Oppdrettstorsk
OPPDRETT: Nofima mener det vil koste mellom 40 og 43 kroner per kilo å oppdrette torsk til slaktevekt, og er usikre på om det er mulig å drive lønnsomhet med så høye kostnader. Foto: Sjurdur Joensen, Nofima
Nytt

Sår tvil om lønnsomheten i torskeoppdrett

De biologiske utfordringene er fjernet, men elleve forskere sår tvil om det er mulig å få lønnsomhet i torskeoppdrett.

15.05.2022

Det kan koste mellom 40 og 43 kroner per kilo rund vekt å oppdrette en torsk til slaktevekt. Er det mulig å få lønnsomhet i torskeoppdrett med slike produksjonskostnader?

– En lønnsom næring forutsetter enten høye priser for villtorsk, eller at aktørene innen torskeoppdrett klarer å skille oppdrettstorsk fra villtorsk, slik at man prismessig kan forsvare produksjonskostnadene, sier markedsforsker Morten Heide i Nofima.

Han har ledet arbeidet med den ferske rapporten, som belyser potensialet til oppdrettstorsken – kvalitet, markedsoppfattelse og økonomi.

God kvalitet
Elleve Nofima-forskere med ulike fagbakgrunn står bak rapporten.

Forskerne konkluderer med at kvaliteten er det ingen store problemer med, og markedet virker å ta godt imot oppdrettstorsken.

I rapporten blir det vist til at økonomisk viktige parametere som slaktevekt, dødelighet og kjønnsmodning er betydelig forbedret, blant annet gjennom avlsprogrammet og bedre kunnskap hos oppdretterne om hold av fisken.

– Lønnsom produksjon krever at man oppnår salgspriser som oppveier kostnadene, slår Morten Heide fast.

Les hele rapporten her

Har blitt tamt «husdyr»
Fem generasjoner oppdrettstorsk er produsert ved Havbruksstasjonen i Tromsø. Sjette generasjon er i ferd med å vokse opp på Senter for marin akvakultur, som Nofima driver på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Det blir vist til at i løpet av fem-seks generasjoner med avl, er torsken blitt et tamt «husdyr», som trives, vokser godt, og ikke lenger rømmer. Torsk av femte generasjon har bedre egenskaper når det gjelder både overlevelse, vekst og atferd enn tilfellet har vært for oppdrettstorsken tidligere.

– Rent biologisk sett er oppdrettstorsken altså klar for kommersiell drift, slår Øyvind Hansen fast. Han leder torskeavlsprogrammet i Nofima.

Rent biologisk sett er oppdrettstorsken altså klar for kommersiell drift
Øyvind Hansen

Helt annen situasjon
Selv om forskerne i dag er usikre på lønnsomheten i torskeoppdrett, ser de betydelig bedre forutsetninger nå, enn da oppdrett av torsk i Norge stoppet helt opp for åtte-ti år siden.

Den siste generasjonen oppdrettstorsk oppnådde en gjennomsnittsvekt på 3,85 kg i løpet av 22-23 måneder. For ti år siden oppnådde man dette bare for en svært liten del av oppdrettstorsken.

– Det trengs mindre fôr enn før, noe som reduserer den største kostnadsposten i oppdretterens regnskap, og det er bedre kunnskap om lysstyring som gjør at man unngår den negative effekten av kjønnsmodning. Dette reduserer den største kostnadsposten i oppdretterens regnskap, sier Ekaterina Nikitina.

Lavere dødelighet
Utviklingen har dessuten gitt oppdretterne av torsk bedre forutsetning for stabil produksjon av fisk over to kilo. Det er denne vektklassen som er best betalt i markedet.

Dødeligheten på oppdrettstorsken synes også å være redusert, noe som forbedrer økonomien. Nofimas siste produksjon hadde en dødelighet på om lag 14 prosent, mens den generelt var betydelig høyere for 10 år siden.

Fakta om studien og forutsetninger i modellen:
  • Oppdrettstorsken var stort sett mellom 3,0 og 5,0 kilo i rund vekt, med en snittvekt på 3,85 kilo.
  • Tap i produksjonen i form av dødelighet var 14 prosent
  • Utbytte fra rund til sløyd uten hode var 63 prosent, og om lag 75 prosent av fisken var i vektklasse 2-4 kilo.
  • Det gikk med 1,24 kilo fôr per kg torsk produsert
  • Settefisken var 117 gram ved utsett og vokste til 3,85 kilo i løpet av 22-23 måneder

Publisert: 15.05.2022 14:00

Sist oppdatert: 14.05.2022 19:47

Mer om