Hadde mange beilere på døra

Anders Pedersen i Fjordlaks har ikke tenkt å gi seg med det første. Selv om han blir 74 år og solgte oppdrettsvirksomheten i sommer for over 1,1 milliarder kroner.
- Selv om det er kjekt å være i Portugal, treffe kunder og spise hyggelige måltid, blir man jo fort lei av dette. Reiser jeg til syden, holder det lenge med ei uke. Det er hverdagen og hverdagsmat man ikke blir lei av, sier han.
Fjordlaks har lyst ut stillinga som daglig leder. Selv vil Anders Pedersen være arbeidende styreformann etter en opplæringsperiode. Han vil ikke gå og sparke småstein.
- Vi har søkt etter ny daglig leder nå. Det har vært en bra søknadsmasse, så mye kan jeg si.
Han etablerte Fjordlaks i 1972. Han har verken vært redd for å tenke nytt, jobbe mye eller ta risiko.

Styrke å starte med to tomme hender

Ifølge Pedersen har det vært en stor styrke at han kom fra et miljø som ikke drev innen fisk.
- Foreldrene mine drev kolonialbutikk. Jeg valgte å slutte der og begynne for meg selv. Det gjorde at jeg fikk anledning til å tenke nytt og ikke tradisjoner. Det har vært veldig riktig, og jeg kunne derfor bygge og planlegge nye og rasjonelle fabrikker både for klippfisk og ørret.
Men det var pilling av reker han først begynte med. Deretter satset han på oppdrett og etterhvert også klippfisk.
Selskapet er blitt den største klippfiskprodusenten i Norge og produserer nå ca. 20.000 tonn årlig.
Tidligere i år solgte han oppdrettsvirksomheten for 1.140.000.000 kroner til Hofseth International og deres japanske allierte.
Kona Anita har hatt Fjordlaks Aqua som sitt ansvarsområde gjennom alle år.
- Hun har vært med hele tida som daglig leder, og skal ha en stor del av æren for det som er bygd opp. Spesielt har hun jobbet aktivt mot Japan og som også var vårt største marked, sier han.

Viktig å selge til lokal aktør

De har hatt mange beilere på døra.
- Det gjelder både Marine Harvest, Salmar og flere andre. Men for meg var det veldig viktig at Fjordlaks Aqua ble solgt lokalt. Vi har lagt stor vekt på at vi ville selge til en aktør som ville bli værende her i miljøet, sier han.
Oppdrettsmiljøet på Sunnmøre har forvitret de siste årene og der beslutningene er blitt flyttet vekk fra regionen.
- Marine Harvest har flyttet til Bergen, Havfisk er også solgt til Bergen og Pelagia har forsvunnet. Nå er det ikke mange sterke oppdrettsmiljø igjen her, med unntak av Roger Hofseth og også Ottar Vartdal i Vartdalgruppa.
Roger Hofseth er kanskje ikke så ulik Anders Pedersen. De har begge sett mulighetene. Hofseth har også overtatt oppdrettskundene til Fjordlaks.
- Roger Hofseth er ikke redd sin egen skygge og han har guts. Det er viktig å se muligheter, sier Pedersen.

God deal for begge

Prisen Pedersen-familien fikk, er det også all grunn til å være fornøyd med. Prisen for de sju matfiskkonsesjonene tilsvarer ca. 160 millioner kroner pr. konsesjon. Han tror at prisingen for oppdrettskonsesjoner nå begynner å nå taket.
- Det er den høyeste prisen som er oppnådd i Norge, så vidt jeg vet. Men begge parter har gjort en god avtale. Roger Hofseth er engasjert i videreforedling og da er det viktig å få kontroll på produksjonsleddet. Oppdrettsvirksomheten gir han da forutsigbarhet og trygghet for råstoff, sier han.
Nå gjennomfører Anders Pedersen, kona Anita og barna Amund og Christin generasjonsskifte. Verdiene vil bli synliggjort i regnskapene til det felles investeringsselskapet Cape Invest til neste år.
- Hvordan vi skal investere pengene, må vi se mer på etter hvert. Nå prøver vi bare å få igjen pusten. Men pengene må settes i arbeid, foreløpig står de på konto. Men vi har investert litt i fond blant annet, sier Pedersen.

Blitt stor aksjonær i Sparebanken Møre

En oversikt over eiersitsen i Sparebanken Møre denne uka, viser imidlertid at Cape Invest er blitt tredje største aksjonær i banken, med rundt 4,5 prosent. Pedersen-familien er nå den største private aksjonæren i banken, og den største etter Sparebankstiftelsen Tingvoll og Pareto Aksje Norge.
Verdien av aksjeposten ligger utfra markedsverdi på rundt 115 millioner kroner.
- Det er riktig at vi er blitt en stor aksjonær i Sparebanken Møre. Det er viktig for meg å støtte opp under lokalbanken. Vi kom tidlig inn som kunde i Sparebanken Møre og de har vært med oss både i medgang og motgang. Vi har opplevd de som en utrolig god bankforbindelse og med stor forståelse for fiskerinæringa. De er en ubyråkratisk bank og der beslutninger blitt tatt raskt og lokalt. Det er viktig for næringslivet å ha sterke lokalbanker og der beslutningene blir tatt her, understreker han.
Fjordlaks Aqua ble rammet av VHS-virus i 2008 og de måtte slakte ned all fisken.
- Det er det tøffeste jeg har vært gjennom og medførte at vi tapte 350-400 millioner kroner. Vi måtte starte helt på nytt, og da var det godt å ha Sparebanken Møre med oss.

