Opplæringskontorene over hele landet melder om det samme. De sliter med å tilby nok lærlinger til rederiene som vil ha dem.
– Dette er en helt ny situasjon for oss, sier Oddmund Nystad, leder for Maritimt Kompetansesenter i sørøst
over at alle søkere har fått plass, er Nystad noe mer bekymret.
– Vi står i fare for å miste mye kompetanseoverføring i maritim næring når rederiene ikke får fylt opp plassene sine.
Han påpeker også at rederier kan få problemer med å tilfredsstille kravene om opplæringsstillinger for å søke refusjon ().
– Nå blir vi nødt til å intensivere rekrutteringsaktiviteten. Vi må begynne å besøke skoleklasser helt ned i åttende klasse for å informere om den faktiske situasjonen i næringen, og å få flere til å søke maritim utdanning på videregående, sier Nystad.
– Mye har druknet i den negative dekningen av offshore-krisen. Det har nok bidratt til de lave søkertallene vi opplever.
Skolene har tydelig merket nedgangen i interessen for faget. Det har også fått konsekvenser for tilbudet.
Karmsund skole i Haugesund mistet en hel skoleklasse i maritim utdanning, og gikk fra tre til to klasser.
– Vi kunne gitt dem jobb på dagen, sier Inge Jarl Auestad, sjef for Maritimt opplæringskontor sørvest.
Han forteller at de fortsatt holder på med å fordele lærlingplasser, men at det helt klart er matroslærlinger det skorter mest på.
– Akkurat nå mangler vi 21 matroser. Det er fantastisk for søkerne, men trist for rederiene.
Auestad legger til at de har 6 på venteliste både fra motormann- og skipselektrikerfaget.
– Men disse regner vi med å finne plass til.
– Fergene har vært aktive med å ta inn både lærlinger og kadetter (se faktaboks), men den økte pågangen skyldes blant annet at stadig flere ferge-anbud legges ut, og at disse anbudene stiller krav om opplæringsstillinger, sier Auestad.
4. april i år ble det påbudt å stille .
– Rederiene bør begynne å betale kadettene en levelig lønn igjen, mener sjef for Maritimt kompetansesenter. Klikk på bildet for å lese saken.
Økningen henger også sammen med de nye kravene om at NIS-fartøy må ha et visst antall opplæringsplasser for å være med i refusjonsordninger. Det vil si at rederiet får tilbakebetalt deler av det de betaler i arbeidsgiveravgift og skatt.
– Dette, i tillegg til mer optimisme i næringen, har medført at offshorerederiene nå har mulighet til å ta inn flere lærlinger og kadetter, sier Auestad.
– Vi har fått indikasjoner på at vi ikke får fylt kvoten helt opp til sommeren. Bestillingen vår er på 35 lærlinger totalt, sier HR-direktør Per Stange i Solstad Farstad.
Han anser ikke dette som et stort problem for rederiet, da de kan ansette junior-offiserer, eller vente på nye kadetter til sommeren for å få fylt opp de siste plassene.
HR-direktøren deler imidlertid bekymringen for at søkertallet har rast nedover.
– Vi har ikke markedsført bransjen vår i særlig grad mot lærersteder siden 2015 da vi hadde vår første store nedbemanning. Nå er offshore-markedet på vei opp, og det er betimelig å markedsføre oss igjen, sier Stange.
– Dette er en helt ny situasjon for oss, sier Oddmund Nystad, leder for Maritimt Kompetansesenter i sørøst
over at alle søkere har fått plass, er Nystad noe mer bekymret.
– Vi står i fare for å miste mye kompetanseoverføring i maritim næring når rederiene ikke får fylt opp plassene sine.
Han påpeker også at rederier kan få problemer med å tilfredsstille kravene om opplæringsstillinger for å søke refusjon ().
– Nå blir vi nødt til å intensivere rekrutteringsaktiviteten. Vi må begynne å besøke skoleklasser helt ned i åttende klasse for å informere om den faktiske situasjonen i næringen, og å få flere til å søke maritim utdanning på videregående, sier Nystad.
– Druknet i negativ offshore-dekning
Årsakene til den historiske mangelen på lærlinger er mange, mener Nystad. Blant annet legger han skyld på media, som har vært for dårlige til å omtale den positive utviklingen i havbruksnæringen, og særlig i brønnbåt-segmentet.– Mye har druknet i den negative dekningen av offshore-krisen. Det har nok bidratt til de lave søkertallene vi opplever.
Skolene har tydelig merket nedgangen i interessen for faget. Det har også fått konsekvenser for tilbudet.
Karmsund skole i Haugesund mistet en hel skoleklasse i maritim utdanning, og gikk fra tre til to klasser.
– Vi kunne gitt dem jobb på dagen, sier Inge Jarl Auestad, sjef for Maritimt opplæringskontor sørvest.
Han forteller at de fortsatt holder på med å fordele lærlingplasser, men at det helt klart er matroslærlinger det skorter mest på.
– Akkurat nå mangler vi 21 matroser. Det er fantastisk for søkerne, men trist for rederiene.
Auestad legger til at de har 6 på venteliste både fra motormann- og skipselektrikerfaget.
– Men disse regner vi med å finne plass til.
Nye krav om opplæringsstillinger
Samtidig som søkertallene har falt, har pågangen fra rederiene økt. I fjor fantes det 107 lærlingplasser i matros- og motormannfagene ved Maritimt opplæringskontor sørvest, mens det i år er tilbud om 130.– Fergene har vært aktive med å ta inn både lærlinger og kadetter (se faktaboks), men den økte pågangen skyldes blant annet at stadig flere ferge-anbud legges ut, og at disse anbudene stiller krav om opplæringsstillinger, sier Auestad.
4. april i år ble det påbudt å stille .
– Rederiene bør begynne å betale kadettene en levelig lønn igjen, mener sjef for Maritimt kompetansesenter. Klikk på bildet for å lese saken.
Økningen henger også sammen med de nye kravene om at NIS-fartøy må ha et visst antall opplæringsplasser for å være med i refusjonsordninger. Det vil si at rederiet får tilbakebetalt deler av det de betaler i arbeidsgiveravgift og skatt.
– Dette, i tillegg til mer optimisme i næringen, har medført at offshorerederiene nå har mulighet til å ta inn flere lærlinger og kadetter, sier Auestad.
Vil begynne å markedsføre bransjen igjen
Solstad Farstad er ett av mange rederier som nå står uten nok opplæringsplasser. Per i dag mangler de to matroslærlinger.– Vi har fått indikasjoner på at vi ikke får fylt kvoten helt opp til sommeren. Bestillingen vår er på 35 lærlinger totalt, sier HR-direktør Per Stange i Solstad Farstad.
Han anser ikke dette som et stort problem for rederiet, da de kan ansette junior-offiserer, eller vente på nye kadetter til sommeren for å få fylt opp de siste plassene.
HR-direktøren deler imidlertid bekymringen for at søkertallet har rast nedover.
– Vi har ikke markedsført bransjen vår i særlig grad mot lærersteder siden 2015 da vi hadde vår første store nedbemanning. Nå er offshore-markedet på vei opp, og det er betimelig å markedsføre oss igjen, sier Stange.
Publisert: 27.04.2018 09:05
Sist oppdatert: 10.02.2021 14:21