– Vi må ha en felles løsning i alle havnene, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten
som kan gjøre havnene i stand til å levere landstrøm til de 11 hurtigruteskipene.
To av de 34 anløpsstedene langs kysten, Trondheim og Bergen, fikk henholdsvis 5 og 6,7 millioner kroner til å gjøre hurtigruteskipene i stand til å slå av motorene mens de ligger til kai.
– Vi i Hurtigruten er veldig glade for at det bevilges penger til landstrømanlegg. Det er et av flere viktige tiltak for å få ned klimagassutslippene og bedre luftkvaliteten i byene. Men når det bevilges så mye penger til landstrøm i så mange havner, er det viktig at det ikke bare settes i gang utbygging langs hele kysten uten at det finnes en gjennomtenkt og felles strategi for valg av løsning, sier Ege.
Med forskjellige løsninger blir løsningen dyrere, og dyrebar tid kan gå tapt ved opp- og frakobling, mener han.
Les også:
– Hvert minutt som går med til oppkobling og logistikk, er et ekstra minutt med forurensende utslipp, sier Ege.
På fire hurtigruteskip, Kong Harald, Polarlys, Nordkapp og , er de nesten ferdige med å klargjøre for å koble skipene til landstrøm. Men nå er sluttføringen av arbeidet satt på vent.
– Det gjenstår arbeid med blant annet kabler, tavler og koblingen i skutesiden. Det arbeidet kan vi ikke gjøre ferdig før vi vet hva slags løsning som blir bygget på land, og at vi møter den samme løsningen i alle havnene, sier Ege.
– Uansett hva vi skal gjøre med resten av flåten, kan vi ikke ta noen avgjørelser før det er valgt en universalløsning på land. Å velge en felles ulike løsninger i ulike havner er dårlig for miljøet, dårlig for havnene og dårlig for oss.
Det finnes nemlig forskjellige løsninger på markedet, og Enova stiller ingen krav til at det skal være samme tilkobling ved de forskjellige anleggene.
– Så lenge standarden følges (se fakta), er det opp til havnene hvilket tilleggsutstyr, som hurtigkoblinger, de eventuelt bygger på i tillegg til standardleveransen. Så vil jeg nok i det lengste tro at havnene som skal bygge anlegg på hurtigrutekaiene, vil koordinere tekniske løsninger opp mot Hurtigrutens behov, sier kommunikasjonsrådgiver Daniel Milford Flathagen i Enova.
Landstrømstandardene har en viss grad av spesifisering av plugger, men pluggene er ikke er fullspesifisert for alle fartøystyper per i dag, opplyser han.
– Vi stiller enkelt og greit krav til at anleggene skal være i henhold til standard, og så regner vi med at aktørene finner gode løsninger innenfor dette.
– Landstrømstandarden handler om kvaliteten på strømmen, spenningen, og frekvensen, kontakten og den typen ting. Men den regulerer ikke automatikken rundt inn og utkopling– grensesnittet mot båten, sier shipping-rådgiver Sigurd Enge i organisasjonen.
Han opplyser at Bellona lenge har påpekt at det trengs noen som har overordnet ansvar for koordineringen mellom havnene.
Enge mener samferdselsministeren bør se på dette som sitt ansvar og eventuelt delegere det videre, og at Enova også har et ansvar for at deres bevilgninger stiller krav til kompatibilitet med andre anlegg, spesielt i maritim sektor.
– Hurtigruten er et godt eksempel. De kan ikke ha plugger i hytt og pine – de må ha én enkel løsning som er rask, trygg og krever minst mulig manuell håndtering.
– Vi har Vegvesenet som koordinerer vegtrafikk. Kanskje vi må ha et landstrømvesen for en periode.
Hurtigruten støtter Bellona i saken.
– Vi vil gjerne ha en nasjonal strategi som fjerner den usikkerheten vi opplever rundt dette, sier Ege.
som kan gjøre havnene i stand til å levere landstrøm til de 11 hurtigruteskipene.
To av de 34 anløpsstedene langs kysten, Trondheim og Bergen, fikk henholdsvis 5 og 6,7 millioner kroner til å gjøre hurtigruteskipene i stand til å slå av motorene mens de ligger til kai.
