Tøffere kamp om restråstoffet

Under klyngesamlinga for Blue Legasea i Ålesund i går, torsdag 1. februar, presenterte analysesjef Nystøyl i Kontali Analyse i Kristiansund trender i tilgang og anvendelse av marint restråstoff.
- Vi er involvert i et prosjekt sammen med SINTEF Ocean v/Roger Richardsen, som er prosjektleder. Vi har hatt et godt og langvarig samarbeid og gir blant annet ut en årlig rapport, som FHF finansierer og publiserer. Rapporten skal være et verktøy for industrien for å se muligheter og utnytte marint restråstoff bedre, sier Nystøyl.
Andelen restråstoff varierer for kvitfisk, pelagisk, havbruk og skalldyr, som blant annet skyldes om fisk eksporteres hel ut og i hvilken form markedet kjøper hovedproduktet. Størstedelen av makrell går rund, frossen ut for eksempel.
Noe annet som påvirker hva som er tilgjengelig som restståstoff, er at de ulike artene varierer med hensyn på hvor mye rogn, lever, innmat og hode utgjør - av torsk utgjør dette mye i forhold til tilsvarende bestanddeler i laks for eksempel.

Blitt mer kamp om restråstoffet

I sum var det i 2016 ca. 900.000 tonn tilgjengelig restråstoff, tilsvarende 26 prosent av samlet råstoff.
- Tilgjengelig restråstoff har vært stabil de siste ti årene. Dette i motsetning til forrige tiår da tilgangen økte.
Hva er bakgrunnen for dette?
- De viktigste faktorene er at fra 2000-2010 hadde man god økning i sildekvotene. I tillegg voks havbruksnæringa kontinuerlig fram til 2012. Tilgangen på restråstoff fra sild har de siste årene blitt redusert, blant annet på grunn av lavere kvoter. Når det gjelder laks/ørret har tilgangen fra 2012-2017 stagnert de senere årene. Det er dermed blitt en større kamp om restråstoffet.
Litt av utfordringene i forhold til å utnytte restråstoffet, er også sesongsvingningene i fiskeri - slik at man ikke har jevnt tilsig hele året. Dette i motsetning til oppdrett, som gir relativt forutsigbar og jevn tilgang hele året.
Møre og Romsdal er likevel et av de fylkene, sammen med de tre nordligste fylkene, som har god tilgang på restråstoff, sammenlignet med andre fylker.

Potensial for å utnytte mer

Hva ligger av potensial som ikke er utnyttet ?
- Innenfor pelagisk går det ingenting til spille, det går til mjøl og olje. Når det gjelder kvitfisk og skalldyr, er det et stort potensial for å utnytte mer, og her er det fremdeles muligheter som ligger i havfiskeflåten. Hode og slo blir i stor grad kastet overbord. På grunn av mer kamp om restråstoffet, tar havfiskeflåten nå flere og flere initiativ til å ta vare på restråstoffet ombord, det ser man spesielt på nybygg, sier Nystøyl.

Om Blue Legasea

På agendaen forøvrig under Blue Legasea-samlingen, stod foredrag om forskning på Omega 3, funksjonell mat basert på marine råstoffer, fremstilling av marine peptider, restråstoff som ingrediens og smakskomponent til det globale matvaremarkedet og operasjonalisering av FNS bærekraftmål i marin sektor.
Visjonen til Blue Legasea er at Norge skal være en foregangsnasjon innen bærekraftige marine ingredienser til det globale helse- og ernæringsmarkedet.
Klyngeprosjektet Blue Legasea skal utvikle biomarin næring gjennom sammenhengende, komplementære og markedsdrevne verdikjeder. Gjennom samarbeid, kompetanseutvikling, innovasjon og internasjonalisering søker partnerne å styrke konkurransekraft og lønnsomhet i alle ledd av den biomarine verdikjeden. Prosjektet skal også drive aktiv omdømmebygging for marin ingrediensindustri.
Klynga består av 37 partnere fra hele den marine verdikjeda, fra fangst til ferdig produkt.