Mer presset jobbmarked, men ikke på grunn av KI

– Vanligvis når en ny teknologi kommer, så tar det flere tiår før du ser det igjen i produktivitet og hvordan bedriftene organiserer seg. Elektrisiteten ble for eksempel oppdaget rundt 1890, men det var ikke før 1920 at man så det igjen i produktivitetstallene, sier professor i arbeidsmarkedsøkonomi på NHH, Kjell Gunnar Salvanes til Nett No. 

I tillegg til å studere endringer i arbeidsmarkedet og hvordan disse påvirker produksjon og individuelle valg, forsker han også på hvordan innføring av ny teknologi kan påvirke arbeidsmarkedet.

– Når det gjelder KI, så er jo det en veldig ny teknologi. Det er står masse om det i avisene, men stort sett alt er ren spekulasjon, sier Salvanes videre.  

Han tror vi fortsatt vet for lite om teknologien. 

Tøffere tider i jobbmarkedet
10. november ble det kjent at Deloitte nedbemanner med 100 stillinger i Norge. BI-dosent Espen Andersen gikk ut og pekte på KI som årsaken og mente samtidig at kunstig intelligens vil fortsette å prege konsulentbransjen fremover. 

Salvanes er uenig i at utviklingen i bransjen skyldes KI. Han tror jobbmarkedet er presset av flere grunner og peker på en høy rente, ettervirkninger av korona og en usikker verden som årsaker til at konsulentselskapene omstrukturerer. 

– Utviklingen kan gå raskere denne gangen, men jeg tror det er alt for optimistisk å tenke seg at konsulentselskapene ansetter færre på grunn av KI. Det har jeg ingen tro på, sier Salvanes. 

Han forteller likevel at et presset jobbmarked for unge har dannet grunnlag for forskningsartikler på området.

Få akademiske bevis 
I august lanserte den kjente økonomen Erik Brynjolfsson og en gruppe forskere fra Standford en studie som konkluderte med at kunstig intelligens har reduserte sysselsettingen blant unge arbeidstakere i USA.

I oktober kom imidlertid en dansk studie som ikke fant noen sammenheng mellom kunstig intelligens og et presset jobbmarked. 

– Ingen tror på det som Brynjolfsson finner. Det kan være mange årsaker til at bedrifter på et eller annet tidspunkt ikke ansetter så mange, og når de ikke ansetter så mange så vil det naturligvis være unge de ikke ansetter, sånn er det jo, sier Salvanes. 

– Men forskere tror ikke nedbemanningen har noe med KI å gjøre. De tror det har noe med dårlige tider å gjøre. 

Bekymret for arbeidsmarkedet i seg selv
Leder og studentpolitisk ansvarlig i studentforeningen til NHH, Mathias Weisæth og Torgeir Skipenes Titlestad, deler samme syn som professoren. 

Men de mener at usikkerheten rundt hvordan KI eventuelt vil påvirke arbeidsmarkedet, er en kilde til bekymring i seg selv. 

– Jeg opplever at en del studenter tenker over nyhetene om KI i arbeidslivet, men med ulik grad av bekymring. Noen er litt nervøse, men jeg tror de fleste tar det relativt rolig. Vi vet ikke helt hvordan KI kommer til å påvirke arbeidsmarkedet i Norge eller hvor fort utviklingen vil gå, sier Titlestad.

Weisæth mener det er viktig å skille mellom usikkerhet rundt KI og usikkerhet rundt jobb i et presset arbeidmarked i seg selv. 

– Det virker som det er et dårligere marked i dag enn det har vært de siste årene. Jeg tror det er den største bekymringen folk har. 

Flere går parallelle studier
Weisæth og Titlestad opplever likevel at studenter forsøker å finne nye måter å gjøre seg attraktive i jobbmarkedet på. 

– Jeg føler jeg ser mange gå på UIB parallelt med NHH hvor de for eksempel tar informatikk. Jeg kjenner også flere som går kunstig intelligens på UIB, og vet at det er stor interesse for å ta KI-fag, sier Weisæth.

Titlestad tilføyer at det har vært populært å gå parallelle studier en stund, også før KI kom på banen. 

– Derfor tror jeg ikke dette er en direkte effekt av KI, men at det kommer av større konkurranse om attraktive jobber, og et tilhørende ønske for å skille seg ut med mer kompetanse, sier han. 

Analytisk kunnskap vil bli viktig
Selv om han ikke mener vi kan se effekter av KI i økonomien enda, tror professor Salvanes kunstig intelligens vil ha konsekvenser for hvordan tradisjonelle konsulentselskaper rigger seg, og dermed hvordan NHH tilpasser seg.

– Vi ser at de selskapene som er analytisk orienterte ekspanderer. Oslo Economics og Menon Economics er eksempler på dette. 

Han tror at etterspørselen etter analytisk kunnskap vil øke, og at felt som samfunnsøkonomi, med forskning og design, vil bli veldig viktig. 

– Det kan ikke erstattes. Den kompetansen er komplementer til den nye teknologien, ikke substituerbar.

Tilbudet skaper sin egen etterspørsel
Hvis man ser på utviklingen av kunstig intelligens i et større perspektiv, mener Salvanes at teknologien ikke vil stjele jobber, men skape nye. 

– Et eksempel som ofte trekkes frem er elektronmikroskopet som ble innført i 1930-årene. Det førte ikke til at noen mistet jobben, det førte bare til at du kunne gjøre oppgaver som ikke fantes før, sier han. 

Selv om implementeringen av ny teknologi har pleid å ta flere tiår tidligere, tror likevel Salvanes at det vil gå fortere denne gangen. 

– Den kjente økonomen John Van Reenen pleier å si at det tar 30 år. I dette tilfellet vil jeg si - kanskje halvparten, hvis vi skal spekulere, avslutter han.