– Vi i Hurtigruten er veldig glade for at det bevilges penger til landstrømanlegg. Det er et av flere viktige tiltak for å få ned klimagassutslippene og bedre luftkvaliteten i byene. Men når det bevilges så mye penger til landstrøm i så mange havner, er det viktig at det ikke bare settes i gang utbygging langs hele kysten uten at det finnes en gjennomtenkt og felles strategi for valg av løsning, sier Ege.
Satt på vent
Han etterlyser en standard for hvilken type anlegg, tekniske løsninger og tilkoblinger som blir valgt, som sikrer at skip enkelt kan bruke det samme utstyret fra havn til havn.Med forskjellige løsninger blir løsningen dyrere, og dyrebar tid kan gå tapt ved opp- og frakobling, mener han.
Les også:
– Hvert minutt som går med til oppkobling og logistikk, er et ekstra minutt med forurensende utslipp, sier Ege.
På fire hurtigruteskip, Kong Harald, Polarlys, Nordkapp og , er de nesten ferdige med å klargjøre for å koble skipene til landstrøm. Men nå er sluttføringen av arbeidet satt på vent.
– Det gjenstår arbeid med blant annet kabler, tavler og koblingen i skutesiden. Det arbeidet kan vi ikke gjøre ferdig før vi vet hva slags løsning som blir bygget på land, og at vi møter den samme løsningen i alle havnene, sier Ege.
Ingen krav til felles løsning
Også beslutningen en eventuell videre utbygging på de resterende skipene er satt på vent.– Uansett hva vi skal gjøre med resten av flåten, kan vi ikke ta noen avgjørelser før det er valgt en universalløsning på land. Å velge en felles ulike løsninger i ulike havner er dårlig for miljøet, dårlig for havnene og dårlig for oss.
Det finnes nemlig forskjellige løsninger på markedet, og Enova stiller ingen krav til at det skal være samme tilkobling ved de forskjellige anleggene.
– Så lenge standarden følges (se fakta), er det opp til havnene hvilket tilleggsutstyr, som hurtigkoblinger, de eventuelt bygger på i tillegg til standardleveransen. Så vil jeg nok i det lengste tro at havnene som skal bygge anlegg på hurtigrutekaiene, vil koordinere tekniske løsninger opp mot Hurtigrutens behov, sier kommunikasjonsrådgiver Daniel Milford Flathagen i Enova.
Landstrømstandardene har en viss grad av spesifisering av plugger, men pluggene er ikke er fullspesifisert for alle fartøystyper per i dag, opplyser han.
– Vi stiller enkelt og greit krav til at anleggene skal være i henhold til standard, og så regner vi med at aktørene finner gode løsninger innenfor dette.
– Kan ikke ha plugger i hytt og pine
Miljøorganisasjonen Bellona mener man ikke kan stole på at det skjera.– Landstrømstandarden handler om kvaliteten på strømmen, spenningen, og frekvensen, kontakten og den typen ting. Men den regulerer ikke automatikken rundt inn og utkopling– grensesnittet mot båten, sier shipping-rådgiver Sigurd Enge i organisasjonen.
Han opplyser at Bellona lenge har påpekt at det trengs noen som har overordnet ansvar for koordineringen mellom havnene.
Enge mener samferdselsministeren bør se på dette som sitt ansvar og eventuelt delegere det videre, og at Enova også har et ansvar for at deres bevilgninger stiller krav til kompatibilitet med andre anlegg, spesielt i maritim sektor.
– Hurtigruten er et godt eksempel. De kan ikke ha plugger i hytt og pine – de må ha én enkel løsning som er rask, trygg og krever minst mulig manuell håndtering.
– Kaster penger ut vinduet
Enge frykter vi hiver skattepenger ut vinduet, om det ikke kommer på plass en overordnet koordinering.– Vi har Vegvesenet som koordinerer vegtrafikk. Kanskje vi må ha et landstrømvesen for en periode.
Hurtigruten støtter Bellona i saken.
– Vi vil gjerne ha en nasjonal strategi som fjerner den usikkerheten vi opplever rundt dette, sier Ege.
Det er viktig at det ikke bare settes i gang utbygging langs hele kysten uten at det finnes en gjennomtenkt og felles strategi for valg av løsning
Publisert: 21.12.2016 09:05
Sist oppdatert: 10.02.2021 14:04
