Forlik om kvotemeldinga

Forhandlingane i næringskomiteen på Stortinget om regjeringa si kvotemelding, har munna ut i eit forlik.

Høgre og Venstre sikrar fleirtal for meldinga, samstundes som omfordelinga av fiskekvotar blir mindre omfattande enn regjeringa la opp til.

Det kunne Nett No erfare fredag formiddag. Også Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet er med på forliket.

I slutten av denne artikkelen er heile avtaleteksten

Partane stadfesta forliket i ei pressemelding og i ein pressekonferanse klokka 12.

To ulike syn
Kvotemeldinga vart lagt fram i januar i år. Regjeringa vil mellom anna flytte ein del av fiskekvotane frå fleire fartøygrupper over til dei alle minste fartøya.

Høgre og Venstre var usamde og meiner regjeringa ikkje skulle endre på den fordelinga som store deler av fiskerinæringa tilrår ikkje skal endrast på, medan mellom andre SV meiner regjeringa ikkje går langt nok i å omfordele kvotar - til gunst for eigarane av dei minste fartøya.

Stortinget skal behandle meldinga mandag 29. april.

– Vi har fått til eit breitt politisk forlik om fiskeripolitikken som vil stå seg uansett regjering, og som er i tråd med sterke signal frå fiskerinærionga og der Ap og Sp har sett SV på sidelina seier stortingsrepresentant Alfred Bjørlo til Nett No.

– Høgre er godt fornøgd med at det noblir eit breitt fleirtal for kvotemeldinga, samtidig som vi har fått gjennomslag for viktige saker for oss. Når det gjeld spørsmålet om endring av kvotefordelinga, har vi greidd å komme fram til ei ordning som kompensere dette på ein akseptabel måte. Kvotemeldinga vil bidra til at dei lange linene og stabiliteten i fiskeripolitikken ligg fast, seir Olve Grotle i Høgre i ei pressemeldinga.

– For Arbeiderpartiet har det vært viktig å skape en mer rettferdig fordeling av de verdifulle fiskeressursene våre, og legge grunnlag for større bredde og mangfold i fiskeflåten. Dette er ikke minst viktig for å sikre aktivitet i industrien på land. Med dette forliket kan vi sikre flere arbeidsplasser, mer aktivitet og spredt bosetting langs hele Norges langstrakte kyst, seier Arbeiderpartiet sin fiskeripolitiske talsperson, Runar Sjåstad i meldinga.

Misnøye frå SV
SV-nestleiar Torgeir Knag Fylkesnes er ikkje nøgd.

Det er «ufatteleg», seier Knag Fylkesnes til NTB. Regjeringa bryt løfta dei kom med i Hurdalsplattforma, meiner han.

– Dei sa dei skulle snu utviklinga, snu sentraliseringa, og at retten til å fiske skal hamne på færre hender. Det er ikkje til å tru at dei vel meir sentralisering og at retten til å fiske skal hamne på stadig færre hender, seier Knag Fylkesnes.

Mislukkast
I Erna Solberg (H) sine åtte år som statsminister, mislukkast hennar regjeringar i å legge fram ei kvotemelding som ville overleve skiftande fleirtal i Stortinget.

Også fiskarorganisasjonane var misnøgd med det Solberg-regjeringa foreslo.

No ligg det an til at Jonas Gahr Støre (Ap) og avtroppande fiskeriminsiter Cecilie Myrseth (Ap) har klart det - ved å inngå eit kompromiss med partia til høgre for seg på den politiske skalaen, i staden for å støtte til seg til samarbeidspartnaren SV.

Her er avtalen mellom Ap, Sp, H, V, Krf og Frp:

" Avtale mellom partiene om Meld. St. 7 (2023-2024)
Folk, fisk og fellesskap - en kvotemelding for forutsigbarhet og rettferdig fordeling

Partiene er enig om følgende grunnlag for avtalen

• Norsk fiskerinæring er en av Norges viktigste næringer, og norsk fiskeripolitikk har i mange år vært preget av stor politisk enighet på tvert av blokkene. Et sentralt politisk dokument i norsk fiskeripolitikk er kvotemeldinga, og partene har sett det som viktig at det ligger et bredt politisk grunnlag bak denne ved Stortingets behandling for å skape forutsigbarhet for en av landets viktigste næringer. Det har også næringen gitt klart uttrykk for.

