertid fremdeles på et historisk høyt nivå. Lønnsomheten er fortsatt svært god. Næringens viktigste utfordring er kontroll med kostnadene for å redusere sårbarheten mot framtidige prisfall.
I

fiskerinæringen

har prisutviklingen på hvitfisk vært sterk i første kvartal. Det er forventet økte priser i 2018 ut fra at kvotevolumet er ned med ca. ti prosent. Det ligger an til god lønnsomhet for fiske av disse artene også i 2018, men utfordringer for fiskeindustrien både ut fra høyt prisnivå og tilgang på råstoff. For pelagiske arter blir volumutviklingen relativt stabil, og det forventes noe høyere priser – det er foreløpig rapportert om noe bedre marginer for pelagisk fiskeindustri for 2017.
For

landbruk

viser prognosen et stort overskudd av gris i 2018 og et krevende marked. Det samme gjelder for sau og lam, mens det er tilnærmet balanse for egg. Markedet for storfe preges fortsatt av underskudd, men med bedring. Det er stor usikkerhet rundt årets avlinger som følge av varm og tørr vår og forsommer i store deler av landet.

Økt proteksjonisme kan dempe global vekst

Det er fortsatt god vekst i både global og norsk økonomi. IMF anslår en vekst i global økonomi på 3,9 prosent, mens Norges Bank opprettholder sine prognoser for norsk BNP-vekst på 2,6 prosent i 2018 for så å avta noe i 2019 og 2020. Den økte veksten er blant annet drevet av sterkere vekst hos våre handelspartnere, ekspansiv finanspolitikk, lave renter og økte foretaksinvesteringer.
Bedringen i det norske arbeidsmarkedet fortsetter, og også vår region opplever bedring. NAV rapporterer per mai en ledighet på 1,8 prosent i Trøndelag (ned fra 2,2 prosent i januar) og 2,2 prosent i Møre og Romsdal (ned fra 2,8 prosent).
Rentenivået både internasjonalt og i Norge er stigende, men er fortsatt lavt. Det forventes at Norges Bank vil heve renten i september og sentralbanken legger til grunn en styringsrente på to prosent i 2021. Den norske kronen styrket seg med én prosent i første kvartal (importveid), men er såpass svak at den gir gode konkurranseforhold for eksportsektoren og importkonkurrerende virksomhet. Det er imidlertid en risiko for at eksportveksten, og også veksten i norsk og global økonomi, blir lavere enn anslått som følge av økende proteksjonisme internasjonalt.

Publisert: 13.07.2018 00:30

Sist oppdatert: 11.02.2021 08:41