Derfor blir ikke laksen «den nye oljen»

Klassekampen-journalist og siddis Mímir Kristjánsson raljerte over bruken av begrepet «den nye oljen» i Dagsnytt Atten mot slutten av 2016. Nasjonalmuseets nye styreleder hadde sagt at «kunsten er den nye oljen», noe som fikk Kristjánsson til å tenne på alle pluggene.
«Kunstnerne klarer knapt nok til å forsørge seg selv», sa han, og påpekte at både laks, IT-bransjen, blåbær, klarnet smør, asylmottak, kunnskap, reklame og øl var nevnt som arvtakere som Norges største eksportvare.
I dag lanserte SSB tall for utenrikshandel i 2017. Dette viser at olje og gass er desidert den største eksportvaren fra Norge,
Den som kanskje er nærmest er laksen, en vare som har sett en formidabel økning i omsetning ut av landet. Spørsmålet blir derimot: Kommer den noen sinne til å ta igjen oljen?
Ja, mener laksefolket.
Nei, mener oljefolket.

– Ingen næringer har samme lønnsomhet

– Selv statsministeren har avvist jakten på den nye oljen. Av de næringene vi ser i dag er det ingen som vil ha den lønnsomheten som olje og gass har hatt, og samtidig levere den store andelen til fellesskapet gjennom skatter og avgifter, sier Tommy Hansen, direktør for kommunikasjon og næringspolitikk i Norsk olje og gass.
Hansen påpeker at den nest største eksportnæringen i Norge ikke er sjømat, men leveranser til petroleumsindustrien.
Han er redd for at statens inntekter vil synke dersom man ikke holder oppe produksjonen i dagens tempo. Med andre ord vil han ha konsekvensutredning i Lofoten, Vesterålen og Senja.
– Vi har en tradisjon i norsk petroleumspolitikk at den skal basere seg på kunnskap og kompetanse, og ikke på følelser, sier han.
– Kommer linjene for petroleumseksport og sjømateksport noen gang å møtes?
– Ja, det kan hende at de gjør, men jeg tror det kommer til å ta uhyggelig lang tid. Det er ikke sikkert at vi kommer til å produsere olje og gass om 150 år, og det er ikke sikkert at vi spiser røkt laks heller, sier Tommy Hansen.

Kan kompensere oljenedgang

Spesialrådgiver Karl Almås i Sintef Ocean tror derimot ikke det er «uhyggelig» lenge til.
Han har tidligere , men kan moderere seg til 2050.
– Alt dette er antakelser som baserer seg på at man har samme vekst fremover som man har sett de siste årene. Fasit ved nyttår viser at verdien av lakseeksporten utvikler seg slik vi har forventet med vår perspektivanalyse fra 2012, sier han.
– Har vi fire prosent vekst i lakseproduksjon fremover, kommer du til et tall, men tar du tre prosent eller fem prosent er det store variasjoner. Men utviklingen fremover tilsier at den nedgangen vi forventer i oljeinntektene mot 2050, kan kompenseres innenfor biomarine næringer, sier Almås.
Klikk her for å se .