- Det har vært en ekstrem vekst i flåten, og uten at etterspørselsiden har vokst like mye. Selv om oljeprisen hadde vært høyere, hadde det vært overkapasitet innenfor enkelte av segmentene, sa Gjønnes på investorkonferansen Børs og Bacalao i Ålesund i dag, torsdag 18. februar.
Hun er offshoreanalytiker i Pareto Securities. Overkapasiteten skyldes blant annet lave opplagskostnader og lave reaktiveringskostnader for flåten.
- Vi ser at det selges eldre båter ut, men ikke nok. Flere og flere redere begynner likevel å se på dette nå, det er positivt, sier Gjønnes.
Les også:
Ifølge Gjønnes vil det trigge konsolideringer i bransjen dersom meglerverdiene i USD faller 20-40 prosent.
- Vi håper at skipsverdiene kommer ned. Slik det har vært, har brukt kostet mer enn nytt, og da bestiller man selvfølgelig nytt. Men nå ser man heldigvis at meglerverdier kommer dramatisk ned.
- De som valgte å legge båter i opplag tidlig, ser vi har hatt gevinst av det - både økonomisk og gjennom å få mer tillit fra bankene,sier Gjønnes.
Opplag har ført til en forbedring i ratenivået og ratebildet på kort sikt.
- Men der er en del forsinkelser som vedvarer. Jeg har tatt for meg ordreboken til alle verftene - en for en - og etter mitt syn er det 64 forsyningsskip av totalt 230 som ikke eksisterer - bortsett fra på papiret - og som aldri vil bli levert.
Det er 140 ankerhåndteringsfartøy som skal leveres. Der tror hun at de fleste blir levert, men at levering kan bli utsatt.
Det er også mye nyordre-aktivitet som har stoppet opp, og som er positivt.
Ifølge Gjønnes, er eldre skip ulønnsomme i dagens marked.
- Det som vil bedre markedsbalansen, er at man tar ut eldre kapasitet, og mye av dette er i operasjon i Vest-Afrika blant annet.
- Det er vanskelig å hente egenkapital i et tøft marked når man har så høy andel bankgjeld som aktører i bransjen har. Det er imidlertid positivt at det ikke er mer obligasjonsgjeld, og som vi har sett tilfeller av kan føre til konkurs.
Hun mener at bankene derimot vil strekke seg.
- Bankene har ingen insentiver i å trigge konkurs i et selskap, da må de også gjøre det i andre selskap, og ingen banker vil bli store skipseiere.
- Det vi tror vil skje, er at de selskapene som har likviditet og operasjonell kontantstrøm, vil drive videre og slik at bankene vil få betjent renter. De fleste vil klare seg gjennom de neste to årene, men for de minste spillerne er det gjerne annerledes. Der er gjerne mer usikret obligasjonsgjeld og de har heller ikke like sterke eiere, sier hun.
- Det er vanskelig å se triggere på etterspørselsiden. En økt aktivitet i Brasil og en oppmykning av sanksjonene i Russland vil være positivt, men man må se økt skraping av eldre tonnasje og disiplin på nye ordre, særlig ifra asiatiske verft. En høyere og mer stabil oljepris der oljeselskapene kan gjøre investeringsbeslutninger, vil også være nødvendig, sier hun.
Ifølge Gjønnes ser man skraping i rigg og seismikk, men det er forøvrig en for høy vekst i flåten - i fjor var veksten 10 prosent.
Hun er offshoreanalytiker i Pareto Securities. Overkapasiteten skyldes blant annet lave opplagskostnader og lave reaktiveringskostnader for flåten.
- Vi ser at det selges eldre båter ut, men ikke nok. Flere og flere redere begynner likevel å se på dette nå, det er positivt, sier Gjønnes.
Les også:
Brukt blir billigere
Denne uken har både Farstad Shipping og Havila Shipping skrevet ned verdien på flåten.Ifølge Gjønnes vil det trigge konsolideringer i bransjen dersom meglerverdiene i USD faller 20-40 prosent.
- Vi håper at skipsverdiene kommer ned. Slik det har vært, har brukt kostet mer enn nytt, og da bestiller man selvfølgelig nytt. Men nå ser man heldigvis at meglerverdier kommer dramatisk ned.
Opplag
Nå er blant annet flere av skipene i nordsjøflåten i opplag.- De som valgte å legge båter i opplag tidlig, ser vi har hatt gevinst av det - både økonomisk og gjennom å få mer tillit fra bankene,sier Gjønnes.
Opplag har ført til en forbedring i ratenivået og ratebildet på kort sikt.
Ordrebøkene
Ifølge Gjønnes, er det fortsatt en høy ordrebok globalt innenfor enkelte segment.- Men der er en del forsinkelser som vedvarer. Jeg har tatt for meg ordreboken til alle verftene - en for en - og etter mitt syn er det 64 forsyningsskip av totalt 230 som ikke eksisterer - bortsett fra på papiret - og som aldri vil bli levert.
Det er 140 ankerhåndteringsfartøy som skal leveres. Der tror hun at de fleste blir levert, men at levering kan bli utsatt.
Det er også mye nyordre-aktivitet som har stoppet opp, og som er positivt.
Ifølge Gjønnes, er eldre skip ulønnsomme i dagens marked.
- Det som vil bedre markedsbalansen, er at man tar ut eldre kapasitet, og mye av dette er i operasjon i Vest-Afrika blant annet.
Kapitalstruktur
Gjønnes mener at bransjens kapitalstruktur vanskeliggjør emisjoner og restruktureringer.- Det er vanskelig å hente egenkapital i et tøft marked når man har så høy andel bankgjeld som aktører i bransjen har. Det er imidlertid positivt at det ikke er mer obligasjonsgjeld, og som vi har sett tilfeller av kan føre til konkurs.
Hun mener at bankene derimot vil strekke seg.
- Bankene har ingen insentiver i å trigge konkurs i et selskap, da må de også gjøre det i andre selskap, og ingen banker vil bli store skipseiere.
Usikret obligasjonsgjeld
Gjønnes trekker også fram at man nå i senere tid har sett tilfeller av støy fra usikrede obligasjonseiere.- Det vi tror vil skje, er at de selskapene som har likviditet og operasjonell kontantstrøm, vil drive videre og slik at bankene vil få betjent renter. De fleste vil klare seg gjennom de neste to årene, men for de minste spillerne er det gjerne annerledes. Der er gjerne mer usikret obligasjonsgjeld og de har heller ikke like sterke eiere, sier hun.
Vanskelig marked på kort sikt
Oppsummert ser Gjønnes et utfordrende marked framover, iallefall på kort sikt.- Det er vanskelig å se triggere på etterspørselsiden. En økt aktivitet i Brasil og en oppmykning av sanksjonene i Russland vil være positivt, men man må se økt skraping av eldre tonnasje og disiplin på nye ordre, særlig ifra asiatiske verft. En høyere og mer stabil oljepris der oljeselskapene kan gjøre investeringsbeslutninger, vil også være nødvendig, sier hun.
Ifølge Gjønnes ser man skraping i rigg og seismikk, men det er forøvrig en for høy vekst i flåten - i fjor var veksten 10 prosent.
Bankene har ingen insentiver i å trigge konkurs i et selskap
Publisert: 18.02.2016 19:10
Sist oppdatert: 10.02.2021 13:53