Holder seg unna offshorerederi

Pedersen-familien har fått spørsmål om de vil investere i kriserammede offshorerederi.
- Men det har vi sagt nei til, dette er ikke en bransje som vi kan noe om, sier han.
Familien har med seg Asbjørn Rutgerson, Roy Reite og Nils Fredrik Drabløs i styret i Fjordlaks Holding.
- Vi er glade og ydmyke for at vi har fått så dyktige folk inn i styret. Siden de har forretningserfaring fra andre bransjer, har det kommet fram nye tanker. Det er veldig positivt for selskapet, sier han.

Frykter for norsk oppdrettsnæring på sikt

Anders Pedersen tror ikke at de gode tidene i oppdrett er over med det aller første, men frykter for næringa på sikt.
- Det er ei framtidsretta næring, men jeg er skeptisk til den vegen næringa har begynt å gå. Da tenker jeg på tildelingen av innovasjonskonsesjoner og teknologiutviklinga. Det er vel og bra at man tenker innovasjon og nyskaping, men jeg er redd dette fører til ei satsing der man gjør oppdrettsnæringa til ei global næring og slik at Norge mister sitt naturlige fortrinn med djupe fjorder og skjerma forhold.
- Snart kan man vel produsere laks og ørret i Middelhavet og overalt i verden. Dermed kan man også få kraftig overproduksjon, påpeker han.
Ifølge Pedersen, har også lakselusa naturlig begrenset produksjonen og bidratt til økt lønnsomhet siste årene.
- Bare for to -tre år siden var lakseprisen det halve i forhold til nå. Dersom produksjonen nå dobler seg, tror jeg at vi igjen vil se en halvering av prisen, sier han.

Fortvila over Mattilsynet

Han tror ikke det er så lang tid før man klarer å kontrollere lakselusa gjennom foret.
- Det kan skje gjennom vaksinering og tilsetningsstoff gjennom foret, sier han.
Anders Pedersen har hatt noen kamper med Mattilsynet. Han synes de har fått tildelt altfor mye makt og er blitt en stat i staten.
- De burde være mer ydmyke over det som er bygget opp. Det har vært mye uenighet med Mattilsynet, og man kan si at jeg solgte oppdrettsvirksomheten med god drahjelp fra dem. Jeg etterlyser et bedre samarbeid mellom byråkratene der og aktørene i næringa.
- Jeg kan heller ikke forstå at vi som er født under krigen, fortsatt lever. Utfra dagens regelverk, skulle vi jo tro at vi ikke kunne overlevd den gang. Mattilsynet og regelverket er jo overforsiktige.

Bør drive mer omdømmebygging

Han mener også at Norsk Sjømatråd bør bruke midler på omdømmebygging ute i verden. Han synes oppdrettsnæringa får altfor mye pes og har et ufortjent dårlig rykte.
- I stedet for å redusere eksportavgifta som man nå har besluttet, og som man har brukt til å markedsføre og selge norsk laks og ørret, burde man brukt disse pengene til å bedre omdømmet ute i verden. Norsk fiskerinæring er kanskje den viktigste næringa i Norge, understreker han.

Fortsetter klippfiskproduksjon som før

Klippfiskaktiviteten til Fjordlaks har vokst jevnt og trutt. Avkastninga over tid på forretningsområdene ørret og klippfisk har vært omtrent lik i Fjordlaks. Pedersen-familien har ikke vurdert å selge denne aktiviteten. De vil slåss for posisjonen de har fått.
- Vi kommer til å fortsette og vi har god kapasitet framover. Men utfordringene for næringa er redusert tilgang på råstoff, med økt konkurranse og økte råstoffpriser. Dette kommer i tillegg til et høyt norsk kostnadsnivå, sier han.
Klippfisknæringa har vært en betydelig avtaker av råstoff landa fra norske båter. Så mye som 55 prosent av det som blir landa av torsk, sei, brosme og lange, går til næringa ifølge Pedersen.

Bryter auksjonsprinsippet

Grunnen til den økte konkurransen skyldes blant annet at fiskesalgslagene tillater rederiene selv å overta fangsten.
- Dermed kan rederiene selge fangsten utenfor auksjoner til utenlandske forbindelser. Dette kan være til både seriøse og useriøse aktører og som kan være konkurrenter til norsk klippfisknæring– og kanskje selger de også til lavere pris. Dette er etter mitt syn umoralsk, og på grensa til det som er lovlig når man ser på råfisklova. Når man driver på slik, bryter man jo auksjonsprinsippet. De bør være med på linje med oss andre og by på auksjoner, sier han.

Strikk i metervis

Ifølge Pedersen, er det et kjent problem i klippfisknæringa at det kan vært lett og fristende å jukse litt med tørrhetsgraden på klippfisken. Til mer vann, til høyere vekt selvfølgelig.
- Det er nok fristende å beholde litt mer vann enn man bør når det er blitt sjølkontroll. Før hadde man fiskevrakere som hadde som oppgave å passe på tørrhetsgraden, det har man jo ikke lenger. Da er det som når man selger strikk i metervis – man må ha god moral.