Denne nødluken skal gjøre de omstridte losbåtene sikrere

– Vi er enige om å være uenige, men har kommet til en løsning alle kan leve med, sier losdirektør Erik Blom i Kystverket
Etter at han benyttet seg av styringsretten som arbeidsgiver for losene, og , har det vært flere møter mellom Blom, fagforeningen til losene og vernetjenesten.

Strengere begrensninger

Torsdag kom de til enighet. Dagen etter sendte Blom ut et brev til alle i lostjenesten, hvor det står at de tre nyeste losbåtene, Los 125, Los 126 og Los 129, skal tilbake i aktivitet.
Selv om verneombudet ikke formelt har opphevet kravet om stans i arbeidet fra februar i år, kommer de tre båtene i drift fra mandag av.
Det er imidlertid strenge begrensninger for når de skal brukes, og disse kravene ble ytterligere skjerpet i det siste møtet mellom losdirektøren og representantene for de ansatte.
– Det som er viktig for meg er at de som skal bruke båtene føler at de blir hørt, sier Blom.

Maks 2 meter bølger

De skjerpede kravene ser ut som følger:

• hekkbølge skal krysses så nær 90 grader som mulig
• passeringsavstand minimum 100 meter fra hekken på lossøkende fartøy.
• Hekkbølgen skal krysses før fartøyet begynner å lage le.
• vindstyrke maks 15 m/s
• bølgehøyde på maks 2 meter, signifikant bølgehøyde.
• Varsel kan hentes på https://www.barentswatch.no/bolgevarsel/ og det er været på det angjeldende losmerke som skal være styrende.
• Losbåtfører og los er begge ansvarlig for å vurdere om det er forhold til å benytte båtene. Instruks LOS 09.02 – Bording av skip underveis eller til ankers med båt vil uansett være gjeldende.
• For at Kewatec 1620 skal benyttes til et gitt oppdrag skal det være enighet om at båten kan benyttes også om vind og bølgehøyde tilsynelatende er innenfor maks begrensningene. «Godt sjømannskap» skal utøves og ved uenighet vedrørende værforhold skal alternativ båt benyttes.

Installerte nødluker

Kravet om at losene får veto i hvert enkelt oppdrag holdes altså fast, etter at drøftingene nå er fullført. Det ligger også et krav inne om at tyngre båter skal være tilgjengelige som reservebåter til enhver tid ved de tre losstasjonene det gjelder.
– Vi har hatt gode diskusjoner i disse møtene, sier Blom.
Det er Bukser og Berging, som drifter tilbringertjenesten for loser etter at tjenesten ble privatisert, som har tatt regningen i denne saken.
De har ifølge Blom hatt merutgifter knyttet til bruken av tyngre og eldre båter mens de nyeste båtene har vært beordret til kai. I tillegg har de installert to nødluker på hver av båtene, for å bedre sikkerheten.

Nesten halv million

Blom opplyser at de har fått et krav fra Bukser og Berging på 454.000 kroner for inndekning av faktiske kostnader ved at båtene har ligget i ro siden februar, med følgende punkter.

• Innleie av Los 099 totalt kr 240 000.
• Diesel kr 80 000.
• Ekstra mannskapskostnader i forbindelse av flytting av båter 134.000,-

– Vi vil gå i dialog med Bukser og Berging vedrørende dette kravet, sier Blom.

– Har prøvd å gjøre det billig

Hans Sand, som er ansvarlig for losbåtene hos Bukser og Berging, vil ikke kommentere kostnadene knyttet til denne saken. Han vil heller ikke si noe om hvem de mener skal betale.
– Det jeg kan si er at vi har klart å opprettholde tjenesten ved bruk av reservebåter. De har vi stort sett hatt internt. Vi har prøvd å gjøre det så billig som mulig, sier han.
Båtene har ligget i Tananger for installasjon av to nødluker på hvert fartøy, som er samme tiltaket som ble gjort med de lignende i Finland etter dødsulykken der.
To finske losbåtførere omkom før jul, da losbåten kantret og de ikke kom seg ut.
Les også:
Før helgen startet forflytningen av de to båtene som skal til henholdsvis Viksøy utenfor Bergen og Egersund. Den siste opererer ut fra Tananger.
– Vi er glade for at vi nå får båtene tilbake i drift, sier Sand.

Steile fronter

Lederen i Losforbundet, som er fagforening til losene, er ikke like begeistret for at båtene nå tas i drift igjen.
– Men vi er så fornøyde som vi kan bli. Det har vært en langvarig prosess, og det er godt at vi har kommet til enighet, sier Johannes Sivertsen.
Det tjener ingen at frontene er så steile som de har vært, sier Sivertsen, som er er fornøyd med at losene har fått vetorett på bruk av båtene.
– Det er det viktigste, og at det finnes to båter ved stasjonene. Det viktigste for oss er at sikkerheten ivaretas på samme måte som den gjorde da Kystverket drev tilbringertjenesten selv, sier Sivertsen.

Venter på rapport fra Finland

– Vil medlemmene dine slå seg til ro med dette?
– Det får jeg inderlig håpe. Med vetoretten brukes ikke båten hvis de ikke føler seg trygge.
– Noen av kriteriene for bruk er skjønnsbaserte. Hvor vil terskelen ligge for å bruke den vetoretten for losene?
– Det vil være reelle vurderinger i hvert tilfelle. Det foreligger ingen føringer på det, sier Sivertsen.
Når rapport fra dødsulykken i Finland foreligger vil losdirektøren sammen med vernetjenesten foreta en ny vurdering av værbegrensningene, skriver Blom i brevet som gikk ut før helgen.