Hva Norge skal leve av etter oljen, har vært et tilbakevendende tema for både politikere og næringsliv de siste årene. Landet trenger tusenvis av nye arbeidsplasser hvert år framover, og det finnes knapt de bransjene som kan måle seg med verdiskapingen i oljesektoren.

På oppdrag fra NHO la Sintef denne uka fram en forskningsrapport som har blinket ut 24 næringer for verdiskaping.

Se hele lista over de 24 bransjene/områdene nederst i artikkelen

Bransjer hvor Nordvestlandet står solid
Blant næringene som pekes ut, er det flere hvor næringslivet på Nordvestlandet allerede har en solid posisjon.

Under bransjene som blant annet omhandler matvaresikkerhet og bærekraftig fiskeri og havbruk, pekes det på høsting av tang og tare, og utnytting av marinebiprodukter og restråstoff. Også potensiale ved å høste organismer lavere i næringskjeden er stort.

– Med våre havressurser, kompetansemiljøer og marin og maritim industri har Norge et stort potensial for å bli ledende innenfor utnytting av lavtrofiske arter, heter det i rapporten.

Les også: Tango Seaweed får ÅKP på laget

Forskarar trur på eksplosiv vekst i tareoppdrett

Blant bransjene som jobber med fornybar energi og sikker energiforsyning, trekker hydrogen fram som en viktig energikilde. Ved å produsere hydrogen fra norsk naturgass, anslås en vekstbransje med en omsetning på rundt 200 milliarder i 2050, med opptil 25.000 sysselsatte.

Under samme tema kommer blant annet plugging av oljebrønner inn. Flere tusen gass- og oljebrønner skal forlates, og kostnadene kan begrenses ved å bruke ny teknologi. Framveksten av en norsk «P&A»-industri, er blant næringene hvor oljeservicebedrifter i nordvest allerede har kompetanse.

Under temaet smart, grønn og integrert transport, finner vi industriell satsing på autonom shipping og biologiske råstoffer som alternativ til fossil diesel og flydrivstoff. Det siste er en mulighet for treindustrien til å finne nye marked for å få verdier ut av dagens avfall.

Les også: Kutter prisen på plugging av oljebrønner

Næringsministeren: – Helt avhengige av flere vekstselskaper

Se hele lista over de 24 bransjene/områdene under

Gå til rapporten her (ekstern lenke til pdf-fil)

Blant dem som vil studere rapporten framover, er NHO-direktør Torill Ytreberg i Møre og Romsdal. Umiddelbart slår det henne at Sintef-forskerne har konsentrert seg mye om helt nye næringer.

– Det er selvsagt spennende. Samtidig vil mye være basert på erfaringene som er gjort i den eksisterende industrien. Og mye vil dreie seg om havet, sier Ytreberg til NETT NO etter å ha tatt en kikk på rapporten.

Hun trekker fram noen eksempler hvor hun mener næringslivet i regionen har gode muligheter.

– Når det gjelder tang og tare har vi bare så vidt sett begynnelsen. I havbruk vil det ligge mange muligheter og for bedriftene vi har i Blue Legasea-klyngen, er det stort behov for marine oljer til medisinsk bruk framover, sier Ytreberg.

Testområde for autonome skip i Storfjorden, Fiskerstrand verft som jobber med hydrogenferje og datainnnsamlingen som skjer i forbindelse med Hafast-prosjektet, er andre områder som Ytreberg mener kommer inn under de 24 «framtidsnæringene».

– Digitalisering er også noe som kommer inn i flere bransjer, påpeker hun.

Les også: – It var egentlig et kvinneyrke

Trur robotiseringer berre er i startgropa

Skal undersøkes grundigere
Arbeidet med rapporten er en oppfølging av perspektivmeldingen for næringslivet fra i fjor. NHO-direktøren mener mye av det som ligger i denne første rapporten allerede kan brukes av næringslivet i regionen.

Ytreberg påpeker at næringslivet i regionen har kommet med innspill til satsingsområder. Selve veikartet skal lanseres våren 2020, og til høsten skal det jobbes videre ved at det gås mer grundig inn i de ulike bransjene som er trukket fram.

