Avklaring for upopulært råd

Bakgrunnen for saken er at Høyre i slutten av januar foreslo å fjerne hele prisrådet. 

Prisrådet, oppnevnt av Finansdepartementet, er et uavhengig råd som skal fastsette bindene normpriser som grunnlag for beregning av grunnrenteskatten for havbruk. 

Frem til 3. mars kunne selskaper sende innspill til finanskomiteen. Ifølge IntraFish har Norges Sjøråd, Mowi, Nordlaks, Edelfarm, Sinkaberg og Wenberg fiskeoppdrett sendt inn kommentarer til finanskomite. 

Taper penger 
Ragnar Nystøyl, sjefsanalytiker i Kontali, sier at det er stor misnøye og usikkerhet knyttet til ordningen.  

– Bedriftene vet ikke hvordan normprisen vil slå inn for dem, sier han.  

Han forteller at mange aktører i næringen føler seg urettferdig behandlet. 

– Oppdretterne ønsker å oppnå best mulig pris, og gjør det ofte. Men det er mange forhold som påvirker prisen, og det er markedsdynamikken som til syvende og sist bestemmer. Når normprisen overstyrer dette i beregning av grunnrenteskattepliktig inntekt, og skaper en inntektsprofil som ikke stemmer med virkelighetene i den enkelte bedriften, oppleves det naturlig nok som svært urettferdig.  

Mistet rundt 100 kontrakter 
Ifølge Sjur Malm Svenningsson, konserndirektør økonomi og finans i Lerøy Seafood Group, begynte den største utfordring for bransjen allerede 28. September 2022 - dagen regjeringen varslet innføring av grunnrenteskatten på havbruk og vindkraft. 

– Det tok til en time, så var en tredjedel av verdiene på Oslo Børs radert vekk i denne sjømatssektoren, sa Svenningsson under en debatt på NHH-symposiet i Bergen forrige onsdag. 

Svenningsson forteller at Lerøy mistet rundt 100 kontrakter nærmest over natten, og måtte ringe sine selgere over hele Europa for å stanse videre kontraktsalg. (Kontraktsalg er salg til faste forhåndsavtalte priser, gjerne over en lengre periode, i motsetning til spotsalg -der pris og mengde avtales fra dag til dag). 

– Kundene begynte å lure på hvorfor vi ikke solgte det de ville ha. Ledelsen måtte da forklare at det ikke var opp til oss – vi ønsket egentlig å selge det. 

Det ble gjennomført rundt 350 permitteringer langs hele norskekysten som følge av usikkerheten. Det ble stor frustrasjon, både hos selskapet og hos kundene deres, ifølge Svenningsson.

– Kan stride med Grunnloven 
Advokatfirmaene Thommessen og Schjødt har begge påpekt at grunnrenteskatten i noen tilfeller kan være i strid med både Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. 

Thommessen argumenterer at når bedrifter taper penger på grunn av grunnrenteskatten, kan dette betraktes som erstatningsbetingende ekspropriasjon etter Grunnloven § 105.  

Dette kom frem i en proposisjon fra Finansdepartementet til Stortinget på Grunnrenteskatt på havbruk fra Finansdepartementet i mars 2023. 

Departementet selv har avvist dette, og mener at tiltakene er i tråd med både Grunnloven og menneskerettskonvensjonen. 

Frykter svekket investeringsvilje 
Nystøyl understrekker at usikkerheten rundt normprisordningen kan få alvorlige konsekvenser for investeringsviljen. 

– Hvis usikkerheten rundt bedrifts- og skattekostnader blir for stor, frykter jeg at investeringsviljen vil svekkes, sier han. 

Så langt finnes det ingen konkrete tall eller estimater på redusert investeringsvilje som følge av normprisene alene, men estimater fra Sjømat Norge viser at hele grunnrenteskatteordningen har skapt mye usikkerhet. 

– Samfunnet kunne spart penger  
Nystøyl at det ikke er bare oppdrettsnæringen som vinner på å avskaffe normprisordningen. Han mener at det også ville være økonomisk gunstig for samfunnet. 

– Det ville spart samfunnet for administrative kostnader. Skattedirektoratet og Fiskeridirektoratet ville fått mye mindre arbeid, og også laksenæringen ville blitt mindre belastet, sier Nystøyl. 

Han mener at myndighetene bør lytte til miljøene som peker på at normprisordningen ikke er hensiktsmessig.  

– Finansdepartementet og skattedirektoratet kan ikke bestemme prisen en kjøper skal betale for laks, og bør heller ikke bestemme hvilken inntekt en selger av laks skal skattlegges av, ut fra hva han hypotetisk kunne ha oppnådd, sier Nystøyl.  

Han legger til at tendensiøst kan noen selskaper også vinner på ordningen – hvis de klarer å oppnå en bedre prisoppnåelse enn det som er normpris. Han understreker at dette er unntaket, ikke regelen.