(NPK): Tilveksten i fiskebestandane i Barentshavet har i åra etter 2004 vore eksepsjonelt god med sterke årsklassar av både torsk, lodde, hyse, sild og uer på rekke og rad, konkluderer ei fersk doktorgradsavhandling ved Universitetet i Bergen.
Tilførselen av varmare vatn frå Atlanterhavet og lite is det siste tiåret har gitt ei dobling av biomassen i Barentshavet. Dei auka mengdene med kril, fiskeyngel og lodde har i sin tur gitt gode beiteforhold for større fisk som torsk og hyse og for sjøpattedyr og sjøfugl, viser doktorgradsarbeidet til fiskebiolog Elena Eriksen, som arbeider ved Havforskingsinstituttet.
I den kaldare perioden før 2004 var rekrutteringa til fiskebestandane dårlegare, og det var lenger mellom dei sterke årsklassane.
Eriksen har sett på variasjonar i mengda av kril, maneter, fiskeyngel og fisk i dei frie vassmassane i Barentshavet i perioden 1980–2013 basert på overvakinga som Havforskingsinstituttet driv i samarbeid med kollegaer i Russland.
Tilførselen av varmare vatn frå Atlanterhavet og lite is det siste tiåret har gitt ei dobling av biomassen i Barentshavet. Dei auka mengdene med kril, fiskeyngel og lodde har i sin tur gitt gode beiteforhold for større fisk som torsk og hyse og for sjøpattedyr og sjøfugl, viser doktorgradsarbeidet til fiskebiolog Elena Eriksen, som arbeider ved Havforskingsinstituttet.
I den kaldare perioden før 2004 var rekrutteringa til fiskebestandane dårlegare, og det var lenger mellom dei sterke årsklassane.
Eriksen har sett på variasjonar i mengda av kril, maneter, fiskeyngel og fisk i dei frie vassmassane i Barentshavet i perioden 1980–2013 basert på overvakinga som Havforskingsinstituttet driv i samarbeid med kollegaer i Russland.
Publisert: 17.01.2017 14:00
Sist oppdatert: 10.02.2021 15:43
