Vi kan ikke bygge verdens fremste sjømatnæring på uforutsigbarhet

Når rammebetingelsene endres brått, er det små leverandørbedrifter langs kysten som betaler prisen.

Langs hele norskekysten finnes det små og mellomstore bedrifter som hver dag skaper store verdier for landet. Mange av dem er leverandører til havbruksnæringen, og teller bare 10–15 ansatte. Når slike arbeidsplasser forsvinner, merkes det knapt i Oslo – men for kystsamfunnene kan det bety forskjellen mellom vekst og tilbakegang.

Likevel er det nettopp i hovedstaden mye av politikken formes. For oss som står midt i næringen, oppleves det ofte som om beslutningene tas langt unna hverdagen på kaia, i smoltanleggene eller hos leverandørbedriftene. Og det som skaper størst usikkerhet akkurat nå, er ikke nødvendigvis nivået på en enkelt skatt, men mangelen på forutsigbarhet i rammebetingelsene.

Uforutsigbarhet svekker investeringene
Valgresultatet har gitt oss en videreføring av dagens kurs. 

Det skaper uro i næringen, fordi signalene fra politisk hold bidrar til usikkerhet rundt investeringer og satsing. 

Leverandørindustrien sysselsetter om lag 15.000 mennesker i Norge. Mange av disse arbeidsplassene er sårbare. Når lakseprisen halveres på kort tid, rammer det leverandørene umiddelbart – da trenger vi ikke i tillegg en retorikk som setter spørsmålstegn ved næringens fremtid.

Politisk risiko som nytt element
Et av de tydeligste bruddene de siste årene, var innføringen av grunnrenteskatten på oppdrett. I valgkampen ble det signalisert at en slik skatt ikke ville bli innført. Da den likevel ble presentert uten den nødvendige forankringen, opplevde næringen at Norge gikk fra å være et land med langsiktige rammebetingelser til et land der politisk risiko plutselig er en faktor.

Vi forstår argumentet om at verdier skapt på fellesskapets ressurser skal komme fellesskapet til gode. Men å hevde at skatten ikke gir lavere investeringer eller færre arbeidsplasser, oppleves som virkelighetsfjernt for dem som står midt i hverdagen. Våre medlemsbedrifter har sett prosjekter bli utsatt, investeringer skrinlagt og kapital flyttet ut av landet.

Hva skal vi leve av etter oljen?
Spørsmålet er ofte stilt: Hva skal Norge leve av etter oljen? Svarene er mange, men få er så konkrete som havbruk. Vi har naturgitte fortrinn, høy kompetanse og sterke miljøer.

Vi kan være verdensledende i generasjoner fremover – men bare dersom vi har politikere som legger til rette for stabile rammer.

Og vi må huske: havbruk er mer enn de største oppdrettsselskapene. Det er et helt økosystem av små leverandørbedrifter langs kysten. De fortjener å bli sett og hørt, også når politikken utformes i hovedstaden.

Vi bidrar gjerne
Vi deler regjeringens mål om en bærekraftig næring og et sterkt fellesskap. Men vi kan ikke akseptere at næringens erfaring og kompetanse blir avfeid. Vi inviterer til en åpen dialog om hvordan skattesystemet kan utformes på en måte som både gir staten inntekter og næringen forutsigbarhet.

Norge trenger et bredt skatteforlik som kan stå seg over tid – slik vi tidligere har hatt på energiområdet. Det vil gi den stabiliteten vi trenger for å utvikle havbruket videre til beste for hele landet.

Glem ikke at havbruksnæringen er en av Norges viktigste framtidsnæringer. Den skaper arbeidsplasser i distriktene, bygger eksportinntekter og driver fram nye, bærekraftige løsninger.

Men vi kan ikke bygge en slik framtid på politisk uforutsigbarhet. Vi trenger stabile rammer og en langsiktig politikk. GATH og våre medlemsbedrifter ønsker å være en konstruktiv stemme i denne debatten. Nå inviterer vi til samarbeid – slik at vi kan sikre både verdiskaping, velferd og arbeidsplasser i årene som kommer.