Frykter mye fritid gir kompetansesvikt

Det er på jobben vi lærer de ferdighetene vi trenger. Utdannelsen er bare grunnmuren. Det var utgangspunktet da professor Ivar Frønes kom med et advarende foredrag på årets verftskonferanse i Ålesund, som ble avsluttet i går, onsdag 5. november.
Tidlig på 80-tallet jobbet nordmenn mer enn svensker. Nå er det omvendt, med god margin, i følge Frønes. Vi er blitt mye rikere, og arbeidstiden er blitt kortere. Det er hyggelig for den enkelte, men også problematisk for samfunnet, slik Frønes ser det.

Vil vi alle hjem?

Kvinnerevolusjonen i utdannelsesystemnet fikk mange til å anta at kvinner vil bli mer som menn, søke karriere og lederstillinger og jobbe mye.
Slik har det ikke gått, i følge Frønes. Faktisk er det omvendt, menn har blitt mindre villige til å satse på karrieren.
- Blir menn mer lik kvinner? Vil vi egentlig hjem? spør Frønes.

Lærer mindre

Problemet med å bruke mindre tid på jobben er at man høster færre erfaringer og lærer mindre. Det å satse på karriere betyr også at man bygger opp ferdigheter.
Slik Frønes ser utviklingen bygger man opp færre ferdigheter, selv om det er nettopp disse ferdighetene - eller kompetansen - et konkurranseutsatt næringsliv trenger.

Lite miljøvennlig

Nordmenns reduserte arbeidstid betyr ikke at det har blitt færre arbeidsoppgaver. Arbeidsinnvandring har tettet hullene. Økonomisk gir ikke det nødvendigvis et plussregnskap. På lenger sikt skal arbeidsinnvandrere ha trygd som alle andre.
I et miljøperspektiv er ikke all den norske fritiden et pluss heller.
Nordmenn som har fri drar gjerne på tur, og gjerne med fly.
- Det hadde vært mindre forurensende hvis vil holdt oss på jobb, sa Frønes, og høstet latter fra salen.