Lysere utsikter for skipsverftene

Grunnlaget for Dalelid Veddes optimisme på skipsverftenes vegne er en fersk rapport Menon Economics har laget på oppdrag for bransjeorganisasjonen Maritimt Forum.

- Det er mange lyspunkter der ute nå, og den norske maritime klyngen vil som helhet få mer vind i seilene i årene som kommer. Driverne er grønn teknologiutvikling, investeringer i havvind, samt også veksten i den maritime havbruksnæringen, sier Dalelid Vedde i en pressemelding.

Les rapporten her

Rapporten er overlevert til fiskeri- og havbruksminister Bjørnar Skjæran onsdag.

Sammen med Rolf Fiskerstrand og Inge-Jonny Hide har Vedde også skrevet et innlegg om hva skipsbyggingbransjen mener må til for å løfte norsk skipsbygging. Klikk på lenken under for å lese innlegget:

Mindre koronafrykt, mer optimisme
Menon Economics har vurdert hele maritim bransje, ikke bare skipsverftene. Rapporten omfatter også skipsdesignselselskap, utstyrsleverandører, rederier og rigg-selskaper.

Menon Economics har fire ganger tidligere vurderte utsiktene til maritim bransje i lys av koronaepidemien.

I den siste analysen er vurderingene blitt mer optimistisk, selv om selskapet understreker usikkerheten rundt hvordan viruset utvikler seg fremover:

"Mesteparten av det som ble skrevet i september 2021 gjelder fortsatt, men markedsutsiktene er noe oppjustert siden september og vi forventer en raskere retur til normalen sammenlignet med i september 2021.", skriver Menon Economics i rapporten som er lansert nå i februar.

Tæret på reservene
Tross stigende optimisme understreker både Vedde og Menon Economics at spesielt de store verftene har tærer kraftig på reservene, og per i dag mangler oppdrag som kan erstatte skip som blir levert fremover.

Den mest sannsynlige utvikling for verftene fremover er at sysselsetting vil fortsette å falle i 2022, men ta seg opp igjen i 2023 og 2024 etter hvert som verftene får mer å gjøre, etter Menon Economics vurdering.

Ved starten av 2025 vil skipsverftene sysselsette 9000 personer, 2800 flere enn i år, men likevel 900 færre enn før koronaepidemien kom.