Utvikler tang og tare til ei ny næring

Det sier prosjektleder Annelise Chapman. Fokus i Promac-prosjektet er hvordan man kan bruke makroalger – som tang og tare - til menneskemat eller dyrefor (ikke fisk).
- Vi må bruke havet for matproduksjon i framtida, og det skjer nå en utvikling av en helt ny næring i Norge. Tang og tare kan tilfredsstille et stort matbehov i framtida. Det tar også opp Co2, er klimapositivt og beslaglegger ikke landbruksareal. I framtida vil man integrere dette i havbruk og dyrke fram tang og tare, sier Chapman.

Rekordstort prosjekt

Dette er et kjempestort prosjekt for Møreforsking, og det er de som har prosjektledelsen. Prosjektet er finansiert av Norges Forskningsråd med 35 millioner kroner og går over fire år. I tillegg har de fått to millioner kroner fra Sparebanken Møre. Nå er det tre år igjen av prosjektet, og ca. 40 forskere fra Norge, Island, Frankrike og Sverige er involvert.
I morgen, tirsdag 8. mars, inviterer Promac til åpen dag og konferanse med tittelen "Er tare morgendagens bærekraftige supermat?". Konferansen avholdes på Britannia Hotell i Trondheim.
- Vi er stolt og heldige fordi vi har med oss et veldig kompetent forskerteam fra hele Europa. Vi opplever også stor interesse fra næringslivet , og har med flere sentrale industripartnere i prosjektet, sier Chapman.

Bruk av tang og tare

Det er flere aktører som nå begynner med dyrking i Norge, men man er fortsatt i en tidlig fase og i liten skala.
- Vi har hatt tradisjon for å høste tang og tare, og da er det alginatet som blir utnyttet. I dag brukes det blant annet i tilsetningsstoff i mat og i medisinsk sammenheng, f.eks. som kapsler til piller.
I Norge er det få aktører som selger tang og tare som mat. The Northern Company importerer fremdeles råstoff fra Island. Utenom Asia, der kommersiell tangproduksjon har lang tradisjon, er det i Vesten bl.a. Canada, Irland, Skottland, Frankrike og Island som utnytter råstoffet.
- I Europa blir fremdeles mye villhøstet, og det er bare en mindre andel som blir dyrket fram, sier Chapman.

Prosjektet

I Promac-prosjektet handler det om hvordan man kan prosessere og foredle makroalger.
- Man vil ta ut råstoffet fra et dyrkingsanlegg. Høstetid og hvor du høster, vil påvirke innholdet i råstoffet. Alger består blant annet av protein, mineraler, vitaminer og lipider. Utfordringen er høyt vanninnhold, 90 prosent, og vi ser på hvordan avvanne, tørke og dermed stabilisere det på en energieffektiv måte, sier Chapman.
Kan man for eksempel erstatte soya i dyrefor med protein fra havet, er det interessant. Soya krever blant annet store landareal.

Kommersiell dyrking i Norge

Det er to tarearter og en rødalge som er mest aktuelle for kommersiell dyrking i Norge – det er sukkertare, butare og søl.
- De kan også inneholde ting vi ikke ønsker. Prosjektet handler om å få konsentrert ut de helsefremmende ingrediensene og få vekk uheldige og skadelige ingredienser. Det kan være tungmetaller, bakteriell forurensing og for mye jod, forklarer hun.

Tørking

Man ser også på hvordan man kan vaske, tørke og sterilisere råstoffet. Energieffektiv prosessering er tittelen på prosjektet.
- Tørking er spesielt krevende, og vi ser på hvordan vi skal kunne benytte oss av allerede tilgjengelig energi. Vi jobber derfor sammen med Tafjord Kraftvarme og som har overskuddsvarme, sier Chapman.
Prosjektet med et energianlegg er på tegnebrettet og i en tidlig fase.
- Vi utreder nå energibruk, infrastruktur osv. Et prosjekt kan brukes som modell også for andre industrianlegg som har overskuddsenergi, som anlegget på Aukra blant annet.

Utvikle ny næring

Livsløpsanalyse og verdikjede er en viktig del av prosjektet. Dette blir også ledet av Møreforskning. Til sammen er det seks forskere i Ålesund og to i Molde som jobber med prosjektet.
- Det er veldig mange av oss som jobber på et konsentrert område, eksempelvis når det gjelder smakstilsetning og hvordan ekstrahere protein på en god måte. Men vi har også som målsetning å se på hele verdikjeden og slik at det kan bli en hel næring av dette. Da ser vi på hva det vil koste i form av miljøbelastning og penger å utvinne råstoffet til et sluttprodukt.

Industripartnere

Store industripartnere i prosjektet er blant annet Tafjord Kraftvarme, Firmenich, Orkla Foods, Felleskjøpet Fôrutvikling, men det er også med mindre aktører som er involvert.
- Vi trenger all slags innovasjon for å utvikle en ny næring, og vi må følge mangfoldet. Da trenger vi mange nisjer og mange små aktører som begynner bredt for at dette kan utvikles videre. Det som er spådd i forhold til forventet omsetning av tang og tare, er store tall. Men veien dit vil altså være mangfoldig.
Det skjer allerede mye på området, både innen bedrifter og forskningsinstitusjoner.
- Det er mange prosjekt som foregår rundt omkring. Vi i har allerede begynt å få spin-off i forhold til Promac-prosjektet, påpeker hun.

Om tre år

Chapman regner med at de vil om tre år vite mer om hvilke produkt som er lavthengende frukt og som kan kommersialiseres i første trinn. Kanskje har de også en plan for infrastruktur og tørking hos Tafjord Kraftvarme.
- Jeg tror også at det da vil finnes mange flere kommersielle aktører, selv om det vil være nisjeprodukt og ikke nødvendigvis fullskala-produksjon. Jeg håper også at tang og tare ikke vil være helt ukjent for folk, og at folk da vet at det kan spises, forbedre smaken, og at det er sunt. Kanskje er det blitt vanlig å se det i butikkhyllene, og forhåpentligvis er det produsert i Norge, sier hun.