NHO er klare for lønnsoppgjeret

(NPK-NTB – Anne Hagen-Nielsen og Marius Helge Larsen): For NHO blir det å sikre konkurransekrafta til bedriftene i ei uroleg tid, viktigast i lønnsoppgjeret i år. Det vedtok NHOs representantskap torsdag.

– Norske bedrifter står i ei uroleg og uføreseieleg tid, og lønnsoppgjeret må bidra til å støtte opp under konkurranseevna til bedriftene. Det er både arbeidsgivarar og arbeidstakarar tente med, seier administrerande direktør Ole Erik Almlid i NHO. 

Lønnsforhandlingane i arbeidslivet i år er eit hovudoppgjer der både lønn og innhald i tariffavtalar skal reforhandlast. Torsdag vedtok representantskapet i NHOs forhandlingsposisjon før lønnsoppgjeret.

Almild seier til NTB at konflikten i Midtausten er eit døme på kvifor det er viktig å styrkje konkurransekrafta. 

– Når oljeprisen og gassprisen aukar, så er det godt nytt for nokon og dårleg nytt for andre. Det er dårleg nytt også for bedrifter som kan risikere at energiprisane går opp, seier han til NTB. 

I NHOs forhandlingsposisjon blir det vektlagt at frontfagsmodellen skal liggje til grunn for lønnsdanninga i Noreg, og at det må givast tilstrekkeleg rom for lokale forhandlingar tilpassa kvar enkelt bedrifts situasjon.

– Forskotering av sjukepengar er Navs ansvar
Ein av LOs forhandlingssaker er at dei ønskjer krav om at arbeidsgivar skal forskotere sjuke-, foreldre- og pleiepengar. Dette er eit punkt NHO ikkje vil gå med på. 

– Nei til forskotering av sjukepengar, det er Navs ansvar. Det at Nav ikkje gjer jobben sin, kan ikkje bety at arbeidsgivaren må overta det ansvaret, seier han til NTB. 

Han seier at om dette blir pålagt arbeidsgivaren, påfører ein mange bedrifter kostnader og administrasjonsbelastningar som dei ikkje skal ha. Det grunngir han med at det vil føre til administrativt ansvar som mange bedrifter ikkje har i dag

Vil ikkje ha for stort sentralt tillegg
– Oppgjeret må ta omsyn til at det er økonomiske variasjonar mellom bransjar og bedrifter. Då er det viktig at det sentrale tillegget ikkje blir for stort, slik at det blir gitt rom for lokale forhandlingar tilpassa kvar enkelt bedrifts lønnsevne, seier Almlid.

Alle NHOs om lag 245 tariffavtalar skal reforhandlast, og i prinsippet kan alt innhald i avtalane endrast, sidan det er hovudoppgjer. I forhandlingane kan både arbeidstakar- og arbeidsgivarsida setje fram krav.

Det er frontfaget som forhandlar først med Norsk Industri på arbeidsgivarsida og Fellesforbundet på arbeidstakarsida. I forkant av tariffoppgjeret har både NHO og LO vedteke forhandlingsposisjonar som ligg til grunn for forhandlingane.

LO vil ha auka kjøpekraft
I februar vedtok LOs representantskap at auka kjøpekraft, der låglønn og likelønn skal prioriterast i lønnsforhandlingane i år. I tillegg til saka om forskotering av sjuke-, foreldre- og pleiepengar.

Det tekniske berekningsutvalet for inntektsoppgjera (TBU) spådde i den førebelse rapporten sin at inflasjonen i Noreg endar på 3 prosent i år. Dei kjem med oppdaterte tal til veka. LO vil krevje at ramma i frontfaget blir større enn dette.

Almild seier at lønnsveksten skal forhandlast og at det ope blir diskutert. 

– Så det er alltid ein balanse mellom tillegg i lønn kontra det å sikre auka konkurransekraft for bedriftene. Og det er viktig å hugse at i urolege tider er det kanskje viktigare enn nokon gong å styrkje konkurransekrafta til bedriftene, seier han. 

(©NPK)