Vi er vant til aa ta ansvar og jobbe selvstendig
Synspunkt

– Vi er vant til å ta ansvar og jobbe selvstendig

Overgangen til skjermskole under nedstengingaen ble vellykket fordi lærerne har tradisjoner for å jobbe selvstendig, skriver Norsk Lektorlag og advarer mot økende detaljstyring.

Over hele landet tok lærerne utfordringen med skjermskole på strak arm. Men selvstendigheten vi trenger for å løse elevenes små og store utfordringer er truet. Lærerne og lektorene bestod prøven, da alle fikk hjemmeskole. Over natten måtte nye metoder tas i bruk. Overgangen til skjermskole ble vellykket fordi lærerprofesjonen har lange tradisjoner som selvstendig stilling.
Vi er vant til å ta ansvar og jobbe selvstendig, hver dag tar vi ventede og uventede utfordringer i klasserommet på strak arm. Det er helt nødvendig for å hver uke kunne hjelpe og håndtere opptil 150 til 180 elever på deres vei mot kunnskap og dannelse. I videregående opplæring har mange av oss fem til seks ulike klasser, de fleste med opp mot 30 elever. Ingen av dem er like.
Både skoleeier og skoleledere ønsker i stadig større grad å styre sine lærere og lektorer, i både deres arbeidstid og undervisningsutøvelse. Med detaljstyring forsvinner evnen til selvstendighet, som vi mener er et viktig element i læreryrket. Derfor er det viktig at skoleeiere og skoleledere ennå ikke har fått gjennomslag for å detaljstyre mer av tiden vår enn de allerede har, for vi vet fra forhandlingene om arbeidstid i skolen at arbeidsgiverne fortsetter å presse på for det.
Arbeidsgiver har rett til å lede, fordele og kontrollere ansattes arbeid. Generelt i samfunnet får de som jobber i selvstendige stillinger mer frihet, og arbeidsgiverne bruker styringsretten mindre. Men i skolen går det motsatt vei, rektor får og bruker styringsretten stadig mer. Rektors ledergruppe eser ut, særlig i videregående skole. Likeså kommunale og fylkeskommunale skoleadministrasjoner. Og rektor og de nye mellomlederne vil styre «aktivt» – det må jo bevises at mer ledelse gjør ting bedre.
Da vi gikk over til skjermskole, fra den ene dagen til den andre, var det knapt med digitale verktøy. Det læreren i dag har utover gamle lærebøker, en PC med standardprogrammer og tilgang til NDLA, har hun som regel betalt av egen lomme. (NDLA, Nasjonal digital læringsarena, er det fylkeskommunale samarbeidet for digitale læremidler, som har hatt en del utfordringer.) Også mobiltelefon og bredbånd må læreren dekke selv, selv om det er helt nødvendige arbeidsverktøy når elever trenger hjelp og forventer svar også utenom vanlig arbeidstid.
I stedet for at skoleeiere og skoleledere arbeider for bedre rammer for lærere og elever, opplever mange lærere nå stadig sterkere tiltak for detaljstyring av undervisningens innhold og metode. Fylkespolitikerne begrenser valgfrihet for lærebøker og andre læremidler, ved å sende store summer rett til NDLA i stedet for å la lærere og elever velge.
Metodefriheten utfordres stadig når skoleledelsen ber oss gå mer i takt på den enkelte skole. Hver rektor skal selge inn sin skole som unik og «bedre enn før». Mange trekker oppgitte sammenligninger til da Frankrike hadde like timeplaner i hele landet, og utdanningsministeren kunne se på klokken og si «Nå lærer franske elever algebra».
Når overgangen fra skole til hjemmeskole har vært så vellykket, bør den selvstendig praktiserende læreren få oppmerksomhet. Vi elsker jobben vår, elevene våre og fagene våre
Mange heier på oss nå. Husk dette når vi skal tilbake til normalsituasjonen. Lektorer, adjunkter og lærere må få fortsette å bruke sin selvstendig stilling til elevenes beste. Så skal vi heie på skoleeiere og skoleledere som prioriterer å gi oss den selvstendigheten og verktøyene vi etterspør.

Publisert: 13.05.2020 10:20

Sist oppdatert: 11.02.2021 08:42