Dalen støtter utspillet fra Rolls-Royce Marine under Verftskonferansen 2016, som etterlyser tøffere prioriteringer av midlene til forskning og utvikling, mer vekt på utvikling enn forskning og større prosjekter i stedet for mange små, med de store bedriftene i førersetet.
- Skal du få til de store disruptive endringene, så må det være størrelse på prosjektene, sier Dalen. (Disruptive endringer betyr teknologi og metoder som skaper store endringer i hvordan vi driver forretninger på, red. merk).
Han bruker muligheten for å hente ut store matressurser fra havet ved å fiske lenger ned i næringskjeden som eksempel på hvor det må til en stor og spisset innsats for å utvikle teknologi og metoder som må til.
- Da hjelper det ikke med en million, sier han.
Dersom Norge ikke vinner kappløpet om å utvikle dette fisket, vil mange norske bedrifter aldri få en del av kaken, slik Dalen ser det.
Han frykter Norge raskt vil bli forbigått på flere felt - som gir store muligheter - om det ikke blir prioritert hardere.
Siden de offentlige midlene som brukes på forskning, utvikling og innovasjon bare er den del av finansieringen, kreves det at private bedrifter eller konstellasjoner av bedrifter også er i stand til å stille med store beløp for å gjennomføre satsingen. Det gjør at de store bedriftene og konstellasjonene blir viktigere.
Farten i innovasjonsarbeidet har økt over hele verden. Utviklingen av nye ideer går raskere enn før og da må også innsatsen økes for å bli den som først klarer å sette ideene ut i livet, og innkassere gevinsten ved å være først ute.
- Skal du få til de store disruptive endringene, så må det være størrelse på prosjektene, sier Dalen. (Disruptive endringer betyr teknologi og metoder som skaper store endringer i hvordan vi driver forretninger på, red. merk).
Han bruker muligheten for å hente ut store matressurser fra havet ved å fiske lenger ned i næringskjeden som eksempel på hvor det må til en stor og spisset innsats for å utvikle teknologi og metoder som må til.
- Da hjelper det ikke med en million, sier han.
Tynt utover
Dalen mener mindre bedrifter først og fremst bør være med som partnere i store prosjekter, og at de ikke vil tape på en mer spisset satsing i stedet for å smøre midlene tynt utover. Lykkes Norge for eksempel med å utvikle et fiske på arter nede i næringskjeden vil det bety arbeid som underleverandører også for mindre bedrifter.Dersom Norge ikke vinner kappløpet om å utvikle dette fisket, vil mange norske bedrifter aldri få en del av kaken, slik Dalen ser det.
Han frykter Norge raskt vil bli forbigått på flere felt - som gir store muligheter - om det ikke blir prioritert hardere.
Politisk oppgave
Hva det skal satses på er til syvende og sist et politisk valg, men i tillegg til eksempelet med et utvidet fiske mener Dalen satsing på selvstyrte skip og miljøvennlige ferger peker seg ut.Siden de offentlige midlene som brukes på forskning, utvikling og innovasjon bare er den del av finansieringen, kreves det at private bedrifter eller konstellasjoner av bedrifter også er i stand til å stille med store beløp for å gjennomføre satsingen. Det gjør at de store bedriftene og konstellasjonene blir viktigere.
Dårlig tid
Knapphet på tid er også et argument for en mer spisset satsing, slik Dalen ser det.Farten i innovasjonsarbeidet har økt over hele verden. Utviklingen av nye ideer går raskere enn før og da må også innsatsen økes for å bli den som først klarer å sette ideene ut i livet, og innkassere gevinsten ved å være først ute.
Publisert: 03.11.2016 14:32
Sist oppdatert: 10.02.2021 14:03