Norske rederi vant kontrakter for
Blant dem var det flere offshorerederi som fikk sitt første innpass i havvind.
Seniormegler Frederik Colban-Andersen hos Clarksons Platou Offshore er imidlertid usikker på hvor betydelig havvindmarkedet er for offshoreflåten.
– Det kommer an på hvem du snakker med. For noen er det mer riktig å få innpass. For andre er det et plaster på såret i et tøft marked, sier Colban-Andersen til .
Sammen med analytikerkollega Jens Engeberg har han nylig analysert behovet for servicefartøy innen havvind.
I 2015 sporet meglerhuset bruk av totalt 49 offshorefartøy fra forskjellige nasjonaliteter og typer i Irskehavet, Nordsjøen og Østersjøen.
– Av dem var det få som fikk rater de tjente penger på.
– Jeg deltok på en offshorekonferanse i Hamburg like før jul hvor det ble snakket mye om hvordan vind- og offshorebransjen har nærmet seg hverandre.
Tradisjonelt sett har vært lite kontakt.
Men nå har vindbransjen fått den fordelen at de kan teste ut fartøyene, noen til full pris og noen billigere, og dermed innsett hvilke fantastiske egenskaper de har i konstruksjonsfasen.
De færreste av dem kan gå rett inn i vindbransjen i dag, i følge Colban-Andersen.
– Heldigvis har vi leverandører som Uptime og Ampelmann. De leverer gangveier som gjør det mulig å gå fra fartøyet og over til vindturbinene. Med en slik modifikasjon, sammen med kraftige kraner, gå de gå inn på vindmarkedet.
Supplyfartøyet etter at Vestland Offshore vant en kontrakt med Statoil på vindparken Dudgeon som er under konstruksjon.
– Her er ikke norske aktører store.
som vant kontrakt med danske DONG, er ett eksempel på et servicefartøy, hvor vindparkteknikerne skal bo to uker i strekk.
– Et krav i vindustrien er at fartøy som skal ligge ved vindparkene over lengre tid skal ha minst 40 enkeltlugarer. Mange av de største og beste subseaskipene har doble lugarer og tilfredsstilker slik sett ikke kravene.
Mens operative havvindparker i dag i gjennomsnitt er knappe 14 kilometer fra land, øker distansen til 26,5 kilometer for parker under konstruksjon, viser tall fra National Renewable Energy Laboratorium.
– Vi har konkludert med et behov på 20 servicefartøy som fungerer som hotellskip. 10 av dem er allerede under bygging.
Blant dem var det flere offshorerederi som fikk sitt første innpass i havvind.
Seniormegler Frederik Colban-Andersen hos Clarksons Platou Offshore er imidlertid usikker på hvor betydelig havvindmarkedet er for offshoreflåten.
– Det kommer an på hvem du snakker med. For noen er det mer riktig å få innpass. For andre er det et plaster på såret i et tøft marked, sier Colban-Andersen til .
Sammen med analytikerkollega Jens Engeberg har han nylig analysert behovet for servicefartøy innen havvind.
I 2015 sporet meglerhuset bruk av totalt 49 offshorefartøy fra forskjellige nasjonaliteter og typer i Irskehavet, Nordsjøen og Østersjøen.
– Av dem var det få som fikk rater de tjente penger på.
Fått testet ut fartøyene
Til tross for det, mener Colan-Andersen at de to segmentene har nærmet hverandre, med felles utbytte.– Jeg deltok på en offshorekonferanse i Hamburg like før jul hvor det ble snakket mye om hvordan vind- og offshorebransjen har nærmet seg hverandre.
Tradisjonelt sett har vært lite kontakt.
Men nå har vindbransjen fått den fordelen at de kan teste ut fartøyene, noen til full pris og noen billigere, og dermed innsett hvilke fantastiske egenskaper de har i konstruksjonsfasen.
Må modifiseres
Opplagsregisteret til Maritime.no viser at over 100 offshorefartøyDe færreste av dem kan gå rett inn i vindbransjen i dag, i følge Colban-Andersen.
– Heldigvis har vi leverandører som Uptime og Ampelmann. De leverer gangveier som gjør det mulig å gå fra fartøyet og over til vindturbinene. Med en slik modifikasjon, sammen med kraftige kraner, gå de gå inn på vindmarkedet.
Supplyfartøyet etter at Vestland Offshore vant en kontrakt med Statoil på vindparken Dudgeon som er under konstruksjon.
For få enkeltlugarer
Fremover tror Colban-Andersen det er installasjons- og hotellfartøy det blir størst behov for.– Her er ikke norske aktører store.
som vant kontrakt med danske DONG, er ett eksempel på et servicefartøy, hvor vindparkteknikerne skal bo to uker i strekk.
– Et krav i vindustrien er at fartøy som skal ligge ved vindparkene over lengre tid skal ha minst 40 enkeltlugarer. Mange av de største og beste subseaskipene har doble lugarer og tilfredsstilker slik sett ikke kravene.
Trenger 20 hotellskip
Etterhvert som vindparkene beveger seg lengre og lengre fra land, vil behovet for slike fartøy øke.Mens operative havvindparker i dag i gjennomsnitt er knappe 14 kilometer fra land, øker distansen til 26,5 kilometer for parker under konstruksjon, viser tall fra National Renewable Energy Laboratorium.
– Vi har konkludert med et behov på 20 servicefartøy som fungerer som hotellskip. 10 av dem er allerede under bygging.
Publisert: 01.02.2016 15:50
Sist oppdatert: 10.02.2021 13:52