– De 24 verdikjedene som trekkes frem i rapporten er ikke en uttømmende liste over muligheter, men et forsøk på å løfte blikket og reflektere rundt mulighetene som finnes til å utvikle helt nye næringer og verdikjeder i Norge, het det i omtalen av rapporten.

– Arbeidet så vidt begynt
Sykkylven Stål-direktør Karl Inge Rekdal er blant dem som skal jobbe videre med veikartet.

– Arbeidet er så vidt begynt. Hovedutfordringen framover er at vi vil få mindre inntekter som følge av nedgangen i olje. Det må kompenseres med andre aktiviteter, sier han til NETT NO.

Det blir krevende, ikke minst fordi få bransjer kan måle seg med verdiskapingen i petroleumsnæringen med 18-20 millioner per årsverk. Lakseoppdrett som går for å være en lønnsom næring, har til sammenligning en verdiskaping på rundt fire millioner, ifølge rapporten.

Se hele lista over de 24 bransjene/områdene under

Snakker for små og mellomstore bedrifter
Karl Inge Rekdal er med i et forum for små og mellomstore bedrifter, og vil jobbe spesielt med disse bedriftene sine utfordringer.

Under Arendalsuka denne uka holdt Rekdal et innlegg i en debatt om det internasjonale presset disse bedriftene opplever. Rekdal påpekte at EØS-avtalen var spesielt viktig for Sykkylven Stål, og at avtalens betydning burde kommer tydeligere fram i det offentlige ordskiftet.

Samtidig trakk han fram behovet for at små og mellomstore bedrifter får mer hjelp fra myndighetene, også i eksportarbeidet – og at hverdagen til bedriftene må forenkles.

Under er lista med de 24 bransjene hos Sintef-rapporten mener det er gode muligheter for verdiskaping.

Bransjene er sortert under seks ulike områder ut fra en FN-inndeling:

Helse, demografi og velferd.
Matvaresikkerhet bærekraftig jord- og skogbruk, fiskeri og havbruk og bioøkonomi.
Fornybar energi, sikker energiforsyning.
Smart, grønn og integrert transport.
Klima, miljø og sirkulære produksjonssystemer.
Infrastruktur og samfunnssikkerhet.

Ut fra disse blir det pekt på 24 konkrete bransjer.

Helse, demografi og velferd:

Ultralyd koblet til teknologi som kunstig intelligens.
Å utnytte helsedata for næringsutvikling.
Vekst innenfor farmasøytisk industri i Norge.

Matvaresikkerhet, bærekraftig jord- og skogbruk, fiskeri, havbruk og bioøkonomi:

Ny industri basert på nasjonale bioressurser.
Høsting av havets planter – tang og tare.
Høsting av organismer på lavere nivå i næringskjeder.

Fornybar energi, sikker energiforsyning:

Norge rolle i en global verdikjede for batterier.
Hydrogen for å ta vare på klimaet og sikre norske energiressurser.
Eldrebølgen på sokkelen kan skape nye næringer, knyttet til gjenplugging av oljebrønner og gjenbruk av plattformer.
Nye subseateknologier for feltutvikling og drift.

Smart, grønn og integrert transport:

Autonom shipping som industriell satsing.
Bio-basert drivstoff som grønne energibærere.
Nye forretningskonsept for varetransport i byer.

Klima, miljø og sirkulære produksjonssystemer:

CO2 som kjemisk råstoff i framtida.
Utvikling av ikke-fossile reduksjonsmaterialer.
Gjenvinning av fosfor i sirkulærøkonomien.
Prosessintensivering ved 3D-printing.
Norske råvarer for det grønne skiftet - metaller til elektrifisering av transport og industri.
Avfallsfri gruveindustri – «gull av gråstein».
Klimapositive løsninger og verdikjeder.

Infrastruktur og samfunnssikkerhet:

Digital transformasjon av vannforsyningen.
Utvikling av blågrønne byer, blant annet ved bruk av overvann som ressurs.
Ombruk av byggematerialer.
Eksport av klimarobust norsk byggeskikk

Kilde: Sintef/NHO

Gå til rapporten her (ekstern lenke til pdf-fil)