• Norsk fiskeripolitikk bygger i stor grad på tre sentrale lover; Havressurslova, Deltakerloven og Fiskesalgslagslova. Disse lovene, sammen stor politisk enighet om de sentrale spørsmålene, har vært med på å gi næringen de lange linjer, nødvendige stabilitet og forutsigbarhet. Partene er opptatt av dette skal fortsette, samt at norsk fiskerinæring skal ha gode rammevilkår.

• Partiene har hatt gode og konstruktive samtaler, og har komme fram til gode og balanserte ordninger og kompromiss. Partiene er enig om å ikke skape alternative flertall som rokker ved denne enigheten ved behandling av meldingen. I diskusjonene har alle partier bidratt positivt, og partiene tar forbehold om at flere kan velge å slutte seg til innholdet i avtalen når innstillingen avgis og ved votering.

• Partiene finner det naturlig at i deler av innstillingen vil det bli en samlet komite. Disse tema berøres ikke nødvendigvis i avtalen. Ved eventuelle uklarheter plikter partiene å søke sammen å avklare i tråd med diskusjonene som har vært og denne enigheten.

• Partiene har respekt for hverandres primærsyn, men har i forhandlingene strukket seg langt blant annet av hensyn til aktivitet langs hele kysten og behovet for å skape forutsigbarhet for fiskerinæring.

• Partiene forbeholder seg retten til å fortsatt kunne utvikle sin politikk, uavhengig av denne enigheten. Det gjelder også for nye spørsmål i fiskeripolitikken i denne Stortingsperioden som ikke er tema i avtalen. Oppfølging av saker som følge av meldingens behandling som eventuelt skal behandles av Stortinget i denne perioden er inkludert i avtalen. Partiene slutter seg til meldingen med de endringer og tillegg som fremkommer av følgende punkter:

• Det startes et arbeid med å se på innretningen av åpen gruppe knyttet til hvem som skal ha prioritet innenfor gruppen. I arbeidet må blant annet balansen mellom rekruttering, deltid og heltid ses på. Det må være mulighet for å jobbe seg oppover, og allemannsretten skal ivaretas. I dette arbeidet må det blant annet vurderes fremtidens oppfølging av nasjonalitetskravet.

• Åpen gruppe tas fra toppen av norsk totalkvote og fastsettes til 6,62%.

• Partiene anerkjenner at fiske i andre lands soner er en viktig del av havfiskeflåtens aktivitet. I år der det er ubrukt tredjelandskvote til fordeling til nasjonal kvote, er det naturlig at dette kvantumet prioriteres disse berørte flåtegruppene.

• Ved tilbakeføring av 2% av kvoten i konvensjonell gruppe, skjermes konvensjonell hav.

• Strukturkvoteordningen skal gjennomgås med bakgrunn i ulike forhold.

• Hjemmelslengde gjeninnføres, trålstigen og sildestigen gjeninnføres.

• ID kvote ordningen innføres i tråd med meldingen og det utredes hvordan også for samme gruppe i pelagiske arter under 11m hjemmelslengde (13m for fiske etter makrell med kystnot).

• I arbeidet med vurdering av nye parametere for inndeling ved bruk av lasterom, skal også miljø hensyntas. Det er viktig at resultatet ikke forandrer fartøyenes samlede fangstkapasitet vesentlig.

• Modell X legges til grunn for tilbakeføringen av strukturgevinst til hjemmelsgruppen. Det vil måtte foretas tilpasninger av forvaltningen med hensyn til eierskapsbegrensninger og kvotetak.

• Det innføres eierskapsbegrensninger i kystgruppen av føre var prinsipp. Meldingens forslag legges til grunn, med unntak for kystgruppens fiske etter torsk, hyse og sei nord for 62 grader nord som settes til 1,5%. Eierskapsbegrensningene er gjennomgående og meldingens dato for fremleggelse gjøres gjeldende. De som på dette tidspunkt overstiger fastsatte eierskapsbegrensninger vil få utarbeidet unntaksordninger med nødvendig fleksibilitet. Det utarbeides særskilte regler for dette. I disse reglene vil det gjøres avgrensninger slik at man ikke kan øke til gammel eierskapsandel dersom man ligger under over noe tid.

• Det skal gjennomfører ny vurdering av leiefartøysordningen med tanke på å gjøre den bedre og enklere av hensyn til utvikling og bygging av nye - og mer miljøvennlige fartøy, herunder tidsperioder.

• Nullvisjonen i fiskeriene og HMS for fiskerne skal få større plass og fokus i viktige og sentrale offentlige meldinger og rapporter om fiskerinæringen.

• Der det er nødvendig med romertallsvedtak vil disse partiene stå sammen om dem i innstilling og avstemming. "