Saksbehandlingstider på et uakseptabelt nivå

De siste årene har det bygd seg opp en frustrasjon i sjømatnæringen rundt saksbehandlingstiden i Fiskeridirektoratet. 

Etter en omorganisering av direktoratet har saksbehandlingstiden økt betraktelig samtidig som flere aktører i næringen sliter med å få svar i det hele tatt. 

Hvordan Fiskeridirektoratet nylig omgjorde vedtaket om å nekte Ode torskeoppdrett i Sande, illustrerer hvordan næringen preges av ustabile rammevilkår.

Det er både hemmende og vanskelig å forholde seg til ifølge advokatpartnerne Erik Staurset Andresen og Ulf H. Sørdal, i henholdsvis Wiersholm og Sands. 

– Avhengig av å ha raskere saksbehandlingstider
– Saksbehandlingstiden har gått suksessivt opp de siste årene, og kommet på et nivå som egentlig er uakseptabelt, sier Sørdal til Nett No. 

Han forteller at man innenfor fisk må ta raske beslutninger. Det blir problematisk med lange behandlingstider. 

– Det er et dynamisk regime man skal forvalte, ikke statisk. Når jeg sier statisk tenker jeg på det å flytte en tomt, det å få en byggetillatelse. Men når du har en dynamisk, organisk materie som hopper og spretter ut i havet og man skal flytte båter hit og dit - så er man avhengig av å ha raskere saksbehandlingstider. 

Han mener kombinasjonen av økte behandlingstider og den manglende evnen til å prioritere i søknadsbunken resulterer i en «dødelig cocktail» for Fiskeridirektoratet. 

Lover å få opp farten
Etter kraftig kritikk fra blant annet Fiskebåt, Norges Kystfiskarlag og Pelagisk Forening har Fiskeridirektoratet lovet å få opp farten. 

I en melding til Nett No i februar fortalte kommunikasjonsrådgiver Vegard Oen Hatten at det er satt inn tiltak og at direktoratet forventer å se virkningene av dem mot sommeren.  

Fiskeridirektorater erkjenner at saksbehandlingstiden i direktoratet tar for lang tid, og sier den skal ned. 

I dag tar det i gjennomsnitt over ni uker å behandle en sak. Målet er å behandle ordinære saker innen fire uker, ifølge svaret.

Må søke fire måneder tidligere
Advokat Ulf H. Sørdal forteller at de ustabile rammevilkårene påvirker sjømatnæringen på flere forskjellige måter. 

– Vi hadde en transaksjon som skulle vært ferdig 6. januar. Vi søkte i slutten av november og fikk ikke svar før i februar. Når den transaksjonen ikke blir gjennomført i januar, så får det konsekvenser for alle de seks rederiene som er involvert. 

For å sikre at de får tillatelser i tide forteller Sørdal at de nå må søke opptil fire måneder tidligere, for å sikre at de får svar. 

– Og fire måneder før vet du ikke om du egentlig trenger søknaden heller. Ja ok, da må vi søke for sikkerhets skyld. Også blir det unødvendig mange søknader, som igjen får en selvforsterkende effekt i et system som ikke virker godt. 

Svekker konkurranseevne og utviklingsmuligheter
Partner i Wiersholm, Erik Staurset Andresen, mener at saksbehandlingstiden er for lang, både for Fiskeridirektoratet og departementet, men også for mattilsynet og hos statsforvalter.

– Manglende avklaringer fører til at det går lenger tid før ny teknologi kan tas i bruk, eller nye lokaliteter som kan bedre biosikkerhetssituasjonen. Så saksbehandlingstiden er absolutt en kjempeutfordring for næringen. Den svekker både konkurranseevne og utviklingsmuligheter. 

Andresen mener det går utover forutsigbarheten til bransjen.

– Og det med forutsigbarhet er veldig viktig for næringen, for den fisken som skal danne driftsgrunnlaget tre år frem i tid, den blir jo gjerne lagt inn i et klekkeri i dag. Hvis fiskeridirektoratet i neste uke eller om et år trekker tilbake en lokalitetsgodkjenning osv. så skaper det utfordringer for bransjen.   

Tydelig oppfordring
Sørdal mener løsningen på problemet ikke ligger i antall saksbehandlere, men hvordan de strukturerer arbeidet. 

– Det handler ikke om at man har for få saksbehandlere, eller at saksbehandlerene ikke er dyktige nok. Det er snakk om evnen til å prioritere og det er snakk om å lage et system som virker. 

Sørdal tror veien dit går gjennom sentralisering av saksbehandlere og ikke desentralisering, som det har vært fokus på de siste årene. 

– Det vi hadde i Bergen det fungerte utmerket, med en seksjonsleder vi kunne snakke med, som tok telefonen og som prioriterte. I dag får vi ikke lov til å snakke med seksjonslederne en gang, så det er ikke rart å forstå at saksbehandlingstiden går opp.