Styreansvaret høyst reelt i Norge

Advokat og partner i Schjødt, Klaus Henrik Wiese-Hansen, presenterte temaet under et arrangement i regi av StyreAkademiet Sunnmøre torsdag.
- Det har vært en betydelig vekst i styreansvarssaker de siste fem-ti årene. Vi ser også at det er en ganske høy suksessrate for saksøkersiden i domstolene, der statistikken hittil tilsier at sjansen er noe større for å bli idømt ansvar enn for å bli frifunnet, sier Wiese-Hansen.
Advokatfirmaet gjennomgikk i 2015 alle rettsaker der styreansvar var påberopt i perioden 2000-2014 (15 år). Det ble avsagt dom i minst 150 rettsaker i denne perioden.
- Vi ser at det er begrensede muligheter for å beskytte seg mot erstatningsansvar som styremedlem.

Personlig og ubegrenset ansvar

Det kan se ut til at domstolene har skjerpet ansvaret for styremedlemmer og daglig leder etter at de «nye» aksjelovene kom i 1997. Basert på trenden hittil ser det også ut til å være grunn til å forvente fortsatt økning i saksanlegg for domstolene.
Styreansvaret er individuelt, og da kan man risikere at styremedlemmer plutselig må sette hele sin formue på spill.
- En styreansvarsforsikring er en billig beskyttelse for dette, sier Wiese-Hansen.
I de sakene som er innrapportert til Lovdata i hele denne perioden, kommer det fram at tingrettene idømte ansvar i 81 prosent av tilfellene og at lagmannsrettene idømte ansvar i 51 prosent av tilfellene. I Høyesterett har det bare vært tre saker, av disse ble to idømt ansvar.

Nesten «alle» kan fremme krav

Både selskapet selv, aksjonærer, långivere, ansatte, kontraktsmotparter, offentlige myndigheter og flere kan fremme krav mot styret og daglig leder.
- Vi ser at i 42 prosent av tilfellene er det kontraktsmotparter til selskapet som gjør dette.
Typisk ansvarsgrunnlag i saker anlagt av medkontrahenter er manglende betaling eller oppfyllelse av kontrakt på selskapets side og der kontraktsmotparter mener at styret eller daglig leder har opptrådt illojalt ved kontraktinngåelse eller underveis. Et annet grunnlag er at de har medvirket til å gi villedende informasjon eller tilbakeholdt informasjon om selskapets økonomiske stilling.

Ansvaret går langt – eksempel fra Måløy

En høyesterettsdom på tampen av fjoråret (Ulvesund Elektro-saken) belyser ansvaret ledelse og styremedlemmer har for å opplyse medkontrahenter om selskapets økonomiske stilling i løpende kontraktsforhold.
Der ble en daglig leder ved et lite skipsverft i Måløy saksøkt av to underleverandører, som hadde gått inn i prosjektet med egen innsats som del av egenkapitalfinansiering i prosjektperioden i forbindelse med bygging av skip. Selskapet måtte melde oppbud like etter at skipene var levert til rederne.

Stor belastning over mange år

Saken endte til slutt i Høyesterett. Der ble daglig leder idømt ansvar for brudd på aksjelovens § 6-14, bl.a. som følge av mangelfull prosjektstyring og mangelfulle regnskaps- og rapporteringsrutiner.
Vedkommende ble altså som daglig leder holdt ansvarlig for at regnskapene i selskapet hadde vært feil, selv om de konkrete feilene i denne saken kanskje ble begått av underordnede i selskapet.
- Saken tok om lag seks år å sluttføre fra konkurstidspunktet, og slike prosesser er en stor belastning for de som blir saksøkt, påpeker Wiese-Hansen.

Hvordan redusere risikoen for å bli stilt ansvarlig

Wiese-Hansen har flere råd til styremedlemmer for å unngå risikoen for å bli stilt til ansvar:
- Overhold alle selskapsrettslige og regnskapsrettslige formalia
- Grundig dokumentasjon, gode styreprotokoller, gode saksframlegg – skriftlighet
- Tilstrekkelig hyppige styremøter, spesielt i vanskelig tider for selskapet
- La alltid økonomi og viktige kontrakter være tema på styremøte
- Unngå styreprotokoller på 1-2 sider med kun saker «til etterretning»
- Vær aktiv, still spørsmål til administrasjonen
- Hvis i tvil, ta dissens i styret om nødvendig – men man må balansere mot å ødelegge for et godt styrearbeid
Dette er forhold som kan redusere risikoen for å bli stilt til ansvar, men Wiese-Hansen anbefaler uansett å tegne styreansvarsforsikring.

Krev styreansvarsdekning og forstå selskapet

- Krev alltid at selskapet tar ut en god styreansvarsdekning før du påtar deg styreverv. Be om nødvendig om å få fremlagt forsikringsbevis. Husk at selv om du også har gjort «alt rett», kan du få uberettigede krav rettet deg, som vil kunne ta fra deg nattesøvnen og henge over deg i lang tid, sier han.
Blant profesjonelle styremedlemmer, særlig i utlandet, er det ikke uvanlig at styret hvert år går til generalforsamlingen og ber om en ansvarsfrikjenning fra dem.
- Generelt vil jeg anbefale ikke å påta seg verv som styremedlem i et selskap med folk du ikke har nødvendig tillit til. I tillegg vil jeg si at det er viktig å forstå selskapene man går inn i styret til og bransjen de opererer i - dette er jo ikke minst viktig for at man skal kunne ha noe å bidra med i styret. I tillegg bør man ikke påta seg et styreverv dersom man ikke har tid og energi til å forvalte styrevervet på en god måte.