Akvariet i Bergen ble åpnet i 1960. I 65 år har over 23 millioner liter saltvann og sjøvann daglig gått gjennom anlegget for å holde over 400 arter i live. Det gjør at armeringer inne i muren har begynt å ruste.
Da bygget ble kontrollert i 2015, ble det konkludert med at det kun hadde ti år igjen.
Nå er de ti årene gått, og akvariet har fortsatt ikke fått nytt bygg.
Totalpris på minst 2-3 milliarder
I disse dager blir det foretatt en teknisk tilstandsvurdering av bygget. Den skal være klar om noen uker – og kan avgjøre fremtiden for Akvariet. Om rapporten ikke gir akvariet noen ekstra år, øker presset på å realisere det nye prosjektet.
Egentlig skulle arkitekturkonkurransen vært utlyst våren 2025, men det ble ikke noe av. Først må arealet avklares med Bergen kommune og prosjektet få nødvendig finansiering.
Foreløpig har prosjektet et budsjett på 25 millioner kroner til forprosjektet. Totalprisen er estimert til minst 2–3 milliarder kroner.

Skal etablere Bergen som verdens havby
Styret vedtok for seks år siden å flytte Akvariet. Det skal inn i det nye Verdenshavsenteret som skal bygges på det nåværende havneområdet Dokken ved Bergen sentrum fra 2028, når området frigjøres.
Det nye Akvariet skal samlokaliseres med Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet i Verdenshavsenteret. Byggestart er planlagt i 2028, med ferdigstillelse i 2031.
– Dette skal bli havets Media City på steroider. En næringsklynge for havnæringen, sier administrerende direktør Terje Breivik ved Akvariet i Bergen.
Senteret skal samle verdensledende havnæringer og forskningsmiljøer, og gjøre kunnskapen tilgjengelig for publikum.
– Det skal bli et spleiselag, der Havforskningsinstituttet, Universitetet i Bergen, NORCE, og næringslivet, bygger anlegg som alle kan bruke.
Møteplass mellom forskere og næringsliv
Planen er et kontorfellesskap for industri og akademia, test- og forskningsfasiliteter med tilgang til sjø – og et visningssenter der publikum får innblikk i hva havnæringene driver med.
Det vurderes også et konferansehotell i de øverste etasjene.
– Hele Bergen og hele havindustrien, ja, hele verden, vil ha nytte av dette, sier Breivik.
Akvariet i Bergen er i dag på 5.000 kvadratmeter og har ca. 300.000 besøkende i året. Det nye skal være på mellom 15.000 og 20.000 kvadratmeter, som er tre til fire ganger større enn dagens bygg, med mer plass til både dyr og undervisning.
– Vi vet fortsatt altfor lite om havet, og det er helt avgjørende at vi får mer kunnskap. Den beste måten å skape innovasjon på er å legge til rette for møteplasser mellom forskere og næringsliv, sier Breivik.
Samarbeider med Ålesund
I 2024 hadde Akvariet i Bergen inntekter på ca. 50 millioner kroner og 2,1 millioner i overskudd etter skatt.
Akvariet i Ålesund hadde driftsinntekter på 57,7 millioner kroner i 2024, som er nesten åtte millioner kroner mer enn Akvariet i Bergen oppnådde.
Det nye Akvariet skal ikke konkurrere med Atlanterhavsparken i Ålesund, tvert imot.
– Vi har felles mål: Å informere om havet og skape kjærlighet til det, sier Breivik.
Han påpeker at akvariene samarbeider tett og hjelper hverandre med dyrehold.
– Vi ringer hverandre hvis vi har noen problemer. Vi er ikke konkurrenter, men lærer av hverandre.
Usikker finansering
Akvariet drives som en ideell stiftelse, uten eiere som tar utbytte. All inntjening går tilbake til driften.
For å realisere prosjektet trengs ekstern finansiering.
Planen er at Bergen kommune bidrar med tomten, staten dekker byggekostnadene og resten finansieres gjennom private aktører. Men foreløpig er dette kun et ønske.
– Vi håper kommunen kan bidra med tomt, noe som også kan telle som egenkapital. Så må staten og havindustrien bidra, sier Breivik.
25 millioner kroner er allerede hentet inn fra kommunen, bedrifter og fond til forprosjektet. Største givere er Bergen kommune, OBOS, SPV Stiftelsen og Sparebanken Vest. Fem millioner fikk Akvariet fra statsbudsjettet.
Hva det nye akvariet vil koste er fortsatt uklart, men anslagene ligger på minst to til tre milliarder kroner.

Dialog med Bergen kommune
Akvariet ønsker tomten tilnærmet gratis, mens kommunen vil ha noe igjen. Ifølge Breivik pågår dialogen. En mulig løsning er et felles uteområde som både kan brukes av akvariet, skoler og lokalmiljøet.
Parallelt pågår diskusjoner på hvordan prosjektet skal organiseres, blant annet om det skal gjennomføres en arkitekturkonkurranse, eller tildeles en stor entreprenør.
– Dette er et svært og komplekst bygg, med tekniske installasjoner for vannbehandling og dyrehold som krever presisjon og spesialkompetanse. Skal byggingen starte i 2028, må vi komme i gang med prosjektering allerede i år, understreker han.
Treng statsstøtte
For å få midler fra staten må prosjektet inn i statsbudsjettet. Men det er ingen garanti for støtte i 2028.
– Det statsbudsjettet blir ikke vedtatt før desember 2027. Og det er ikke sikkert vi får penger i statsbudsjettet i 2028. Kanskje må vi vente til 2029 eller 2030. Det er jo dette som er litt komplekst, sier Brevik.
Dette øker risikoen for private aktører som går inn tidlig i prosjektet.

Skal kutte energibruken
Dagen bygg har et veldig høyt energiforbruk. Hvor mye, kan Breivik ikke si.
Mange millioner liter vann må pumpes, kjøles og varmes døgnet rundt, tilpasset dyrenes behov.
– Noen trenger ni grader, andre mer eller mindre. Så vi må tenke ut smarte løsninger med naturlig varme og naturlig kjøling, sier direktøren.
Akvariet og Havforskningsinstituttet skal fortsatt dele vannanlegg.
– Det er helt naturlig å samarbeide på infrastruktur, særlig vann. Både sjøvann og ferskvann. Så det gir mening for begge, sier han.
Publisert: 29.05.2025 05:00
Sist oppdatert: 10.12.2025 11:40






