Ola Grytten, professor ved NHH, skisserte hvordan han tror at fiskerinæringa vil se ut i årene som kommer på The Next Wave-konferansen torsdag.
- Fiske er i ferd med å bli finans og ei børsnæring. Det har sine styrker og svakheter, men veldig ofte innebærer dette en kortsiktig tankegang som næringa ikke vil være tjent med. Finansielle eiere driver ikke entreprenørskap og kan også føre til utflagging av eierinteresser på sikt.
Han tror likevel at man skal være positiv til utviklinga i framtida for fiskerinæringa.
- Trenden er positiv verdiskaping, men fiske som en del av maritim klynge står i fare ved at eierskapet uthules og settes vekk.
- Vi ser at det også på kontinentet, har skjedd en revolusjon på eiersida. Der er noen få, men kapitalsterke eiere. Blant annet er det nederlandske pensjonsfondet en av de største eierene på kontinentet. De har neppe særlig mye kompetanse innen fisk.
Sentralisering og der lokalt entreprenørskap vannes ut, er en utfordring, mener Grytten.
- Det skjer en fremmedgjøring og der eiersiden kommer lenger og lenger vekk fra ressursene og selve fiskeriene.
- Vi kan lære av historia når vi skal tegne et bilde av framtida, vi kan i tillegg tolke nåtida, spå om framtida og vi kan se på andre, sier Grytten.
Siden 1945 har antallet yrkesfiskere falt jevnt og trutt.
- Antall fiskefartøy går samme vei og faller stort sett hvert eneste år.
- Men den reelle veksten har ikke vært veldig stor. Vi har nådd omtrent toppen når det gjelder tradisjonelt fiskeri. Men det vi ser, er at arbeidsproduktiveten til fiskere har vært veldig stigende fra begynnelsen av nitti-tallet og fram til i dag. Og ser man på fartøyproduktiviteten, har den vært en fantastisk vekst. Gevinsten er ikke på noen måte tatt ut - det er et stort ponensial framover.
I dag utnytter man kun to prosent av havets ressurser globalt.
- Den største veksten innen fiskeri har vi hatt innen oppdrett. Havbruk er i dag mer enn dobbelt så stort som tradisjonelt fiske, og til tross for at det har gått veldig bra også med tradisjonelt fiskeri. Det sier at tradisjonelt fiske må se mer på havbruk og hvordan de ekspanderer.
I prognosene fram til 2050, er det lite vekst for tradisjonelt fiske, og det er akvakultur som stiger.
- Produksjonsmessig ser det relativt positivt ut. Verdiskapingen kan øke om man ser uten for boksen. Jeg tror likevel at mesteparten av verdiskapingen vil skje innen akvakultur. Etterspørselen stiger også mer enn tilbudet, så jeg tror på stigende priser.
- Fiske er i ferd med å bli finans og ei børsnæring. Det har sine styrker og svakheter, men veldig ofte innebærer dette en kortsiktig tankegang som næringa ikke vil være tjent med. Finansielle eiere driver ikke entreprenørskap og kan også føre til utflagging av eierinteresser på sikt.
Han tror likevel at man skal være positiv til utviklinga i framtida for fiskerinæringa.
- Trenden er positiv verdiskaping, men fiske som en del av maritim klynge står i fare ved at eierskapet uthules og settes vekk.
Sentraliering og lokalt eierskap
Det har skjedd en økt konsentrasjon og voldsom sentralisering i rederinæringa.- Vi ser at det også på kontinentet, har skjedd en revolusjon på eiersida. Der er noen få, men kapitalsterke eiere. Blant annet er det nederlandske pensjonsfondet en av de største eierene på kontinentet. De har neppe særlig mye kompetanse innen fisk.
Sentralisering og der lokalt entreprenørskap vannes ut, er en utfordring, mener Grytten.
- Det skjer en fremmedgjøring og der eiersiden kommer lenger og lenger vekk fra ressursene og selve fiskeriene.
Å spå om framtida
Det er flere faktorer som påvirker rammevilkårene; internasjonal og nasjonal politikk, eierstruktur, forskning, rekruttering, produktivitet, produktutvikling, kunnskaper og innovasjon.- Vi kan lære av historia når vi skal tegne et bilde av framtida, vi kan i tillegg tolke nåtida, spå om framtida og vi kan se på andre, sier Grytten.
Siden 1945 har antallet yrkesfiskere falt jevnt og trutt.
- Antall fiskefartøy går samme vei og faller stort sett hvert eneste år.
Stort potensiale
Fiskerienes verdi - førstehåndsomsetninga - har hatt en vekst - spesielt siden slutten av åtti-tallet.- Men den reelle veksten har ikke vært veldig stor. Vi har nådd omtrent toppen når det gjelder tradisjonelt fiskeri. Men det vi ser, er at arbeidsproduktiveten til fiskere har vært veldig stigende fra begynnelsen av nitti-tallet og fram til i dag. Og ser man på fartøyproduktiviteten, har den vært en fantastisk vekst. Gevinsten er ikke på noen måte tatt ut - det er et stort ponensial framover.
I dag utnytter man kun to prosent av havets ressurser globalt.
Må lære av akvakultur
Oppdrett av laks og ørret har hatt en enorm vekst siste tiårene. Norge er langt fra verdens største oppdrettsnasjon og fiskerinasjon, det er det Kina som er.- Den største veksten innen fiskeri har vi hatt innen oppdrett. Havbruk er i dag mer enn dobbelt så stort som tradisjonelt fiske, og til tross for at det har gått veldig bra også med tradisjonelt fiskeri. Det sier at tradisjonelt fiske må se mer på havbruk og hvordan de ekspanderer.
I prognosene fram til 2050, er det lite vekst for tradisjonelt fiske, og det er akvakultur som stiger.
- Produksjonsmessig ser det relativt positivt ut. Verdiskapingen kan øke om man ser uten for boksen. Jeg tror likevel at mesteparten av verdiskapingen vil skje innen akvakultur. Etterspørselen stiger også mer enn tilbudet, så jeg tror på stigende priser.
Det skjer en fremmedgjøring og der eiersiden kommer lenger og lenger vekk fra ressursene og selve fiskeriene
Publisert: 04.05.2017 11:40
Sist oppdatert: 10.02.2021 14:09